Ingrid Ragnvaldsdotter
(1105..1110)-(1161..)
Dronning.
ff
Inge I den Eldre Stenkilsson av Sverige. Død 1112. Konge. |
fm
Helena av Sverige. Dronning. |
||
f
Ragnvald Ingesson av Sverige. Født før 1101. Prins. |
|||
Gift |
Arne Kongsmåg Ivarsson på Ståreim.
Lendmann.
|
||
Margreta Arnesdatter Ståreim. |
Dronning.
Født mellom 1105 og 1110.
Død etter 1161.
Fra Mogens Bugges «Våre forfedre»:
«Ingrid Ragnvaldsdatter har størst historisk interesse som et utpreget eksempel på den
erotiske allsidighet i det 12. århundre i alle 3 nordske land.
Først var hun gift med Henrik Skatelår, var utro mot ham, flyktet med en elsker, men ble grepet og ført tilbake. Etter Henriks fall 1184 ble hun gift med kong Harald Gille, og etter at han ble drept 1136 ektet hun lendmannen Ottar Birting som ble drept 1145. Så fikk hun med en mann som het Sneis sønnen Orm Kongsbror.
Gift ca. 1147 med Arne Kongsmåg. Etter hennes sønn Inges fall i 1161 flyktet hun
med sin mann og Erling Skakke til Danmark, men vendte tilbake til Norge og døde der.»
1
" |
Dronning Ingerid og Gregorius egger kong Inge, tegning av Erik Werenskiold. Ingerid var mor til den norske kongen Inge Krokrygg. Haraldssønnenes saga forteller om hvordan Ingerid og lendmannen Gregorius Dagsson trakk i trådene i Inges regjering. (Wikipedia). |
Hun var 4. gang gift med Arne Kongsmåg på Ståreim.
Ingrid og Arne hadde barna:
Inge.
Nikolas († 1225), biskop i Oslo.
Filippus i Herdia († 1180).
Margreta, gift 1. gang med Bjørn Bukk († 1179) og 2. gang med Simon Kåresson († 1189).
2
Fra norsk Wikipedia:
«Ingerid Ragnvaldsdatter (* 1105/1110 i Sverige - † etter 1161, trolig før 1170), var
dronning av Norge på 1130-tallet.
Hun var datter til den svenske kongen Inge den Eldres sønn Ragnvald Knaphövde,
og mor til minst 10 barn, hvorav to ble konger, to jarler og to hertuger. Dertil den mektige
biskopen av Oslo, Nikolas Arnesson.
Hun ble gift 1. gang med den danske konge Svend Estridsens sønnesønn Henrik Skadelår, og fikk med ham blant annet sønnen Magnus Henriksson, som i 1160 drepte den svenske konge Erik den Hellige for deretter selv å utrope seg til konge.
Ekteskapet med Henrik Skadelår skal ikke ha vært lykkelig. En gang forsøkte hun å rømme med en ung mann ved å ikle seg gutteklær, men den forelskede Ingerid ble avslørt og ble ikke fri før Henrik døde i 1134. Han stupte i slaget ved Fotevig i Skåne den 4. juni samme år.
Ingerid ble gift 2. gang med den norske kongen Harald IV Gille.
Ingrid og Harald fikk sønnen
Inge Krokrygg.
Forholdet ble også her vanskelig. Kong Harald hadde mange friller, og året etter Inges
fødsel ble han drept av Sigurd Slembes menn mens han var i seng med en av sine friller – Tora
Gudmundsdatter, mor til Sigurd Munn – i kongsgården i Bergen, hvor dronningen også befant
seg.
Samme natt som Harald Gille ble myrdet, rådslo hans enke Ingrid med lendmennene
og kom til enighet om å utrope hans tre år gamle frillesønn Sigurd Munn til konge. Deretter dro
hun til Østfold og fikk sin egen lille sønn Inge utropt til konge på Borgarting. Dermed var to
smågutter konger av Norge.
Noen år senere fikk Ingerid – utenfor ekteskap – sin sjette sønn,
Orm Ivarsson.
