Biografi - Biography

Husmann.
Født omkring 1618 på Kinnestad, Setskog, Høland (AK).

Levde fra 1655 til 1670 på Graverholt, Kinnestad, Setskog, Høland (AK).
    I 1689 begjærte Sifuers sønn, Ole Graverholt, tingvitne om plassen han bodde på. Det ble da vitnet at det året Hannibalsfeiden endtes (1645) lot Ole Graverholts far, Sifuer Lauritsen, felle en bråte på Graverholt, hvor han siden bygde og bodde i 30 år. Det oppgis at gården aldri har gitt egen skatt, men har skattet under Kinnestad. Videre at det var Sifuers far, Laurits Lauritsen, som først kjøpte Kinnestad, og at den siden har fulgt hans ætt. Laurits nevnes som bruker på Kinnestad fra 1604 og fremdeles i 1654.

    Sifuer ble skattlagt som husmann på Graverholt fra 1655.

"

Graverholt. Foto: Widerøe.

    Gård nr. 155, Graverholt (ca. 170 m.o.h.), ligger vest for Gravervik, den vestlige av Fleskevannets (222 m.o.h.) to nordlige viker, og grenser til den nordre del av Gåsviken.
    Gårdsnavnet, opprinnelig «Grafarholt», er ifølge Rygh satt sammen av graf, genitiv av «grof» [åpen o] og «holt», og det er foreslått at navnet kan komme av stedets beliggenhet nær noen dyregraver som angivelig skulle finnes ved Fleskevannet. Disse dyregravene er ikke registrert. Gårdsnavnet skrives Graffuerholt i 1666 og Graverholt i 1723.

    Graverholt var den gården som lå nærmest svenskegrensen av gårdene på Setskog. Den lå dermed sentralt til når det gjaldt ferdsel til og fra bygdene i Sverige, noe som ikke alltid var en fordel i de urolige tidene på 16- og 1700-tallet.
    I 1659 var Graverholt en av flere gårder i Setskog som led under angrep fra Sverige, men i motsetning til de dramatiske plyndringene på Kinnestad, Gåsviken, Bolstad og Hverven, hvor bønder måtte bøte med livet, gikk ingen liv tapt på Graverholt.
    Det ble fortalt i 1670 at all formue «var bort Røffuet». Men svenskene angrep flere ganger i løpet av 16- og 1700- tallet.
    Sommeren 1679 måtte folkene på Graverholt, i likhet med bøndene på 8 andre gårdsbruk i Setskog, forlate gården da fienden angrep Høland. De fortvilte bøndene søkte om skattefritak på grunn av tapet de led ved å legge gårdene sine øde.
    01.10.1716 ble det holdt et ekstraordinært ting i Høland hvor bøndene oppga hvor mye skade de var blitt påført av svenskenes brannskatting og plyndring, da de på nytt «Marcherte i giennem sognet». Brukeren Siver Graverholt oppga skade for 10 Rdl.

"

Kontribusjon 1655. Nedre Romerike, Høland prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 228, legg 5, litra I, bilde 13).

    Graverholt er nevnt første gang i 1655. Da skattet husmannen «Siffr Graffrholdt»» ½ Dr av plassen. Etter vitneutsagnet nevnt ovenfor, var det sønnen Sifuer på Kinnestad som på ny ryddet gården i utmarken. Men Graverholt kan ha vært bosatt også før svartedauen. I så fall kan gården ha vært blant de første som ble lagt øde etter svartedauen, for så å bli utmarkseng under Kinnestad. I 1666 omtales Graverholt som et rydningssted under Kinnestad, med en skyld på 2½ lispund.

    I matrikkelen fra 1661 står det at Kinnestad hadde skog både til sagtømmer og gårdsfornødenhet. Graverholt hadde ifølge matrikkelen i 1666 skog til husbruk. I 1723 ble Kinnestad med det underliggende Graverholts skog, taksert til 5 lispund. Også nå er dyrehold og utsæd oppgitt sammen med Kinnestad. I 1864 ble det anslått at det i skogen årlig kunne utvirkes 36 tylfter sagtømmer tilsammen, til en verdi av 144 Spd.
    Tallene for 1701 er hentet fra manntallet dette året, og gjelder kun menn, så vi bør legge til for sannsynlige koner og døtre. Tallene fra 1762 er hentet fra ekstraskatten dette året, og gjelder alle personer over 12 år. Barn under denne alderen er da ikke medregnet. Det går altså et kvalitativt skille når det gjelder kildene før og etter 1801. Graverholts beboere ble i 1701 regnet som husmannsfolk under Kinnestad, og er derfor oppført som husmannsfolk også her.
    I 1762 er plassen Steinby medregnet. På Steinby bodde det i tillegg 2 andre dette året. Den ene var Erik Olsen, en bergarbeider, som i ekstraskattelisten blir beskrevet som «en frisk Karl fra Sverige», men han hadde så «grøv vankunnighed» i kristendom at han ikke var i menigheten. Den andre var Kirsti Engebretsdatter, antagelig svenskens kone. I 1801 regnes Graverholts brukere som bondefolk, og i tillegg til plassen Steinby, var også plassen Sløra nå bebodd.
    I 1819 lå Graverholt fortsatt under Kinnestad, og hadde da en skyld på 4 lispund tunge. Det har hørt tre plasser under Graverholt: Steinby, Sløra og Gran. Alle tre plassene ble egne bruk i 1864, men alle er i dag nedlagt.

