Maren Thostensdatter Østanes
-1691?
Maren Thostensdatter Østanes. Død omkring 1691 på Østanes Nedre, Fet (AK). |
|||
Gift |
Povel Søfrensen Østanes Nedre.
Skomaker.
Født omkring 1608. Død omkring 1673 på Østanes Nedre, Fet (AK). |
||
Sidsel Povelsdatter Østanes Nedre. |
Død omkring 1691 på Østanes Nedre, Fet (AK).
Levde 1626.
Levde 1652 på Østanes Nedre, Fet (AK).
Marens datter, Sidsel var gift med Otter Amundsen Falla. I bind 3 av bygdehistorien
for Fet (side 300) oppgis det feilaktig at han var gift med Anne, en av hennes andre døtre. I
bind 5 er dette er korrigert, noe som også fremgår klart av skiftet etter Maren i 1691.
Povel og Maren hadde følgende barn (minst):
Ca. 1641: Maren, død på Råsåk i 1719, 78 år gammel.
Ca. 1646: Søfren, 18 år i 1664, gift med Rønnaug Gudmundsdatter fra Ramstad i
Rælingen,
død i 1690.
Ca. 1652: Thosten, 12 år i 1664, død i 1708.
Ca. 1659: Jens, død ung.
Ca. 1662: Christen, ugift, død senest i 1690.
Sidsel, gift med Otter Amundsen Falla, på Falla i 1696.
Anne, gift med Thorbjørn Olsen Støvin, på Støvin i 1691.
Ca. 1658: Mette, gift medThorbjørn, på Østanes i 1691.
Fødselsårene til døtrene er ikke kjent, men de var sannsynligvis alle født i 1640-50 årene.
I 1674 var Povel død. Hans enke og barn betalte ingen skatt da gården var en Dragon frigård.
" |
Leilendingskatt 1674. Nedre Romerike fogderi, Fet prestegjeld (Stiftamtstueregnskap, Akershus stiftamt 1666-77, eske 99, legg 4, litra SS, bilde 52). |
" |
Fogderegnskap Nedre Romerike 1678. Odelsskatt og leilendingsskatt. For Nedre Romerike oppføres kun odel og pantegods som bonden eier i andre gårder. |
" |
Fogderegnskap Nedre Romerike 1678 - Odelsskatt - Feedt - Bilde 91. |
" |
Fogderegnskap Nedre Romerike 1678 - Leilendingsskatt - Feedt - Bilde 72. |
" |
Fogderegnskapet Nedre Romerike 1678. I tillegg til leilendingsskatt og eventuell odelsskatt, omfattet beskatningen «Viisse indkomst» inntegnet i kongens jordebok, engearbeidspenger, proviantskatt (smør og kjøtt), proviantskatt (bygg) og høyskatt. |
Det ble avholdt skifte etter Maren og to av hennes sønner 04.07.1691:
" |
Skifteprotokoll Nedre Romerike nr. 1, 1680-95, folio 157b. |
" |
Skifteprotokoll Nedre Romerike nr. 1, 1680-95, folio 160b. |
Skiftet etter Maren viser forøvrig leveforhold som ikke skilte seg fra det bønder flest hadde på den tiden. Hun og familien bodde i et vanlig hus med en stue og en kove, og de hadde almindelig innbo og utstyr. Kanskje hadde de noen flere gode dyner og puter enn vanlig. Men de hadde verken sølv eller andre verdigjenstander, som fantes i noen rike skifter fra denne tiden. Det som utmerket seg ved skiftet, var at det var mange huder og skinn, og det ble registrert en skohammer og tang. Sannsynligvis hadde Povel virket som skomaker også etter at han kom til Østanes. Kanskje hadde en sønn fortsatt handverket, siden de fortsatt hadde huder, rundt tyve år etter at Povel døde. Verdien av det registrerte løsøret (innbo, redskaper, dyr) var 111½ Rdl., og dette var noe mer enn verdien i et gjennomsnittsskifte sent på 1600-tallet.
Sønnen Thosten flyttet til Christiania og fikk borgerskap, men var nok mye på
Østanes, der han drev gårdens sager. Disse overtok han i 1685 etter byborgerne Lars
Kristensen og Nils Jensen. Ved de nye sagprivilegiene fra 1688 fikk han fortsatt kvantum for
alle de tre sagene på Østanes. Han kjøpte gården Søndre Bøler i Enebakk i 1694, som ble
solgt igjen før 1706. Thosten forpaktet flere sager av Gjord Andersen fra 1706, bl.a. på Ersrud,
Torud og Falla.
Han ordnet alt med skiftet etter moren, og krevde der godtgjort for hus og bruer
han hadde bygd. Han hadde dessuten hatt utgifter til en prosess om retten til gården, som han
nå ville ha dekket av boet. I 1792-93 fikk han tinglyst skjøte fra alle medarvingene på
arvepartene deres i Nedre Østanes og ble eneeier av gården med fosserettene. Samme året
ble det tinglyst en kontrakt med eieren av Ersrudsagene, Nils Pettersen, om bruer og
veivedlikehold ved Østanes- og Ersrud-sagene. Nils Pettersen fikk en tinglyst rett til
«kjørsleveg» over Østanes-landet over en «broevej». Likeså skulle han få bygge ei bru
nedenfor Nedre Østanes sag over til mellomste Ersrud sag. Han skulle også få legge
tømmerflaker på Østaneslandet. Retten skulle gjelde for hans tid, kona og barna. Denne
kontrakten var del av Thostens mål om å skaffe seg alle eierpartene i Nedre Østanes. Nils
Pettersen hadde kommet inn i dette ved makeskifter og handler.
