Biografi - Biography

Fyrste.
Død 21.05.961.

    Landolf «den Rødhårede» var fyrste av Capua og Benevento 940 - 961.

    Han regjerte først sammen med sin bror Atenulf III, men han fratok sin bror makten og denne forsvinner i 943 fra historien. Deretter regjerte Landulf begge fyrstedømmene til sin død. Disse ble da igjen delt mellom hans to sønner, Paudulf I og Landulf III. 1

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Landulf II († 961), kalt den Røde, var lombardisk prins av Benevento og prins av Capua (som Landulf IV) fra 939 eller 940, da hans far, Landulf I († 943), først knyttet ham til styret. Hans mor var Gemma (* 890/895 - † etter 961), datter til Athanasius av Napoli. Han kan ha blitt utnevnt så tidlig som 933, da hans eldre bror, Atenulf III, ble gjort til medregent. Hans onkel Atenulf II døde i 940, og det er sannsynlig at Landulf har fungert som erstatter.

    Landulf giftet seg med Yvantia, dato ukjent.

    Landulf og Yvantia (Wanzia) hadde barna (minst):
Pandulf I Jernhode († i mars 981), fyrste av Capua og Benevemto.
Giovalnni.
Landolf III av Benevento († ca. 969).
Romualdo.
Gemma.

    Da hans far døde 10.04.943, flyttet Landulf sin eldre bror, Atenulf, til Benevento og sin onkel Atenulfs sønn, Landulf, til Capua. Av frykt for livet flyktet de to til Guaimar II av Salerno, og Landulf den Røde ble enefyrste. Hans første handling var å fortsette familiepolitikken med å knytte opp yngre sønner som medprinser i styret. Han gjorde sin eldste sønn Pandulf til medprins. Ellers gjorde Landulf få forsøk på å fortsette familiepolitikken i form av allianser med andre Lombarder og avspenning med bysantinerne. Han tok avstand fra Konstantinopel, men han forsøkte ikke å gå i åpen strid, og gjorde flere forsøk på å gjenforene Lombard-fyrstedømmet Salerno med det forenede Capua-Benevento. Han forlot imperial datering til fordel for sin egen tidsregning.

    I 946 allierte han seg med Johannes III av Napoli for å fjerne Guaimars sønn,Gisulf I av Salerno, Han ble angrepet i en pasning på La Cava av Mastalo I av Amalfi, og forvisningen mislyktes. Han brøt snart alliansen med Napoli og allierte seg med Gisulf for å beleire den napolitanske Nola. I 950 ble han kalt til hjelp av Aligerno, abbeden i Monte Cassino. Hans etterkommere skulle vise seg å være de verste forfølgerne av det store klosteret. Etter hans Salernitan- og Napolitanske fiaskoer hadde han vellykkede felttog mot gastinoen Aquino, Atenulf Megalu, som han forviste til Docibilis II av Gaeta.

    I 955 gjorde Landulf sin største fiasko ved å støtte et apulisk opprør mot gresk overhøyhet. Han ble tvunget til å anerkjenne bysantinsk overherredømme. Resten av hans regjeringstid er mindre begivenhetsrik, han mislyktes i sine to store ambisjoner: å erobre Salerno og å motsette seg bysantinerne. Han knyttet sin andre sønn, Landulf, til styret 959 og døde i 961.» 2