Biografi - Biography

Konge.
Født omkring 790.
Død 01.02.850 ved Oviedo.

    Konge av Asturia, Galicien og Leon 842 - 850.

    Ramiro undertrykte en oppstand fra adelsmennenes side. Han skal ha vunnet en stor seier over maurerne ved Clavijo, hvor apostelen Johannes skal ha kjempet i spissen for de kristne.

    Han var gift med Paterna. Begge er bisatt i Panteon i Oviedo. 1

"

T.v. Fantasiportrett av kong Ramiro I av Asturias, av Isidoro Lozano. 1852. (Prado Museum, Madrid). T.h. Kongedømmet Astoria omkring år 790 (Wikipedia).

    Fra spansk Wikipedia (oversatt):
  "Ramiro I av Asturia (* ca. 790 - † 01.02.850) var konge av Asturia mellom årene 842 og 850. Han var sønn til kong Bermudo I av Asturia og dronning Uzenda Nunilona. Ifølge spansk Wikipedia var han videre barnebarn til Fruela Pérez og oldebarn til Pedro de Cantabria.

    Han overtok den asturiske tronen etter sin tremenning, kong Alfonso II den Kyske, som døde uten å etterlate seg arvinger. Ramiro var samtidig med emiren Abderramán II Umayyad i Córdoba på 800-tallet. I løpet av hans regjeringstid ble det bygget mange monumenter i Ramirense-stil, som "El palacio de Santa María del Naranco", en forløper for romansk arkitektur.men Nepociano de Asturias, en adelsmann som hadde mange tilhengere, utropte seg selv til konge i Asturia

    I følge kronikken til hans barnebarn, kong Alfonso III, ble han valgt av Alfonso II den Kyske som hans etterfølger, fordi kongen ikke hadde noen etterkommere. Ved tidspunktet for kongens død var Ramiro I ikke i Asturias, men i Bardulia, i ett område som senere skulle bli katalansk, for å gifte seg. Dette fraværet ble utnyttet av Nepociano, "comes palatii" og kongens svoger, til å bli salvet til konge, støttet av Astures og vaskones, som alltid hadde vært lojale mot Alfonso II. Ramiro I søkte støtte i Galicia, hvor han samlet en hær, og gikk videre mot Oviedo. Nepociano ventet på Ramiro I's ankomst i Cornellana ved Narcea-elven. Imidlertid nektet Nepocianos tropper å kjempe, og han måtte flykte. Han ble jaktet og fanget av grevene Scipion og Sonna og senere blindet og låst inne i et kloster.

    Kort tid etter at han ble utropt til konge, ble Ramiro I informert om at vikingene angrep hele Atlanterhavskysten i Frankrike, og at de nå hadde nådd de kantabriske strendene i hans eget rike. Deres mål var å finne farbare elver og store byer å plyndre, egenskaper som kongeriket Asturia manglet, og derfor refererer datidens kronikører bare til to små angrep i Gijón og La Coruña i år 844. Der møtte vikingene tropper sendt av Ramiro I. Inntrengerne, som ikke hadde hatt suksess i sine plyndringstog i Asturia, angrep Lisboa en måned senere og deretter Cádiz og Sevilla, byer som de tok og de plyndret før de rykket gjennom innlandet og truet Córdoba. Abderramán II ble tvunget til å gjøre en stor innsats for å stoppe inntrengerne og gjenokkupere Cádiz og Sevilla.

    Disse begivenhetene hadde en bemerkelsesverdig innflytelse på kongeriket Asturia, da Abderramán II - i tillegg til å møte de normanniske inntrengerne, måtte møte indre problemer i hans eget rike forårsaket av opprørene til Musa ibn Musa, fra Banu Qasi-familien. - Ramiro utnyttet den midlertidige fristen til å befolke byen León på nytt.
    Denne gjenbefolkning varte imidlertid ikke lenge. Så snart Abderramán II hadde slått ned de indre opprørene i sitt rike og utvist normannerne fra sitt territorium, sendte han i 846 en hær under kommando av sin sønn, (senere Mohamed I av Córdoba), som tvang de kristne til å evakuere byen León, som ble brent og jevnet av muslimene.

