Biografi - Biography

Sabastakrato.
Født omkring 1133.
Død før 1185.

    Han var sabastakrator ved det bysantinske hoff.

    En sebastokrator var senior i det sene bysantinske riket. Tittelen ble også brukt av andre herskere hvis stater grenser til imperiet eller var innenfor dets innflytelsessfære. Ordet er en forbindelse av "sebastos" ("ærverdig", det greske ekvivalenten til latin Augustus) og "krátor" ("linjal", det samme elementet som finnes i "autokrator", "keiser"). Hans hustru ble kalt sebastokratorissa.

    Andronikos var antagelig den sabastakrator som i begynnelsen av 1155 hadde flyktet fra fangenskap. 1

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Andronikos Doukas Angelos (ca 1133 - før 1185) var en bysantinsk aristokrat som var knyttet til det regjerende Komnenos-dynastiet. Under sin fetter, Manuel I Komnenos' styre, tjente han uten suksess som militær kommandant mot seljuk-tyrkerne, og som utsending til kongeriket Jerusalem. Etter Manuels død ble han i 1182 sendt for å stoppe Andronikos I Komnenos' opprør, men ble beseiret og eventuelt overlatt til ham. Kort tid senere ledet han en mislykket sammensvergelse av ledende aristokrater mot Andronikos I. Da det ble oppdaget, flyktet Andronikos og hans sønner fra imperiet og havnet i Acre, hvor han døde. Han var far til keiserne Isaac II Angelos og Alexios III Angelos.

    Andronikos ble født rundt 1133, som tredje sønn til Konstantin Angelos og Theodora Komnene, den yngste datteren til keiser Alexios I Komnenos (r. 1081-1118) og Irene Doukaina. En tid før 1155, sannsynligvis omkring 1150, giftet han seg med Euphrosyne Kastamonitissa, søster til Theodore Kastamonites, som ble en allmektig minister under regjeringen til Andronikos sønn Isak II. Andronikos nevnes første gang i historiske kilder under en synode i mars 1166 som ble innkalt angående tolkningen av Kristi uttalelse "Min far er større enn jeg". Han deltok i synoden sammen med sine brødre og andre eldre medlemmer av hovet og det kirkelige hierarkiet.

    I 1176 kommanderte Andronikos og hans eldre bror Johannes enheter i den keiserlige hærens fortropp i felttoget mot Seljuk-sultanatet Ikonium. Felttoget kulminerte med et tungt bysantinsk nederlag i slaget ved Myriokephalon. Året etter ledet Andronikos en sendeferd, som inkluderte "megas hetaireiarchkes" (hetaireia: i.e. livvakt) John Doukas, Alexander, greve av Gravina og George Sinaites, til kongeriket Jerusalem for å fornye alliansen mellom hans kusine, keiser Manuel I Komnenos (r. 1143 -1180), og kong Baldwin IV.

    I 1179 overlot keiser til Manuel Andronikos å lede et felttog mot tyrkerne i området Charax i Frygia. I løpet av natten klarte imidlertid noen tyrkere å flytte seg inn bak den keiserlige hæren og og gjorde seg høylytte. I frykt for at han var omringet, tok Andronikos sin hest og flyktet mot Chonae. Da den bysantinske hæren så sin kommandants flukt, fikk de panikk og begynte å flykte i samme retning. Bare et inngrep fra en annen keiserlig slektning, Manuel Kantakouzenos, som med sverd i hånd konfronterte de flyktende soldatene og påpekte at ingen fiender angrep dem, hindret flukten. I følge beretningen fra samtidshistorikeren Niketas Choniates var keiser Manuel så opprørt over Andronikos 'skammelige flukt at han truet med å få ham paradert offentlig gjennom Konstantinopels gater utkledd som en kvinne, Til slutt ombestemte han seg og gjennomførte ikke sin trussel. Kort tid senere forsøkte Andronikos å skille seg fra sin hustru, Euphrosyne Kastamonitissa, og gifte seg med sin elskerinne, men keiseren og synoden forbød ham å gjøre det.

    Våren 1182 sendte keiserinne-regent Maria av Antiochia og hennes øverste minister, Alexios Komnenos, Andronikos for å konfrontere en annen fetter, Andronikos Komnenos, som hadde gjort opprør og marsjerte mot Konstantinopel. Andronikos Komnenos hadde nådd nær Nicomedia, hvor mange lokale personer fulgte ham. I en kamp nær Charax ble Andronikos beseiret av opprørshæren selv om den var en raskt samlet styrke, som ifølge Choniates bare besto av "bønder som var uegnet til krigføring og en kontingent av paphlagonske soldater", ikke engang ledet av en erfaren kommandant. men av "en viss evnukk". Da han kom tilbake til Konstantinopel, ble Andronikos møtt med beskyldninger om at han hadde misbrukt penger som var avsatt for hærens lønninger. Av frykt for anklager om pro-opprørsstemninger, barrikaderte han seg selv og familien - etter råd fra sin sønn - i deres inngjerdede palass i Exokionion, før han flyktet fra byen og sluttet seg til Andronikos Komnenos i Bithynia. Andronikos Komnenos fikk økt mot av dette avhoppet, og fortsatte til Chalcedon, på den andre siden av Bosporos fra Konstantinopel. Etter avhoppet av megas doux Andronikos Kontostephanos med marinen til rebellen brøt det ut et opprør i byen og portene ble åpnet for Andronikos Komnenos, som nå besteg tronen som keiser.