Barnefar var en ellers ukjent Ivar Sneis.
Ingrid ble gift 3. gang md Ottar Birting, formynder for hennes stesønn Sigurd Munn. Men Ottar ble snikmyrdet i 1146/47, så Ingrid ble for tredje gang enke etter en mann som døde en voldelig død.
I sitt fjerde og siste ekteskap med lendmannen Arne på Ståreim fikk hun datteren Margrete og sønnen Nikolaus, den senere biskopen som ble kong Sverres argeste motstander.
Hennes eldste sønn, Magnus Henriksson, gjorde krav på den svenske trone, grunngitt med sin mors arv. Han skal ha stått bak drapet på kong Sverker den Eldre, og i slaget ved Östra Aros i 1160 beseiret han kong Erik den Hellige, som etter sin død ble Sveriges skytshelgen.
Ingerid dro tilbake til Danmark med Erling Skakke, hvor de fikk støtte til hans sønn Magnus Erlingssons kamp om den norske tronen.
Ingerid Ragnvaldsdatter var Norges første politiker. Hun hadde evne til å handle raskt og viste politisk teft. Hun kom til å spille en personlig rolle under den norske borgerkrigen på 1100-tallet. Etter Haralds død fikk hun sin sønn og stesønn godkjent som konger i Norge, og kjempet for deres rettigheter i tronfølgerkrigen mens hun fortsatte som politisk rådgiver for sin sønn. Hun støttet også Magnus' krav på den svenske tronen, men forlot Norge i 1161, hvoretter hennes videre skjebne fortaper seg i det dunkle. En overlevering vil ha det til at hun druknet på hjemvei til Ståreim, da skipet hun var om bord i, ble senket av birkebeinerne i Skatestraumen.
Åtte av de ni barna hennes ble drept i nordiske borgerkriger. Ingerids og Arnes datter Margrete ble mor til Filippus Simonsson som ble konge for baglerne i årene 1207-17 og som giftet seg med kong Sverres datter Kristin som en del av forliket mellom baglere og birkebeinere.
Om navnet.
Ingerid staves på mange forskjellige måter i moderne skandinaviske språk og på
engelsk. Fornavnet, på norrønt Ingiríđr, blir til Ingrid eller Ingerid. Hennes patronym var på
norrønt Rögnvaldsdóttir, som også skrives som Ragnvaldsdotter, Ragvaldsdotter eller
Ragnvaldsdatter.
Ingerid hadde mange barn:
Med Henrik Skadelår:
Magnus (* ca 1126 - † 1161), konge av Sverige 1160-1161, gift med Brigida Haraldsdatter.
Ragnvald (* ca 1128 - † 1161), svensk riksjarl.
Knut (* ca 1130 - † 1162), hertug av Slesvig.
Buris (* ca 1132 - † 1166), hertug av Slesvig.
Med Harald Gille:
Inge Krokrygg (* 1135 - † 1161), konge av Norge 1136-1161.
Med Ivar Sneis (Ívarr sneis):
Ingerid var ikke gift med Ivar, men de fikk en utenomekteskaplig sønn,
Orm "Kongsbroder" Ivarsson (* ca 1138 - † 1184), norsk riksjarl, gift med
Ragna Nikolasdatter, enke etter
kong Øystein II.
Med Ottar Birting:
De fikk ingen barn, Ottar Birting døde ca 1146.
Med Arne "Kongsmåg" Ivarsson (Árni» Ívarsson á Stođreimi):
Inge (Ingi Árnason) (* ca 1148).
Nikolas (Nikolás Árnason) (* ca, 1150 - † 1225), biskop av Oslo og
medstifter av den politiske
grupperingen Baglerne.
Filip (Filippus, Philippus í Herđlu) (* ca 1152).
Margrethe (Margrét Ingjerd Árnadóttir) (* ca 1154), gift 1. gang med Bjørn Bukk og
2. gang med Simon
Kaaresson.
Datteren Margrethe og Simon Kåresson hadde bl. a. sønnen:
Filippus (ca 1185-1217), bagler og konge av Norge.»
3