Biografi - Biography

Konge.
Født 14.01.1131.
Død 12.05.1182 i Vordingborg.

    Hertug av Slesvig 1150 - 1157 og konge av Danmark 1157 - 1182.

"

Valdemar den Store. Statue i Ringsted (Wikipedia).

    Valdemar, som ble født 8 dager etter sin fars død, ble oppkalt etter sin mors farfar, Storfyrst Vladimir.

    I 1150 gikk han som voksen yngling i sin fetter kong Svends tjeneste og fikk av ham overdratt sin fars stilling som jarl (hertug) av Sønderjylland. I 1154 lot han seg utrope til konge sammen med Henrik Skaatelaars sønn Knud på Viborg Ting. Etter mange vanskeligheter og stridigheter ble han ved kong Svends fall 23.10.1157 enekonge i Danmark.

    Fra Snorre Sturlasson: Magnus Erlingssons saga:
  «2. Erling Skakke gjorde seg i stand til å reise bort, han fikk tak i noen skip og hadde med seg Magnus og alle håndgangne menn som var der. De som var med på ferden, var Arne kongsmåg og Ingerid, mor til kong Inge, og de to sønnene hennes, og Jon Kutiza, sønn til Sigurd Stork, og Erlings huskarer og likeså de som hadde vært huskarer hos Gregorius; de hadde i alt 10 skip. De seilte sør til Danmark til Kong Valdemar og til Buriz Heinreksson, kong Inges bror (sammødre halvbror). Kong Valdemar var nær frende til kong Magnus. Ingelborg, kong Valdemars mor, og Malmfrid, mor til Kristin, som var Magnus's mor, var søstre og døtre til kong Harald [Mstislav I] øst i Gardarike, som var sønn til Valdemar [Vladimir] Jarisleivsson. Kong Valdemar tok godt imot dem, og han og Erling hadde ofte møter og rådlegning. Samtalene deres førte til den avtale at kong Valdemar skulle fra sitt rike gi kong Magnus all den hjelp som han kunne trenge til å legge under seg Norge og holde landet siden; men Valdemar skulle ha det riket i Norge som hans forfedre, Harald Gormsson og Svein Tjugeskjegg hadde hatt, hele Viken nord (vest) til Rygjabit. Denne avtalen ble fastslått ved eder. Siden laget Erling og hans menn seg til å fare bort fra Danmark, de seilte ut fra Vendelskage (i Vendsyssel).»

    I midten af 1100-tallet var det i mange år regulær borgerkrig i Danmark. Tre slektninger, alle oldebarn til Svend II Estridsson, slåss om makten:
    Sven III Grathe - sønn til Erik II Emune og sønnesønn til Erik I Ejegod,
    Knud III - sønn til Magnus og sønnesønn til Niels I den Gamle og
    Valdemar I den Store - sønn til Knud Lavard og sønnesønn til Erik I Ejegod.

    Den eldste Danmarkshistorie – «Roskildekrøniken», sannsynligvis påbegynt av en kannik ved Roskilde Domkirke omkring 1138 – omtaler borgerkrigsårene fra 1146 til 1157 etter Erik III Lams død slik:
  «Efter hans død samledes jyderne og valgte Knud, søn af kong Niels' søn Magnus. Men skåningerne valgte Svend, Erik Emunes søn, og satte ham til konge over sig. Deraf kom en langvarig kamp mellem Svend og Knud, i tolv år. For da Svend besteg tronen, forsvandt freden, oprør opstod, og borgerkrigen kaldte selv fredelige folk til kamp.
    I det tiende år samledes alle danske endelig, og idet de forhandlede om fred, valgte de to konger, Knud, som tidligere var valgt af jyderne, og Valdemar, søn af den hellige Knud, hertug og martyr. Fordrevet fra Danamrk flygtede Svend derimod Sachsen, til sin svigerfader hertugen af Sachsen, som han blev hos i næsten tre år, afsat fra tronen. Først i det tredie år fór han hjem til fædrelandet under foregivende af fred.
    Da samledes Svend, Knud og Valdemar til møde efter gensidigt at have stillet gidsler, og idet de på forstandige folks råd arbejdede for fred, stræbte de at standse striden i riget. Ved dette forlig finder frænderne da sammen: at hver af dem skulle råde frit over en trediedel af det delte rige. Og forrædierisk forbund og falsk fred blev indgået. For da de samledes i Roskilde, blev Knud og Konstantin, Knuds frænde, skammelig myrdet af Svend, den 9. august, men Valdemar undslap, hårdt såret. Han flygtede til Jylland og bad jyderne om hjælp. Svend, som fulgte efter ham og kæmpede med ham på Grathe hede, bukkede ynkeligt under, sådan som Gud ville det, og han fik det endeligt, som han havde gjort sig fortjent til ved sine rænker. Hans lig blev lagt i jorden i landsbyens kirke.     Derefter blev den berømmelige Valdemar, søn af den hellige Knud hertug og martyr, kong Erik den Godes søn, ophøjet til tronen af alle Danmarks bedste mænd, og salvet til konge og iklædt purpuret og kronet med den største hæder og ærefuldt indsat i kongeværdigheden af ærkebiskop Eskil, i året 1157 efter Herrens kødvordelse. Han styrede ædelt det danske rige i 26 år.»

