Biografi - Biography

Hertuginne/dronning.
Født omkring 895.
Død 14.03.968 i Enger.

    Mathilde ble oppdratt av sin mormor i klosteret Hervord, «den Hellige», og arvet etter henne karolinske besittelser.

"

Blandt mine forfedre finnes etterslekt til såvel keiser Otto I den store av Tyskland som Gerberga og Hedvig av Sachsen.

    Mathilde og Henrik hadde følgende barn (minst):
Otto I (912-973), keiser av det Tysk-Romerske rike.
Gerberga av Sachsen, (913-984), gift 1. gang.med hertug Gilbert av Lorraine,
                                                             2. gang med kong Ludvig IV av Frankrike.
Henrik I av Bayern (919-955).
Hedvig av Sachsen (922 - død etter 965), gift med Hugo den store, hertug av Franken.
Bruno den Store, erkebiskop og kurfyrste av Köln (925-965).

    Et av de vakreste trekk fra Henriks liv er hans forhold til sin hustru, den milde og barmhjertige dronning Mathilde. På dødsleiet uttalte han sin glede over at hans elskede, trofaste hustru fikk overleve ham. «Jeg takker deg», sa han til slutt, «for alle de gangene du har dempet min vrede og vendt mitt sinn fra hårdhet til rettferdighet og barmhjertighet og for alle de gode råd du har gitt meg.» 1

"

Mathilda av Ringelheim (Wikipedia).

    Fra norsk Wikipedia:
  «Mathilda av Ringelheim (Mechthild, Mathilda, Maud, Mathildis) (* ca 895 i Engern, Westfalen (Øst-Franken) - † 14.03.968 i Quedlinburg) var hertuginne, senere dronning av Sachsen.
    Mathilda var datter til greve Theoderik (Dietrich) av Sachsen (* muligens i 872 - † 916) og Reinhildis av Danmark (el. Reinhild av Friesland) som var av dansk-frisisk slekt. Hun kunne føre sine aner tilbake til den legendariske sachsiske lederen Widukind (* ca. 730 - † 807) som kjempet mot Karl den Store i sachserkrigene.

    Hun var gift med kong Henrik I av Sachsen som også var kjent under navnet Henrik Fuglefangeren på grunn av sin store lidenskap for falkejakt. Han var sønn til Liudolf av Sachsen og hørte til den saksiske adelsslekten liudolfingene.
    Mathilda og Henrik ble foreldre til den senere keiser Otto I av det tysk-romerske rike.

    Mathilda ble som ung pike sendt til Herford kloster ved Teutoburger Wald der hennes mormor Mathilda (Maud) var abbedisse.

    Mathilda ble i 909, 14 år gammel, gift med Henrik, sønn til hertug Otto I av Sachsen etter at Henriks ekteskap med Hatheburg (eller Liutgard) hadde blitt erklært ugyldig. De ble gift i Wallhausen. Henrik etterfulgte sin far, Otto, som hertug av Sachsen i 912, og Mathilda ble hertuginne. I 919 døde kong Konrad I av Tyskland og Henrik ble valgt til tysk (øst-frankisk) konge av de tyske fyrstene i Fritzlar. Mathilda var dronning av Tyskland til Henriks død i 936.

    Henrik og Mathilda hadde fem barn:
Hedvig av Sachsen (* 910 - † 965), gift med greve Hugo den Store av Paris og
                                                            mor til kong Hugo Capet av Frankrike.
Otto (* 912 - † 973), konge av Tyskland fra 936 og
                                    keiser av det tysk-romerske rike fra 962.
Gerberga av Sachsen (* 913 - † 984), gift
                                  1. gang med hertug Giselbert av Lothringen og
                                  2. gang med kong Ludvig IV av Frankrike (Vest-Franken).
Henrik I av Bayern (* 919 eller 921 - † 955), hertug av Bayern fra 948,
                                                                             gift med Judith av Bayern (* 925 - † 985).
Bruno av Sachsen (Bruno den Store) (* 925 - † 965), erkebiskop av Köln og
                                                                                         den siste hertugen av Lothringen.