    I motsetning til den relative sett ytre ro som kongeriket hadde i løpet av den siste perioden av Ramiro I's regjeringstid, ble interne problemer forsterket. Den problematiske overtagelsen av tronen førte til at forskjellige adelsmenn, misfornøyde med kong Ramiro I, spredte seg. "Albeldense Chronicle" registrerte to av disse opprørene. En av dem, "prócer" (høytstående embedsmann) Piniolo, ble sammen med sine syv barn dømt til døden av Ramiro I. Det andre opprøret ble utført av "Comes palatii" Aldroito, som Ramiro I dømte til å bli blindet.
    På samme måte handlet monarken hardt mot "los latrones" (tyver), hvis antall økte under hans regjeringstid, og mot magikerne, som antas å ha vært tilhengere av visse hedenske kulturer som fortsatt var dypt forankret i noen isolerte befolkninger.
    For alt dette berømer "Crónica albeldense" Ramiro I av Asturias som "Uirga iustitiae".

    Han inngikk et første ekteskap med Urraca ca. år 820, hvis foreldre er ukjente, selv om hennes navn indikerer at hun kan være av baskisk-Navarresisk opprinnelse. I et privilegium fra 25.05.834 - hvis ekthet er omstridt av flere historikere, selv om andre forsvarer det - nevnes kong Ramiro I av Asturia sammen med dronning Urraca. I samme dokument nevnes "infante" Ordoño, deres sønn, og García, monarkens halvbror.

    Ramino og Orraca hadde sønnen
    Kong Ordoño av i Asturia (821-866). Han arvet den asturiske tronen etter farens død og konsoliderte fra da av systemet med direkte arv innen kongefamilien, men ikke alltid fra far til sønn, et faktum som ikke ble alment generelt før et århundre senere.

    Ramiro inngikk sitt andre ekteskap ca. 842, året for hans forgjenger Alfonso II's død. Barnebarnets krønike hevder at da Alfonso II døde, var Ramiro i de kastilianske områdene for å gifte seg, noe som antydet at hans hustru var kastiliansk. Det antas at bruden i dette ekteskapet var Paterna som senere nevnes som hans enke.
    Det er ingen sikre bevis for andre barn enn Ordoño. Tradisjonelt har greve Rodrigo av Castilla (død 873) blitt kåret til sønn av Ramiro og Paterna. Medievalisten Justo Pérez de Urbel anser at Rodrigo ble utnevnt til greve av Castilla på grunn av sin tilknytning til den asturiske kongefamilien, og at det er mulig at denne forbindelsen eksisterte gjennom dronning Paterna, men ikke nødvendigvis ved at han var hennes sønn.
    Ramiro kan også ha vært far til Gatón, greve av Astorga og til El Bierzo, da 1300-tallets "Al-Bayan al-Mughrib av Ibn Idhari", hevder at Gatón var 'bror' til Ordoño I de Asturia.

    Ramiro I døde 01.02.850 i palasset i Santa María del Naranco, som ligger på Naranco-fjellet nær Oviedo. Han ble gravlagt i kongenes panteon i kirken Nuestra Señora del Rey Casto, i byen Oviedo, sammen med sin andre hustru, dronning Paterna. Hans jordiske levninger ble avsatt i en steingrav som nå er borte, og som ble plassert ved siden av den som inneholdt de av Alfonso II den Kyske, med følgende inskripsjon:
    "OBIIT DIVAE MEMORIAE RANIMIRUS REX DIE KAL. FEBRUARII. ERA DCCCLXXXVIII. OBTESTOR VOS OMNES QUI HAEC LECTURI ESTIS. UT PRO REQUIE ILLIUS ORARE NON DESINETIS".» 2