    Valdemar ble begravet i Ringsted kirke. 1

"

I forbindelse med bryllupet til kong Valdemar den Store og dronning Sophie i 1157 ble det produsert en rekke små braketter med bilder av paret. Det er knapt et spørsmål om portrett, men det var første gang en dansk konge og en dansk dronning ble avbildet sammen på noe som kunne kalles en »minnemynt». (Wikipedia).

    Fra norsk Wikipedia:
  «Valdemar den store (* 1131 - † 12.05.1182) var dansk medkonge 1147-1157 og dansk enekonge 1157-1182.
    Han var sønn til Knud Eriksson Lavard og Ingeborg av Kiev. Valdemar ble født bare 8 dager etter at hans far ble myrdet og vokste opp hos den sjællandske høvdingen Asser Rig sammen med hans sønner Absalon og Esbern Snare.

    Dansk konge.
    Under stridighetene om retten til tronen mellom Svend Grathe og Knud, sluttet han seg til Svend, som i 1147 gjorde ham til hertug av Slesvig. I 1154 skiftet Valdemar til Knuts side og forlovet seg med hans halvsøster Sophie. Valdemar ble konge i Jylland i 1157, da riket ble delt mellom Svend, Knud og Valdemar. Samme år ble han enekonge, etter at Knud ble drept under det såkalte blodsgildet i Roskilde. Det lyktes Valdemar å unnslippe og etter å ha samlet en hær slo han Svend på Grathe Hede, og ble enekonge over hele Danmark.

    Kamper mot venderne.
    Valdemar bygde opp en sterk kongemakt og rettet flere slag mot venderne (et slavisk folk), støttet av vennen Absalon, som han i 1158 utnevnte til biskop i Roskilde. I 1159 samlet Valdemar en sjællandsk flåte og gjennomførte et tokt mot venderne. I de følgende årene gjennomførte han en rekke tokter, noe som kulminerte med at han inntok Rügen i 1169. I den forbindelse ble de kjente gudebildene knust. Valdemar startet arbeidet md å sikre rikets grense mot syd, dels ved å bygge Valdemarsmuren i tilknytning til Danevirke, dels ved å bygge festningsanlegg flere steder i landet, bl.a. ved Korsør og Nyborg. Absalon bygde en festning på en liten øy utenfor handelsplassen Havn (København) ved Øresund; kjent som Absalons borg.

    Konflikt med kirken.
    Den europeiske maktkampen mellom paven og keiseren nådde Danmark i 1160, da de fleste bisper med Absalon i spissen støttet kongen, og erkebiskop Eskil måtte dra i landflyktighet til Frankrike. Kronen og kirken kom til forsoning, og det ble markert ved at Valdemars far, Knud Lavard, ble opphøyd til helgen av pave Alexander III og gravlagt i St. Bendts kirke i Ringsted. Samtidig ble Valdemars 7-årige sønn, Knud VI kronet og salvet som medkonge for å sikre arvefølgen. Dermed kan man si at det var Valdemar den Store som innførte arvekongedømme i Danmark.
    I 1177 trakk Eskil seg tilbake og Absalon ble utnevnt til erkebiskop i Lund. Han innsatte flere venner på ledende poster. I 1180 brøt det ut et åpent opprør, og Absalon måtte flykte. Valdemar og Absalon vendte tilbake i 1181 med en hær og nedkjempet opprøret.

    Norsk konge.
    Valdemar hadde også interesser i Norge. Han inngikk i følge Snorre samarbeid med den norske jarlen Erling Skakke, far til kong Magnus Erlingsson og i praksis riksstyrer, mens sønnen var mindreårig. I 1165 kom Valdemar til Norge. Ifølge den danske historieskriveren Saxo ble han tatt til konge over Viken (Oslofjord-området) på Borgartinget i Sarpsborg. Snorre hevder imidlertid at vikværingene nektet å ta Valdemar til konge. Sannsynligvis er det Saxo som er mest troverdig her, mens Snorre gir et forvrengt bilde for å fremstille Erling mer positivt. Snorre er tydelig på Erlings og Magnus' side, mens man i Danmark sympatiserte med deres motstander, kong Håkon Herdebrei.

    Sammen med ektefellen Sophie fikk han sønnene Knud og Valdemar Seier, samt seks døtre.

    Valdemar døde på Vordingborg slott 12.05.1182. Bøndene i området bar liket til St. Bendts kirke hvor han ble gravlagt.

    Ettermæle.
    I Valdemars regjeringstid skjedde det store forandringer i det danske samfunnet. Leidangplikten ble avløst av en leidangsskatt, og for at de skulle kunne huse kongen når han reiste rundt i landet, skulle bøndene nå betale en skatt til kongens ombudsmenn (hele apparatet med ombudsmenn ble utbygget og vesentlig forbedret under Valdemar den Store). Kongen fikk også flere inntekter i form av kongens overtagelse av ingenmannsland; "det ingen eier, eier kongen". Valdemar tjente også godt på avgifter på det såkalte "Skånemarkedet" (sildemarkedet i Skåne).» 2