Ole Sifuersen Graverholt
1653?-(..1720)
Husmann.
ff
Laurits Lauritsen Kinnestad. Gårdbruker. |
|||
f
Sifuer Lauritsen Graverholt. Født omkring 1618 på Kinnestad, Setskog, Høland (AK). Husmann. |
|||
Ole Sifuersen Graverholt. Født omkring 1653. Død før 1720 på Graverholt, Kinnestad, Setskog, Høland (AK). Husmann. |
|||
Gift |
Anne Torstensdatter.
Født omkring 1656.
Død 1720 på Graverholt, Kinnestad, Setskog, Høland (AK). Begravet 01.06.1720 på Setskog, Høland (AK). 1 |
||
Syver Olsen Graverholt.
Husmann.
Født omkring 1682 på Graverholt, Kinnestad, Setskog, Høland (AK). Død 1758 på Ruud Nedre, Trøgstad (ØF). Begravet 15.03.1758 i Trøgstad (ØF). 2 |
Husmann.
Født omkring 1653.
Død før 1720 på Graverholt, Kinnestad, Setskog, Høland (AK).
Levde fra 1664 til 1715 på Graverholt, Kinnestad, Setskog, Høland (AK).
Graverholt hørte lenge under Kinnestad, og i matrikkelen 1666 opplyses det at
bøndene på Kinnestad selv var eiere. I 1701 ble Graverholt ført opp som husmannsplass
under Kinnestad, men var nok allerede da, i hvert fall i praksis, et selvstendig bruk, med
brukeren selv som eier.
Ved manntallet i 1664-66 er Ole 11 år og bor hjemme hos sin far på Graverholt under Kinnestad. Han overtok senere bruket etter faren.
Ole begjærte i 1689 tingvitne om plassen han bodde på. Det ble da vitnet at det året Hannibalsfeiden endtes (1645) lot Ole Graverholts far, Sifuer Lauritsen, felle en bråte på Graverholt, hvor han siden bygde og bodde i 30 år. Det oppgis at gården aldri har gitt egen skatt, men har skattet under Kinnestad. Videre at det var Sifuers far, Laurits Lauritsen, som først kjøpte Kinnestad, og at den siden har fulgt hans ætt:
" |
Nedre Romerike - Tingbok nr. 20 (1689-90), folio 10. |
" |
Fogderegnskap Nedre Romerike 1678. Odelsskatt og leilendingsskatt. For Nedre Romerike oppføres kun odel og pantegods som bonden eier i andre gårder. |
" |
Fogderegnskap Nedre Romerike 1678 - Leilendingsskatt - Setskog, Høland - Bilde 54. |
" |
Fogderegnskapet Nedre Romerike 1678. I tillegg til leilendingsskatt og eventuell odelsskatt, omfattet beskatningen «Viisse indkomst» inntegnet i kongens jordebok, engearbeidspenger, proviantskatt (smør og kjøtt), proviantskatt (bygg) og høyskatt. |
I 1681 ble Ole, sammen med Torbjørn Åmot, Gulbrand Bliksrud, Halvor Torbjørnsen Sæter, Peder Torbjørnsen, Mads Torstensen Nes, Anders Gukil og Bård Bårdsen, tiltalt og bøtelagt med 3 Rdl. for å ha «confererit» med fienden i krigstid. Grense-«inspecteuren» krevde erstatning for de mange reiser og bekostninger som dette hadde forårsaket for ham. Ole Siversen hadde nok ikke problemer med å betale for seg. Han satt meget godt i det, og var en holden mann.
" |
Panteregister til Nedre Romerikes pantebok nr. 1, folio 69b. |
23.02.1704 ga Ole så 7 lispund av Saltstroken i hjemmegave til datteren Anfri og solgte samtidig 7 lispund til hennes mann, Brynte Andersen.
" |
Panteregister til Nedre Romerikes pantebok nr. 1, folio 69b. |
" |
Manntallet i 1701: 1.5 Nedre Romerike fogderi, Hølands Præstegield, Kinnestad (folio 199) og Graverholt (folio 220). |
I 1711 ble det så inndrevet en ekstraordinær skatt, kalt «Skoskatten».
" |
Høland sogn, Nedre Romerike fogderi - Ekstraskatt 1711. |
" |
Høland sogn, Nedre Romerike fogderi, Kinnestad og Graverholt - Ekstraskatt 1711. |
05.07.1713 ga Ole også 7 lispund i Saltstroken til sin andre datter, Kirsten, samtidig som han solgte 7 lispund til hennes mann, Lars Christophersen.
" |
Panteregister til Nedre Romerikes pantebok nr. 2, folio 61b. |
I 1715 ga Ole gården Graverholt til sønnen Syver Olsen og hans hustru Ragnhild
Andersdatter. Det ble da stadfestet at Graverholt var Oles rette odel, «idet han det langt over
hevdstid har posideret». Sønnen Syver fikk Graverholt som vederlag dette året fordi Oles fire
døtre hadde fått 7 lispund tunge hver i gården Saltstroken i Høland, mens Syver «ei har
bekommet noe».
Dette er i overensstemmelse med inneholdet i brevet som gjengis i sønnens biografi.
Jeg finner dette imidlertid noe eiendommelig, da det jeg har funnet er at han ga 7 lispund til
hver av søstrene Anfri og Kirsten samt solgte 7 lispund til hver av deres ektemenn. Jeg tror
derfor at de har mottatt parter i andre gårder, da denne gårdens samlede skyld var 1
skippund 8 lispund tunge.
01.10.1716 ble det holdt et ekstraordinært ting i Høland, hvor bøndene oppga hvor mye skade de var blitt påført av «fienden Som Marcherte i giennem sognet». I de siste årene av Den store Nordiske krig (1709-1720), ble hele området av Smålenene og Romerike øst for Glomma nemlig brannskattet og plyndret av fiendtlige styrker.
" |
Tingbok Nedre Romerike nr. 35, 1714-18, folio 159b. |
I 1718 søkte oppsitterne på Åmot, Fagermoen, Bunes, Hverven, Kinnestad, Kaldaker, Gåsviken, Bolstad, Kolstad, Skjeggenes, Flåtukken, Stakabu og Digernes, samt Moseby, Snarholt, Halsnes og Holmbro i Høland, igjen om skattefritak. De hadde både forleden vinter såvel som denne vinteren, etter «den høye øvrighets ordre», måttet flytte fra hus og hjem, og eide nå ingenting å betale skatt med.
Jeg har ikke funnet når Ole døde. Kirkebøkene for Høland begynner først i
begynnelsen av 1719, så det er trolig at han døde før 1720.
3