Noen stor eiendomsbesitter ble Thosten aldri, men han drev stort som
trelasthandler, især i årene først på 1700-tallet. Han tok i 1707 opp et obligasjonslån hos
kammerråd James Collett, som skulle betales tilbake i 1708-09 med 5940 «gode oplandske
furubord» den første vinteren og 5940 bord neste vinter, beregnet 10½ tylft til hvert
storhundre, og hvert bord 1½ tomme tykt og minst 9½ tomme bredt. Det var ikke små mengder
og dimensjoner det var snakk om!
Etter hans død i 1708 ble Nedre Østanes solgt på auksjon i 1710 for 2150 Rdl.
til kammerråd Gjord Andersen, som alt eide flere gårder i Fet: Falla, Torud og Ersrud. Med i
kjøpet av Nedre Østanes hørte også de tre sagene der.
På Østanes fikk Gjord Andersen et odelssøksmål fra barna til Thosten, som
tinglyste odelsretten sin i 1720. De hevdet at Nedre Østanes hadde blitt solgt fra dem mens de
var umyndige. I 1721 ble de tildømt odelsretten til gården og fikk rett til å løse den inn. Men
samme år solgte de sin odelsrett til Gjord Andersens arvinger for 650 Rdl., Gjord var i
mellomtiden død.
Om Povel Søfrensens opphav er det skrevet en del, men det blir likevel lite i
forhold til de diskusjoner i artikkels form som finnes om opphavet til kona, Maren
Thostensdatter. I tre større artikler i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift drøftes denne gamle slekta
på Nedre Østanes: I bind VIII (1942): «Torsten Povelsen Østenes og hans efterslekt» av fru
Berna Castbergs etterlatte papirer ved major A. St. Castberg; i bind IX (1944): «Nogen
oplysninger om Solør-slektene Arneberg, Arntzen og Colbjørnsen og om lagmann Paul
Helgessøns slekt fra Gile i Vang» av P. R. Sollied; og i bind XVII (1959): «Torsten Povelssøn
Østanes» av Johan Garder. Major Castberg fremsatte en hypotese om at Maren kanskje var
datter til lensmann i Hof på Solør, Torsten Colbjørnsen Arneberg, gift med Birgitte Arnesdatter
fra Gile på Vang i Hedmark. I så fall var hun søster til de to trelasthandlerne i Christiania som
begge het Oluf Torstensen og derfor med tilnavnene den eldre og den yngre, begge med
eierinteresser i sager og gårdparter i Fet. En tredje bror, Paul Torstensen, var også
Christiania-borger. Likeså var Sørum-presten Colbjørn Torstensen en bror, og den siste broren,
Arne, drev Arneberg i Hof. Sollied og Garder imøtegår Castbergs hypotese i sine artikler.
Garder fremsetter imidlertid en alternativ hypotese om at Maren hadde odel til Østanes
gjennom Tosten Østanes, nevnt rundt 1620. Men som vist, er dette lite trolig, da denne
Tosten aldri er nevnt som eier eller bruker av gården. Slektsgranskeren John F. Jacobsen har
gått grundig gjennom alle artiklene og kildematerialet knyttet til disse og har funnet noen flere
forhold som kan tyde på en slektskapsforbindelse mellom Maren og slekta fra Arneberg i Solør.
De fleste av disse forholdene gjelder sønnen til Maren, byborgeren Thosten Povelsen, men
var også knyttet til eierparten hos Arneberg-slekta. Jacobsen konkluderer med at
Castberg-hypotesen blir stående uten vesentlige motargumenter, men likevel uten noen
endelige bevis.
Noe sikkert belegg for Marens opphav synes altså ikke å ha fremkommet
gjennom de ovennevnte artiklene. I en del andre slektshistoriske artikler er hennes tilknytning
til Arneberg-slekten tatt for gitt, og hun og ætlingene hennes er automatisk omtalt som
«Arneberg-ætlinger». Men dette er, som vist, ikke sikkert bevist.
Et par momenter til kan nevnes. På Nord-Berger i Åkrene bodde Ole Knutsen fra
Arneberg i Hof alt ved den tiden da Maren må ha blitt kjent med Povel Søfrensen. Maren kan
ha truffet Povel ved besøk på Nord-Berger. Colbjørn Torstensen Arneberg ble prest i Sørum i
1660, altså mange år etter at Maren Thostensdatter kom til Fet. Hans tilknytning til Sørum kan
derfor ikke ha hatt noe å si for Marens tilknytning til Fet, slik det er populært framstilt i noen
oppsett.
I skiftet etter Maren fra 1691 ble det blant fordringshaverne i boet nevnt to
personer med farsnavn som kunne tyde på at de var slektninger:
Tosten Tostensen med 2 mark 6 skilling til gode,
Ingri Tostensdatter med 2 rdl. 2 mark til gode.
Disse er nevnt midt inne blant mange andre kreditorer. Tosten Tostensen kunne være
han som senere overtok halve Falla etter svigersønnen til Maren, Otter Amundsen Falla. Han
eller Ingri kunne være slektninger til Maren. Ingen av disse navnene er imidlertid kjent fra
«Arneberg-slekta».
1