Dulcia av Provence
1090?-1127
Regjerende grevinne.

>
ff
Berengar II av Milhaud. Død omkring 1080. Visegreve.
fm
Adele av Carlad. Visegrevinne.
mf
Geoffroi I av Provence. Født omkring 1004. Død mellom 1061 og 1063. Greve.
mm
Ettienette av Roucy. Død etter 1100. Grevinne.
f
Gilbert I av Gévaudan. Født omkring 1055. Død omkring 1111. Greve.
m
Gerberge av Provence. Født omkring 1055. Død omkring 1112. Grevinne.

Dulcia av Provence. Født omkring 1090. Død 1127. Regjerende grevinne.
Gift 03.02.1112 i Arles Ramón Berenguer III den Store av Barcelona. Greve.
Født 11.11.1082.
Død 01.08.1131.
Ramón Berenguer IV den Hellige av Barcelona. Greve/Fyrste/Konge.
Født omkring 1114.
Død 06.08.1162 i Genova.

Biografi - Biography

Regjerende grevinne.
Født omkring 1090.
Død 1127.

    Grevinne av Provence. Gévaudan og Carlad 1112 - 1128 (som Dulcia I). 1

    "
Dulcia av Provence, historiserende portrett (Wikipedia).

    Fra svensk Wikipedia (oversatt):
  «Dulcia av Provence (også Douce og Dolça, også kjent som "av Rouergue" og "av Gévaudan") (* ca 1090 - † 1127), var monark (regjerende grevinne) i Provence fra 1111 eller 1112 til sin død.
    Hun var datter til Gilbert I av Gévaudan († ca. 1111) og Gerberge av Provence (* ca. 1055 - † ca. 1112) og arvet den provencalske tronen fra sin mor i 1111.

    Dolcia giftet seg med Ramón Berengar I den Store av Barcelona i Arles 03.02.1112.

    Fra 1113 regjerte hun i Provence, Gévaudan og Millau sammen med sin mann, I følge en tidligere tradisjon tok hun det provencalske språket til Catalonia, som senere ble katalansk. Katalanske nasjonalister mener at hun startet den oksitanske utvidelsen, en stor plan for å forene regioner på begge sider av Pyreneene.
    I virkeligheten økte ekteskapet Barcelona-familiens innflytelse i Oksitania, noe som skapte spenninger med grevene i Toulouse. En avtale om fordeling ble undertegnet i 1125 like før Douce døde.
    Hennes død innledet imidlertid en periode med instabilitet i Provence. En gren av Barcelona-familien ble satt til å styre i Provence, men hennes søster, Stephanie, hevdet også tittelen og krig brøt ut. Stephanie var gift med Raimond I av Baux. Krigene kalles derfor Baux-krigene "Guerres baussenques", og varte fra 1144 til 1162. Krigene endte med provencalsk seier og Douce og Raimond Berengar I's etterkommere styrte til Beatrice av Provences døde i 1267.»

    Fra tysk Wikipedia (oversatt)
  «Dulcia og Ramón hadde barna:
En datter (* 1105/06 - † før 1112).
Ramón Berengar IV av Barcelona (* ca. 1113 - † 1162), gift med
                                                        Petronella av Aragón, dronning av Aragón, datter til
                                                        kong Ramiro II Munken og hertuginne Agnes av Aquitaine.
Berengar Ramón I av Provence (* 1113/1114 - † 1144), gift med Béatrice av Melgueil.
Bernat av Barcelona (* 1115/1116 - † etter 20.01.1117), døde ung.
Berenguela eller (Berengaria) av Barcelona (* 1108 eller 1116 - † januar/februar 1149),
                                                                       gift med Alfonso VII, konge av Castilla.
Jimena av Barcelona (* 1117/18 - † etter 1136). gift med Roger III, greve av Foix.
Mahalta av Barcelona, gift med Villiam IV, herre av Castellvell.
Almodis av Barcelona (* ca. 1126 - † etter 14.03.1175), gift med Ponce de Cervera, visegreve av Bas »
    "
Kart over Oksitania. Området der oksitansk språk er i bruk er markert med mørkest farge (Wikipedia).

    Fra norsk Wikipedia:
  «Oksitania (oksitansk: Occitània) betegner området der det blir snakket oksitansk. Navnet på området og språket er første gang påvist brukt i latinske tekster fra 1290. Etymologisk er navnet avledet fra Lenga d'òc, som i sin italienske form, Lingua d'òc, ble beskrevet av Dante sent på 1200-tallet. Han skilte romanske språk i tre grupper etter måten å uttale ja på: langue d'oïl (fransk), Lenga d'òc (oksitansk) og langue de si (italiensk). Både ”Oksitania” og ”Lenga d'òc” kommer fra det oksitanske ordet för ”ja”, òc (som i sin tur kommer fra latin hoc 'dette, brukt i sammensetninger som "hoc est", 'slik er det'.» 2

 

  1. Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen. Leipzig 1935. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 1059. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 25, 81.
  2. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-26