Johannes II den Forbannede av Salerno
-(0994..0998)
Fyrste.
Gift |
. | ||
Guaimar III av Salerno.
Fyrste.
Død 1027. |
Fyrste.
Død mellom 994 og 998.
Levde 930.
Johannes (Giovanni) var
Greve av Spoleto 947 - 999.og
Greve av Salerno 981 - 999.
Han var toskansk av fødsel og opprinnelig greve av Spoleto. Han ble antagelig greve
av Salerno da han i 947 ble kalt til hersker over guvernementet Salerno ved å avlegge et
offentlig løfte etter at hans forgjenger hadde flyktet. Som medregent hadde han i 5 år sin
eldste sønn, Johannes III, som døde i 988. Deretter delte han regjeringen med sin annen
sønn, Waimar IV. Fra hans regjeringstid vet man kun å fortelle at pave Benedikt VII opprettet
en erkebispestol i Salerno.
1
" |
Johannes ble utvist fra fyrstedømmet i 981, da hertug Mansone I av Amalfi styrtet den
unge kongen og tok tronen i besittelse.
Mansone av Amalfi og hans sønn Johannes var svært undertrykkende og
befolkningen i Salerno rreiste seg i opprør. I 983 ble Mansone og sønnen utvist og Johannes
Lamberto, hertugen av Spoleto, ble valgt til prins av Salerno.
Johannes forsøkte å utnevne sin skriftlærde Toto til talsmann for å kontrollere klosteret San Massimo og dets eiendom, men mislyktes. Sammen med sin hustru Sikilgaita grunnla han S. Maria de Domno og satt det direkte under erkebispedømmet Salernos myndighet. Under dets første abbed, Radoald, var det meget vellykket, selv om Johannes forsøk på å kontrollere religionen i sitt fyrstedømme var mindre lykket. I januar 984 gjorde Johannes sin sønn Guido til medregent, men Guido døde i 988. Mellom januar og mars 989 valgte han så sin neste sønn Guaimar, som etterfulgte ham. Han øvrige sønner var Pandulf, Lambert, Johannes og Peter.
I følge en legende som ble fortalt av Peter Damian, var det et utbrudd i Vesuv og
Johannes utbrøt at det sikkert var et varsel som forutsa døden til en rik mann, som helt sikkert
ville havne i helvete. Dagen etter ble Johannes funnet død i armene til en prostituert.»
2