Berenguer Ramón I den Krokryggede av Barcelona
1005?-1035
Greve.

>
ff
Borrell II av Barcelona. Født mellom 915 og 935. Død 30.09.992 i Barcelona. Greve.
fm
Letgarda av Toulouse. Født omkring 945. Død omkring 978. Grevinne.
mf
Roger I den gamle av Carcassonne. Født før 949. Død omkring 1012. Greve.
mm
Adelaide av Rouergue.
f
Ramón Borrell III av Barcelona. Født omkring 972. Død 25.02.1017 i Barcelona. Greve.
m
Ermessenda av Carcassonne. Født mellom 975 og 978. Død 01.03.1058. Grevinne-konsort.

Berenguer Ramón I den Krokryggede av Barcelona. Født omkring 1005. Død 26.05.1035 i Cardagne. Greve.
Gift 1021 Sancha av Castilla. Grevinne.
Født omkring 1006.
Død omkring 1026.
Ramón Berenguer I den Gamle av Barcelona. Greve.
Født omkring 1023.
Død 27.03.1076.

Biografi - Biography

Greve.
Født omkring 1005.
Død 26.05.1035 i Cardagne.

    Berenguer Ramón den Krokryggede («el Curvo») var greve av Barcelona 1018 - 1035.

    Han lot bekrefte sine rettigheter til grevskapet, men delte landet mellom sine fire barn.

    Han var annen gang gift med Gisela, søster til greve Hugo av Empurias.

    Berengar ble drept i et slag ved Cardagne.

    Etter hans død i 1035 styrte sønnen Ramón Berengar I grevskapet under formynderskap av sin farmor, Ermessinde, og under stadige stridigheter mellom henne og hans hustru, Almodis. Først i 1057 fikk Ramón grevskapet i realiteten. 1

    "
Berenguer Ramón I (Genealogisk rulle i Poblet-klosteret, 1400). (Wikipedia).

    Fra engelsk og tysk Wikipedia (oversatt):
  «Berenguer Ramón I den Pukkelryggede (Berengar Raymond I) (* ca. 1005 - † 26.05.1035), kalt den Pukkelryggede (latin: curvus, katalansk: el Corbat, spansk: el Corvado eller el Curvo), var greve av Barcelona, Girona og Ausona fra 1018 til hans død.
    Han var sønn til Ramón Borrell III (* ca. 972 - † 1018), greve av Barcelona, Girona og Ausona og hans hustru Ermesinde av Carcassonne. (* ca. 972 - † 1058).
    Han godtok Sancho den Store av Navarras suverenitet (lensherrens overhøyhet)..

    Berenguer Ramón som historisk skikkelse er gåtefull, innhyllet i ubegripelige motsetninger og uklarheter. Han var en fredens mann, og fred hersket under hele hans regjeringstid. Han beroliget også sine naboer og Ermengol II, greven av Urgell.
    Han gjenopprettet vennskapelige forhold til Hugo I, greven av Empúries, og beholdt et vennskapelig forhold til Villiam I av Besalú og Vilfred II av Cerdanya. Han var en "sønn av kirken" som opprettholdt relasjonene til pavedømmet og dro på pilegrimsreise til Roma i 1032. Han reiste ofte til Zaragoza og Navarra for å diskutere med Sancho III den Store, konge av Navarra, deres felles holdning mot grevene av Toulouse. Hans fortrolige og rådmenn var abbed Oliva, dommeren Ponç Bofill, Gombau av Besora, Pere av Carcassona og Deudado av Barcelona. I 1025 bestemte han at innehaverne av "entails" (menn som holdt jord etablert ved skjøte eller forlik med begrenset mulighet til salg eller arv) var skattefrie.
    På den annen side markerte Berenguer Ramón I's regjeringstid begynnelsen til nedgangen i Katalonias makt. Ved farens død i 1017 var Berenguer Ramón fremdeles mindreårig, og hans mor, Ermesinde, regjerte for ham til 1023. Men selv etter at han ble myndig, ønsket ikke moren å avstå regjeringsskapet og styrte sammen med ham. I følge noen kronikører kunne Berenguer Ramóns karakter ha vært sterkere; han beskrives som svak og ubesluttsom.
    Dessuten var hans fredspolitikk mot maurerne et stridens eple i forhold til adelsmennene, som så på krig med muslimene som en måte å oppnå ære og rikdom og muligens til og med frelse. Dette førte til at noen adelsmenn handlet uavhengig av grevens ønsker.

    Hans mor, Ermesinde, var, i motsetning til sønnen, energisk og besluttsom og hadde til hensikt å pålegge adelsmennene Barcelonas myndighet.
    Men som kvinne ble hennes muligheter til å utøve kontroll over militæren sterkt forhindret, slik at det var praktisk talt umulig å organisere raid eller felttog for å tilfredsstille aristokratiets ønsker.

    I 1021 giftet Berenguer Ramón seg med kongen av Navarras svigerinne, Sancha Sánchez, datter til Sancho García, greve av Castilla (huset Castile), som han hadde to sønner med.

    Etter at Sancha Sanchez døde, giftet han seg i 1027 med Gisela av Lluçà.»

    Engelsk og tysk Wikipedia er enge om at Gisela og Ramón hadde sønnen:
    Villiam Berenguer (* 1028), som fikk grevskapet Osona ("comitatum Ausonensem") etter sin mor, og grevskapet Manresa. Han ga avkall på sitt grevskap 04.12.1054, slik at hans bror, Ramón, kunne gjenopprette deres arv.

    Engelsk Wikipedia fører i tillegg sønnen:
Bernat [Bernard] Berenguer (* 1029).
    Dertil at det har blitt spekulert om ytterligere to mulige døtre i dette ekteskapet:
Clemencia, gift med Ermengol III av Urgell, og
Henrik den Galante av Burgunds hustru med ukjent navn.

    Tysk Wikipedia fører – i stedet for ovennevnte Bermat – Sibylla av Barcelona og antar at hun var Henrik den Galante av Burgunds hustru og dermed formoder til Portugals konger.

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt).
  «Svekkelsen av grevens autoritet ble meget tydelig kort tid før Berenguer Ramón I døde i 1035 da hans mor, Ermesinde, framgangsrikt delte hans arv blant hans sønner.
    Ramón Berenguer I fikk grevskapene Girona og Barcelona opp til Llobregat.
    Sancho fikk grenselandet fra Llobregat til de mauriske landene og grevskapet Penedés med hovedstaden i Olérdola.
    Vilhelm fikk grevskapet Ausona.» 2

 

  1. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 1005. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 26, 41.
  2. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-26