Hugo I Capet av Frankrike
(0938..0940)-0996
Konge.
ff
Robert I den Modige av Frankrike. Født 866. Død 15.06.923 ved Soisson. Hertug, motkonge. |
fm
Beatrice av Vermandois. Født omkring 880. Død etter 930. Dronning. |
mf
Henrik I Fuglefangeren av Sachsen. Født omkring 876. Død 02.07.936. Konge. |
mm
Mathilda av Ringelheim. Født omkring 895. Død 14.03.968 i Enger. Hertuginne/dronning. |
f
Hugo den Store av Paris. Født omkring 895. Død 17.06.956. Hertug. |
m
Hedvig av Sachsen. Født 922. Død etter 14.05.965. Hertuginne. |
||
Gift |
Adelaide av Aquitaine.
Dronningkonsort.
Født mellom 945 og 952. Død omkring 1004. |
||
Hedvig av Frankrike.
Grevinne.
Født omkring 969. Død etter 1013. |
|||
Robert II den Fromme av Frankrike.
Konge.
Født 27.03.972. Død 20.07.1031. |
Konge.
Født mellom 938 og 940.
Død 24.10.996.
Konge av Frankrike 987 - 996.
" |
Ved farens død i 956 fikk Hugo hertugdømmet France, men kong Lothar måtte også la ham beholde hertugdømmet Burgund og dertil overdra Aguitania til ham.
Lothar døde i 986 og da den karolingiske ætt døde ut i 987 med hans sønn, Ludvig V «den Dovne», valgte de franske storvasaller Hugo til konge i Noyon. Hans og hans nærmeste ætlingers kongedømme eksisterte nærmest bare i navnet. De første kapetinger hersket nemlig egentlig bare over sitt eget arveland som hovedsakelig besto av Ile-de-France, øya med Seine og dens bielver, med Paris som hovedstad. Kongens «lentagere» var i virkeligheten selvstendige hertuger og grever, og den sterkeste av dem alle var hertugen av Normandie. Da han i 1066 hadde gjort seg til Englands konge, var han faktisk langt mektigere enn sin «lensherre», kongen av Frankrike.
Det så ikke til at det skulle være håp om noensinne å få bygget opp et virkelig rike av alle de småstatene, som kapetingerne i navnet regjerte over. Frankrike var, så langt man kunne dømme om det, et rike i oppløsning. Ingen kunne dengang drømme om at den mannen, som i 987 ble valgt til Frankrikes konge, skulle bli stamfar til et mektig dynasti, som skulle regjere landet i åtte hundre år og gjennom sine sidelinjer Valois og Bourbon i visse perioder også beherske den pyrenéiske halvøy, Ungarn og Polen foruten store deler av Italia.
Politisk sett var Frankrike altså ved Hugos tronbestigelse en uensartet samling av innbyrdes selvstendige småstater. Og fra et kulturelt synspunkt, var Paris enda på ingen måte Frankrikes hjerte, slik det ble på 1100-tallet takket være sitt berømte universitet, som ble besøkt av studenter fra alle land.
Kapetingerslekten var konger av Frankrike fra 987 til 1328. Slekten var også hertuger
av Burgund fra 1032 til 1361 og konger av Portugal fra 1139 til 1640. Hertugdømmet Burgund
(Bourgogne) lå i Frankrike, mens Portugal var et grevskap i kongeriket León før det ble skilt ut
som eget kongerike fra 1139.
1
" |
T. v. Hugo Capet som konge. T. h. oppe: Våpenskjold. T. h. nede: Mynt preget av Hugo Capet. (Wikipedia). |
Han giftet seg i 970 med Adelheid av Aquitaine (952-1004), datter til hertug Vilhelm III av Aquitaine.»
" |
Frankernes kongedømme under Hugo Capet i 987. Kongelige domener i blått. (Wikipedia). |
Hugo Capet eide noen mindre eiendommer i nærheten av Chartres og Anjou, og
mellom Paris og Orléans kontrollerte han byer og gods på omkring 1 000 km², men hans makt
var innskrenket til dette området. Om han våget seg utenfor risikerte han å bli kidnappet eller
drept. Et komplott for å kidnappe Hugo Capet for Otto III's regning ble planlagt av biskopen av
Laon og Odo av Blois i 993.
Sammensvergelsen mislyktes, men det faktum at ingen ble straffet viser hvor
begrenset hans maktposisjon var. I det øvrige Frankrike, utenfor hans kroneiendommer,
eksisterte det like mange lover som det fantes grevskaper, bortimot 150 ulike pengeenheter
og minst et dusin ulike språk. Å forene dette til ett sammenhengende rike betydde en farefull
maktkamp mellom den franske kronen og landets føydalherrer, spesielt de i områdene ved
Seine og Loiredalen, og det ble Hugo Capets livsgjerning.
Tilsettingen og den påfølgende avsettingen av Arnulf, nevø til hertugen av
Lothringen, som biskop av Reims (Arnulf hadde ikke gitt sin stemme til Hugo da han ble valgt
som konge) ble en konflikt mellom på den ene side kongen og biskopene og på den andre
siden pave Johannes XV som ikke var løst ved Hugo Capets død.
Hans militære makt var begrenset og han måtte søke militær støtte hos Rikard I av
Normandie, men at han var valgt som konge ga ham stor moralsk autoritet og innflytelse.
Hugo Capet ble begravd i Saint-Denis-basilikaen i Paris, men kisten hans forsvant
under den franske revolusjonen. Han ble etterfulgt av sin sønn, Robert II av Frankrike.»
2