    Imidlertid konspirerte snart, de samme adelsmennene som hadde hjulpet Andronikos Komnenos til å bli keiser, mot ham så snart det stod klart at han ikke hadde til hensikt å gjenopprette de privilegerte stillingene de hadde hatt under keiser Manuel. Andronikos Angelos og Andronikos Kontostephanos, sammen med sine mange sønner, og logotettene for dromou Basil Doukas Kamateros, var lederne for komplottet, som raskt ble oppdaget av keiserens agenter. Kamateros, Kontostephanos og fire av hans sønner, så vel som mange andre deltagere i konspirasjonen, ble fanget og blindet, men Andronikos og hans sønner slapp unna. Ifølge Choniates fant Andronikos og hans sønner, mens de flyktet fra de forfølgende keiserlige soldatene, en båt lastet med tomme amforaer; kastet lasten over bord, gikk selv ombord og seilte i sikkerhet. Andronikos forlot det bysantinske territoriet og dro til Damaskus og Bagdad, hvor han møtte og mottok hjelp fra Saladin før han bosatte seg i Akko. Han døde sannsynligvis der, en stund før sønnen Isak overtokk tronen i september 1185.

    Andronikos og Euphrosyne Kastamonitissa hadde åtte barn, seks sønner og to døtre. Bare Constantine, Alexios og Isaac er sikkert bevist som Andronikos 'sønner. Navnene på de tre andre sønnene er ukjente og omstridt blant forskere.
    Konstantin Komnenos Angelos (ca. 1151 - etter 1199), militær sjef, blindet av Andronikos Komnenos, og utnevnt til Cesar (sebastokrator) av sin bror Isaac. Gift, men hustru og barn er ukjente.
    Johannes Angelos (ca 1152 - muligens etter 1222), blindet av Andronikos Komnenos, og sannsynligvis utnevnt til Cæsar og deretter sebastokrator av sin bror Isak. Gift, muligens med Irene Komnene, og hadde sønnem Andronikos.
    Alexios III Angelos (c. 1153 - 1211), utnevnt til sebastokrator av broren Isaac, tilskanset seg tronen fra ham i 1195. Generelt regjerte han som en ulempelig og gledes-glad hersker til han flyktet før angrepene fra det fjerde korstoget i 1203. Han forsøkte å erobre Empire of Nicaea i 1211, men ble beseiret av Theodore I Laskaris og døde kort tid etter. Gift med Euphrosyne Doukaina Kamatera og hadde tre døtre, Irene, Anna og Eudokia.
    Michael Angelos (ca. 1154 - ukjent) i kildene, han har foreløpig blitt identifisert som en keiser med dette navnet, kun kjent fra et enkelt segl. Som alle hans brødre, bortsett fra Isaac og Alexios, ble også han blindet av Andronikos I.
    Theodore Angelos (ca 1155 - etter 1199), i 1183 ledet han et opprør mot Andronikos I i Prussen, og ble beseiret, blindet og forvist til seljukkene. Da Isak ble keiser, kan han ha blitt utnevnt til Cæsar. Gift, men hustru og barn er ukjente.
    Isaac II Angelos (1156-1204), i 1183 ledet han et opprør sammen med Theodore Kantakouzenos mot Andronikos I i Nicaea, men etter Kantakouzenos 'død overga han seg til keiseren. Isaks drap på den forhatte statsministeren, Stephen Hagiochristophorites, i 1185 inspirerte til et populært opprør som avsatte Andronikos og førte Isak til tronen. Han regjerte til han ble avsatt av broren Alexios i 1195, men ble gjeninnsatt av korsfarerne i 1203, og satt på tronen sammen med sønnen Alexios IV til sin død, kort før korsfarernes endelige plyndring av Konstantinopel. Han giftet seg først med en ukjent kvinne og hadde tre barn, Anna- Euphrosyne, Irene og Alexios IV; med sin andre hustru, Margaret av Ungarn, hadde han hatt to sønner, Manuel og John.
    Irene Angelina (ca. 1154 - ukjent), giftet seg med Johannes Kantakouzenos, som da ble kalt Caesar. Paret hadde minst en sønn, hvis navn er ukjent.
    Theodora Angelina (ca. 1160 - ukjent), gift med markisen Conrad av Montferrat, som da ble kalt Caesar. Etter at Conrad forlot henne i 1187 for å reise til Jerusalem, trakk hun seg tilbake til Dalmatou-klosteret, som ble omgjort til et kvinnelig kloster for henne.». 2