Levde omkring 980.
    Rønnveig var datter til lendmannen Tord Brynjulfsson på Aurland.

    Hun levde antagelig omkring 980. 1

    Fra islandske «Egils saga» (eller «Egil Skallagrimssons saga».
    Sagaen, skrevet på 1200-tallet av en anonym forfatter, handler om livsløpet til hovedpersonen Egil Skallagrimsson og ætten hans, som levde en gang på 900-tallet. I tillegg beskrives en rekke andre personer, som enten er i slekt med ham eller som han møter i strid eller vennskap (her oversatt fra islandsk via engelsk).
    Utdrag fra kapittel 40: «Av Egils og Skallagrims spill.»
  «Da Thorolf kom ombord tok han med en gang øksen som Skallagrim hadde gitt ham i hendene, han kastet den over bord ned i dypet slik at det aldri mer kom opp.
    Thorolf dro sin vei om sommeren, og hans reise gikk godt, og de kom ut til Hordaland. Han reiste straks nordover til Sogn.
    Der hadde det skjedd om vinteren at Brynjolf hadde blitt syk og døde, og hans sønner hadde delt arven. Thord hadde Aurland, godset hans far hadde bodd på. Han hadde blitt kongens vasall og var utnevnt til lendmann.
    Thords datter het Rannveig, mor til Thord og Helgi. Thord var far til Rannveig, moren til Ingirid, som giftet seg med kong Olaf [III Kyrre Magnusson]. Helgi var far til Brynjolf, far til Serk fra Sogn og Svein.» 2

"

Fra P. A. Munch (1810-63): «Det norske Folks Historie» – Anden Deel (1031-1166) – Tavle 16,

    Fra P. A. Munch (1810-63): «Det norske Folks Historie» – Anden Deel (1031-1166).
    Avsnitt l5. «Indenlandske Forhold. Kong Haralds strenge og kraftige Styrelse» (side 178-179):
  «Ligeledes lader det til. at den sognske eller aurlandske Æt stod i nærmere Forbindelse med Sven Ulfssøn, thi Brynjulfs Syskendebarn. Rannveig Thordsdatter, havde med Sven Datteren Ingerid. og var ligeledes, som det synes. Moder til hans Son Knut, siden bekjendt som Kong Knut den hellige.»
    P. A. Munchs kommentar til avsnittet:
  «I Egils Saga Cap. 40 staar der at Thord Brynjulfssøns Datter Rannveig havde to Sønner, Thord og Helge, af hvilke Thord havde Datteren Rannveig, Moder til Ingerid, Olaf Kyrres Hustru, og Brynjulf Sønnen Serk i Sogn, der i Magnus Barfods Saga Cap. 23 omtales blandt Norges mægtigste Lendermænd, hvilket noksom viser, at ogsaa hans Fader Brynjulf var en af de fornemste Lendermænd i Sogn. Men saa vel i Olaf Kyrres Saga Cap. 5, som i Fagrskinna Cap. 217, og Knytl. Saga Cap. 23 siges det udtrykkeligt, at Olaf Kyrres Hustru Ingerid var en Datter af Sven Ulfssøn. Altsaa maa Rannveig have været en af Svens mange Hustruer eller Medhustruer. Men besynderligt nok er det, at Fagrskinna Cap. 214 saa vel som Snorre Cap. 403, sige at Hallkatla, en Datter af Svein Brynjulfssøn, Broder til Serk i Sogn, tillige var en Datter af Ingerid, en Syster af Danekongen „Knut rike“, med andre Ord, at Svein var gift med Ingerid, Knut rikes Syster. Da ingen Syster af Knut den mægtige kunde leve paa Svein Brynjulfssøns Tid (Cap. 1100), maa „Knut den rike“ her være „Knut den hellige“. Men var Ingerid hans Syster, maa hun og, som det synes, have været Sven Ulfssøns Datter.
    Man maa altsaa forestille sig Sagens Sammenhæng paa den Maade, at Rannveig har været saavel Knuts, som Ingerids Moder, at Ingerid efter Olaf Kyrres Død har taget til sine Frænder i Sogn, og at hun der har egtet sin Fætter Svein, med hvem hun har haft Datteren Hallkatla.»

    Rannveig skal altså ha vært en av kong Svend II Estridsson [Ulfsson] av Danmarks friller og mor til den Ingeborg som var gift med kong Olav III "Kyrre" Magnusson av Norge (* 1050 - † 1093). Videre at hun etter hans død flyttet til sine frender i Sogn hvor hun giftet seg 2. gang med sin fetter, Svein Brynjulfsson på Aurland.
    Kilden – «Egils saga» vist innledningsvis – oppfattes som uklar og tvilsom av såvel dansk som norsk biografisk leksikon.

    Fra «Magnus Berfots saga»:
  «23. Kong Magnus ruster sin færd fra landet [1102] og havde en stor hær; da havde han i ni vintre været konge i Norge. Da fór han vester over havet og havde de vakreste hærmænd, som til var i Norge. Ham fulgte alle stormænd, som var i landet, Sigurd Ranesøn, Vidkunn Jonsøn, Dag Eilivsøn, Serk fra Sogn, Øivind Ålboge, kongens stallare, Ulv Ranesøn, Sigurds broder, og mange andre. ....» 3