Biografi - Biography

Greve.
Født omkring 938 i Burgos.
Død 995.

    Greve av Castilla 970 - 995.

    Garcia Fernandéz arvet grevskapet Castilla etter sin far i 970. Dokumenter viser at han også arvet farens ånd og mot. Han sluttet fred med Alhaquem III og viet seg til å arbeide for sine grevskaper.

    Men i 974 brøt krigen ut. Han måtte kjempe mot en stor invasjon av maurerne ledet av Almanzor, og den største del av hans land ble herjet mens maurerne trengte frem helt til Duro. Garcia måtte alliere seg med kong Bermudo II av Leon som selv var truet av invasjonen.

    De forenede kristne armeer led imidlertid et fryktelig nederlag i et blodig slag mellom Langa og Alcocer, tross Garcias mot. Han ble hårdt såret, tatt til fange og døde 5 dager senere i Medinaceli. Hans legeme ble ført til Cordova, og Almanzor ga ham en fyrstelig begravelse. Garcias sønn, Sancho, oppnådde dog å få hans legeme, omhyggelig balsamert, utlevert og bisatte ham i San Pedro de Cardeña.

    Garcia var første gang gift med Argentina. 1

"

T. v. García Fernández - Medaljong på Plaza Mayor i Salamanca. T. h. San Pedro de Cardeña ved Burgos (Klokkegavl og tårn). (Wikipedia).

    Fra engelsk og tysk Wikipedia (oversatt):
  «García Fernández "med de hvite hendene" (spansk: "Él de las Manos Blancas") (* ca. 938 - † 995) var greve av Castilla og Álava fra 970 til 995.
    Han var sønn til Fernán González (* ca. 910 - † 970), greve av Castilla, og Sancha Sanchéz av Pamplona (* ca. 910), en datter til Sancho I Garcés, konge av Pamplona († 925).
     García Fernández etterfulgte sin far som greve av Castilla og Alava.
    Han fortsatte å anerkjenne overherredømmet til kongeriket León, selv om han praktisk talt var autonom. I begynnelsen av sitt styre førte han en avveid politikk overfor kalifatet i Córdoba.

    García giftet seg i 958/961 med Ava av Ribagorza, datter til Raimundo II, greve av Ribagorza.
    De fikk syv barn.

    For å kunne utvide sine grenser på bekostning av maurerne, utvidet han i 974 adelens sosiale base ved å kunngjøre dekreter – "Fuero de Castrojeriz" – som sa at enhver "villein" i Castrojeriz som utstyrte en ridder for kamp ville gå inn i adelens rekker.
    "Villein" var et begrep som ble brukt i det føydale systemet for å betegne en bonde (leiebonde) som var legalt bundet til sin herre på herregården.
    Han allierte seg samme år med kongene av León og Navarra samt "Beni Gómez" (sønnene til Gómez, en Castillansk familie i Palencia). Han angrep Deza og beleiret festningen Gormaz, men ble beseiret av den muslimske generalen Ghalib. De fleste av hans erobringer ble gjenerobret av Almansor etter 977.

    I 978 grunnla han "Infantado de Covarrubias" (hertugdømmedistriktet Covarrubias) med egen jurisdiksjon styrt av datteren Urraca.

    I 991 gjorde sønnen Sancho opprør, dertil gjorde aldelen opprør etter at datteren Elvira ble gift med Bermudo II av León.

    I 995 ble han såret i en trefning og havnet i fangenskap, hvor han etter kort tid døde.

    Han ble gravlagt i Iglesia de los Tres Santos i Córdoba, senere ble hans legeme overført til det castillanske klosteret San Pedro de Cardeña nær Burgos.»

"

Almanzor viser hodene til de syv spedbarna, pluss hodet til en trofast tjener, for faren Gonzalo Gustioz. Gravering av Otto Venius, syttende århundre (Wikipedia)

    Til hans regjeringstid henføres den tragiske legenden om de syv spebarna fra Lara.

  «"Los infantes de Lara" er en spansk legende om syv prinser av Lara – som i forbindelse med grusomme familiefeider – av deres onkel forrædersk ble overlevert til maurerne og drept hvorpå deres avkuttede hoder ble presentert for den fangede faren.» 2