    Sifuer hadde følgende barn (minst):
Ca. 1645: Knut, tjenestedreng på Bunes i Setskog i 1664, levde i 1670.
Ca. 1653: Ole, overtok bruket, gift med Anne Torstensdatter, levde på Graverholt i 1715.
Ca. 1658: Tollef.

    I fogdenes manntall og det første prestemanntallet fra 1664 føres Siffuer Graffuerholt, 46 Aar, som husmand under Kinnestad.

"

Prestenes 2. manntall i 1666: 3.2 Høland prestegjeld, Kinnestad, folio 81

    I det andre prestemanntallet fra 1666 føres «Num: 53 Kinnistad» som halvgård med en skyld på 15 lispund og «Num 82 Grauerholt» separat som ødegård uten skyld.

  «Gaarder»:
    «Num: 53 Kinnistad, skyld 3 fgr Tunge»
  «Opsidderne»:
    Niels Larßøn - 40 Aar, med sønnen Steffen - 5 Aar,
    Anders Rasmußøn - 41 Aar, med sønnen Rasmus - 6 Aar,
    Anders Olufsøn - 29 Aar, med sønnen Olluff - 3 Aar og
    Enken Karen,
      hver bruger ¼part».
    I fogdenes manntall og det første prestemanntallen i 1664 føres også som deres
  «Sønner»:
    Hagen Nielsen - soldat - 18 Aar og Børger Larsen - 13 Aar.
  «Tienstedrenge»:
    Anders Olsen - 13 Aar og Suend Olsen - 16 Aar.

    Niels som har ¼ av Kinnestad i 1664 er bror til Sifuer. Anders Rasmussen og Anders Oluffsen er hans svogre og «Enken Karen» enke etter Sifuers bror Ole.

"

Prestenes 2. manntall i 1666: 3.2 Høland prestegjeld, Graverholt, folio 85

  «Gaarder:
    Num: 82: Grauerholt - 0.
  Opsiddere:
    Syffuert Larßøn - 40 Aar [Antagelig feilskrift for 46 år].
  Deris Sønner:
    Olluff Syffuertßøn - 11 Aar.
    Tholluff Syffuertz: - 6 Aar».

    Syver oppgis her kun å være 40 år gammel, noe som nok er feillesning av 6-tallet i de tidligere manntallene:

    Matrikkelen etter reskript 23.01.1665 for Nedre Romerike fogderi, 1666, viser:

"

Matrikkel etter reskript 23.1.1665. Nr. 8: Nedre Romerike fogderi, 1666, Høland prestegjeld, ødegårder, folio 376a.

«Grafuerholt Under Kinnestad - ½ færdh:
    Bønderne paa Kinnestad eiger det Selff.
Haffe schoug till Huusbehoff.
Saar
    Hafre - 1½ tn. [tønne].
Føder
    Kiør - 2.
    Ungfehe - 2.
    Hæster - 1.
Satt for Aarlig Tiende
    Hafre - 1 qtr. [kvart]
    Oest - 4 mark(?)
Kongl: Ma: Aarlig wisse Rettighed
    Wisøer - 4 alb:».

    I 1670 ble Siver Graverholt, sammen med flere setskoginger, stevnet for 7 Rdl. av enken Jøran Hønsi i Sørum. Sønnen Knut møtte i retten for faren, og forklarte at tobakken som Siver i 1659 fikk for å selge videre, hadde den svenske fienden røvet sammen med all den øvrige formue i samme år. Siver ble dermed frikjent for gjeldskravet.

"

Tiendemanntall 1677. Nedre Romerike fogderi, Høland prestegjeld (Stiftamtstueregnskap, Akershus stiftamt 1666-77, eske 133, legg 2, litra L, bilde 15).

    Ifølge tiendemanntallet fra 1677 ble brukerne på Kinnestad og Graverholt sammen med andre gårder på Setskogen fritatt for skatt dette året. Intet hadde blitt sådd som følge av krigen:
    «Jndted Saaed formedelst af Fienden er Blefuen derfra Jaget oc fordrifwen».

    Ingen bruker nevnes på Graverholt nå eller i fogderegnskapet fra 1678.

    Det er trolig at Sifuer nå er død.

    I 1681 ble hans sønn. Ole, sammen med Torbjørn Åmot, Gulbrand Bliksrud, Halvor Torbjørnsen Sæter, Peder Torbjørnsen, Mads Torstensen Nes, Anders Gukil og Bård Bårdsen, tiltalt og bøtelagt med 3 Rdl. for å ha «confererit» med fienden i krigstid. Grense-«inspecteuren» krevde erstatning for de mange reiser og bekostninger som dette hadde forårsaket for ham. 1