    Klostergrunnleggeren.
    I 929 hadde hennes mann gitt henne en stor formue som Mathilda brukte til å grunnlegge et nonne- og et munkekloster i Quedlinburg (klostrene St. Servatius og St. Wigbert), Pöhlde i Braunschweig (hvor hun hadde 3.000 munker), Enger og Nordhausen, alle i Harz med omegn. Hennes eget barnebarn, Mathilda av Quedlinburg (datter til keiser Otto I) ble abbedisse i nonneklosteret i Quedlinburg i 966.
    For sitt oppofrende arbeid for kirken og klostrene ble hun kanonisert (utnevnt til helgen). Av sin første biograf, munken Widukind av Corvey, ble hun kalt "Mirae sanctitatis femina" ("Kvinne av underbar hellighet").
    Hennes minnedag er 14. mars. Hun blir fremstilt som dronning med pisk og kirkemodell, mens hun deler ut almisser. Hennes navn står i "Martyrologium Romanum."

    Kamp om kongetronen.
    Etter Henriks død i 936 mente Matilde at den nest eldste sønnen, Henrik, som var hennes favoritt, skulle etterfølge faren som konge av Sachsen. Hun overtalte noen få adelsmenn til å stemme på ham. Men den eldste sønnen Otto ble valgt 08.08.936 og kronet til kong Otto I (936-973).
    Henrik, med tilnavnet den Trettekjære, aksepterte ikke avgjørelsen og forsøkte tre år senere å rive til seg tronen med makt. Men han mislyktes og måtte søke fred med sin bror. Mathilda klarte å skape fred mellom brødrene, og Otto benådet ham. På morens anmodning ble Henrik også utnevnt til hertug av Bayern.
    Mathilda støttet også sin svigersønn Giselbert av Lothringen mot Otto og hun hadde sannsynligvis også det avgjørende ord da hennes yngste sønn ble utnevnt til hertug av Lothringen.
    Som resultat av det dårlige forholdet til Otto delte Mathilda ut sin arv til de to andre sønnene og forlot hoffet. Hun trakk seg tilbake til sin eiendom i Westfalen. I 947 klarte imidlertid Ottos 1. hustru, Edith (Ædgyth) av Wessex, med støtte fra adelen å forsone Otto med sin mor og hun vendte tilbake til hoffet.
    Sønnen Henrik fortsatte å være en kilde til problemer. Han gjorde på nytt opprør mot Otto i 953 og senere slo han med stor grusomhet ned et opprør blant sine egne bayerske undersåtter. Da Mathilda så ham for siste gang i 955, profeterte hun hans død og tryglet ham om å angre og gjøre bot før det var for sent.
    Da Otto i 962 dro til Roma for å krones til keiser i det tysk-romerske rike var det Mathilda som styrte i hans fravær. Denne kroningen regnes som starten på Det hellige romerske imperium av den tyske nasjon. Hun fikk også oppleve sønnesønnen Otto II's kroning til medkeiser i 967. Da Otto II's sønn, Otto III, døde barnløs i 1002, ble Henrik av Bayerns sønn, Henrik II den Hellige, tysk konge og senere keiser.

    Død.
    Mot slutten av 967 ble en feber som en tid hadde plaget henne, plutselig verre. Hun forsto at hun var døende og sendte bud på Richburga, hennes tidligere hoffdame, nå abbedisse i Nordhausen, og sa at hun måtte dra i all hast til Quedlinburg fordi hennes mann, Henrik, hadde bestemt at de skulle begraves der. Hun reiste dit i januar 968. Hennes barnebarn, biskop Vilhelm av Main, besøkte henne, hørte hennes skriftemål og salvet henne.
    Hun døde 14.03.968 i Quedlinburg. Hennes legeme hadde blitt fraktet til kirken da det kom sendebud fra hennes datter Gerberga med et klede brodert med gull, akkurat i tide til å legges over kisten.
     Mathilda ble gravlagt i domkirken i Quedlinburg ved siden av sin mann og hadde stort ry for godhet blant folket. Hun ble æret lokalt som helgen straks etter at hun var død.» 2