Biografi - Biography

Konge.
Født mellom 938 og 940.
Død 24.10.996.

    Konge av Frankrike 987 - 996.

"

    Ved farens død i 956 fikk Hugo hertugdømmet France, men kong Lothar måtte også la ham beholde hertugdømmet Burgund og dertil overdra Aguitania til ham.

    Lothar døde i 986 og da den karolingiske ætt døde ut i 987 med hans sønn, Ludvig V «den Dovne», valgte de franske storvasaller Hugo til konge i Noyon. Hans og hans nærmeste ætlingers kongedømme eksisterte nærmest bare i navnet. De første kapetinger hersket nemlig egentlig bare over sitt eget arveland som hovedsakelig besto av Ile-de-France, øya med Seine og dens bielver, med Paris som hovedstad. Kongens «lentagere» var i virkeligheten selvstendige hertuger og grever, og den sterkeste av dem alle var hertugen av Normandie. Da han i 1066 hadde gjort seg til Englands konge, var han faktisk langt mektigere enn sin «lensherre», kongen av Frankrike.

    Det så ikke til at det skulle være håp om noensinne å få bygget opp et virkelig rike av alle de småstatene, som kapetingerne i navnet regjerte over. Frankrike var, så langt man kunne dømme om det, et rike i oppløsning. Ingen kunne dengang drømme om at den mannen, som i 987 ble valgt til Frankrikes konge, skulle bli stamfar til et mektig dynasti, som skulle regjere landet i åtte hundre år og gjennom sine sidelinjer Valois og Bourbon i visse perioder også beherske den pyrenéiske halvøy, Ungarn og Polen foruten store deler av Italia.

    Politisk sett var Frankrike altså ved Hugos tronbestigelse en uensartet samling av innbyrdes selvstendige småstater. Og fra et kulturelt synspunkt, var Paris enda på ingen måte Frankrikes hjerte, slik det ble på 1100-tallet takket være sitt berømte universitet, som ble besøkt av studenter fra alle land.

    Kapetingerslekten var konger av Frankrike fra 987 til 1328. Slekten var også hertuger av Burgund fra 1032 til 1361 og konger av Portugal fra 1139 til 1640. Hertugdømmet Burgund (Bourgogne) lå i Frankrike, mens Portugal var et grevskap i kongeriket León før det ble skilt ut som eget kongerike fra 1139. 1

"

T. v. Hugo Capet som konge. T. h. oppe: Våpenskjold. T. h. nede: Mynt preget av Hugo Capet. (Wikipedia).

    Fra norsk Wikipedia:
  «Hugo Capet (Fransk Hugues Capet) (* ca. 938-940 - † 24.10.996 usikker dato) var fransk konge fra 987 til sin død i 996. Tilnavnet "Capet" kom av at Hugo, i egenskap av abbed for klosteret Saint-Martin de Tours og Saint-Germain des Prés, bar en kort frakk som ble kalt for "Cappa".
    Han kom fra en mektig og innflytelsesrik adelsfamilie av frankisk bakgrunn, to familiemedlemmene hadde allerede sittet som konge av Frankrike på 800- og 900-tallet.
    Han var sønn til Hugo den Store (* ca. 895 - † 956), greve av Paris, og Hedvig av Sachsen (* 922 - † 965). Hans farforeldre var Robert I av Frankrike og Beatrix av Vermandois, datter til Herbert I av Vermandois. Hans morforeldre var Henrik I av Sachsen, også kalt "Henrik Fuglefangeren", og Mathilde av Ringelheim.
    Selv ønsket Hugo å bli lekmannsabbed og hadde i 980 forberedt å flytte helgenen Sankt Valérys relikvier til katedralen i Amiens.
    Han arvet sin fars eiendommer og ble således sin tids mektigste adelsmann.

    Han giftet seg i 970 med Adelheid av Aquitaine (952-1004), datter til hertug Vilhelm III av Aquitaine.»

"

Frankernes kongedømme under Hugo Capet i 987. Kongelige domener i blått. (Wikipedia).

  «Mellom år 978 og 986 maktet Hugo å opprettholde sin dominerende maktstilling mot den svake karolinske kongen Lothar III via en allianse med de tyske keiserne Otto II og Otto III og med biskop Adalbero av Reims. Allerede i 985 styrte Hugo riket som om han var konge. Lothar og hans sønn døde i 987 og erkebiskopen i Reims overbeviste en gruppe adelsmenn til å velge Hugo Capet som den nye konge. Han ble kronet 03.07.987 i Noyon, Picardie og ble således stamfar til Huset Capet.

    Hugo Capet eide noen mindre eiendommer i nærheten av Chartres og Anjou, og mellom Paris og Orléans kontrollerte han byer og gods på omkring 1 000 km², men hans makt var innskrenket til dette området. Om han våget seg utenfor risikerte han å bli kidnappet eller drept. Et komplott for å kidnappe Hugo Capet for Otto III's regning ble planlagt av biskopen av Laon og Odo av Blois i 993.
    Sammensvergelsen mislyktes, men det faktum at ingen ble straffet viser hvor begrenset hans maktposisjon var. I det øvrige Frankrike, utenfor hans kroneiendommer, eksisterte det like mange lover som det fantes grevskaper, bortimot 150 ulike pengeenheter og minst et dusin ulike språk. Å forene dette til ett sammenhengende rike betydde en farefull maktkamp mellom den franske kronen og landets føydalherrer, spesielt de i områdene ved Seine og Loiredalen, og det ble Hugo Capets livsgjerning.
    Tilsettingen og den påfølgende avsettingen av Arnulf, nevø til hertugen av Lothringen, som biskop av Reims (Arnulf hadde ikke gitt sin stemme til Hugo da han ble valgt som konge) ble en konflikt mellom på den ene side kongen og biskopene og på den andre siden pave Johannes XV som ikke var løst ved Hugo Capets død.
    Hans militære makt var begrenset og han måtte søke militær støtte hos Rikard I av Normandie, men at han var valgt som konge ga ham stor moralsk autoritet og innflytelse.

    Hugo Capet ble begravd i Saint-Denis-basilikaen i Paris, men kisten hans forsvant under den franske revolusjonen. Han ble etterfulgt av sin sønn, Robert II av Frankrike.» 2