Page 39 - Min biografi

07.09.2018 Biografi - Tore Nygaard Side 39

ut nett med flere og ulike datamaskiner. Hit kunne så utviklere komme for å teste ut sine programmer, og det
hele utviklet seg til ett fruktbart samarbeide mellom ulike disipliner.
I praksis førte dette snart til at jeg hadde tre store arbeidsoppgaver samtidig, utvikling av
konfigureringsprogrammene, drift av labbet og støtte i samarbeidet, først med finske, og senere med norske
sparebanker!

Med «Fjordkongen» opp til Skjervøy og tilbake. Reisen gikk opp langs Lyngsalpene og
fra Skjervøy var det utsikt mot Lopphavet i nord.
Etter et antall reiser til Helsingfors skulle jeg i 1983 hjelpe til ved installasjon av et sparebanksystem i
Tromsø. Her møtte vi nye utfordringer som kommunikasjon over «X.25»-nett og annet. Dette datanettet var
helt nytt for Televerket som feilkoblet det hele, så det tok tid før alt fungerte som det skulle. Det var heller
ikke så lett å forklare på telefon for ansatte på kontorer langt unna hvordan de skulle kunne starte en maskin
de aldri hadde sett før. Bare å beskrive en stor, tung diskenhet for 8"-disketter og hvordan disse disketter så ut
og skulle brukes, krevde en tålmodig beskrivelse. Det var ikke noe alternativ å sende en teknikker ut til det
aktuelle kontoret på smale og glatte vinterveier.
Jeg var i Tromsø over helgen, og reiste da med hurtigbåt langs den fantastiske kysten opp til Skjervøy. Jeg
var der i november, så solen var under horisonten, men det var likevel halvlyst midt på dagen. På veien
tilbake fra Skjervøy ble jeg invitert opp i styrhuset av kapteinen. Der var det mørkt, så jeg kunne se bra og
fikk samtidig følge med på radar. Jeg lånte også ett par ski en dag, og fikk en fin kveldstur i en av byens
lysløyper.
Det var synd at jeg ikke hadde begynt med min slektsforskning tidligere. I så fall hadde jeg benyttet
sjansen til å reise ut til Kragnæs nord-øst på Kvaløya hvor min mormor ble født!
Fellesdata i Norge skulle i Oslo holde kurs i den nyutviklede ordbehandleren «ErgoOrd» for ansatte i
norske sparebanker. Jeg ble bedt om å være tilstede for å se til at alt gikk bra. Det gjorde det ikke! Så snart
flere samtidig forsøkte å benytte ErgoOrd brøt hele systemet sammen. Jeg fikk klart for meg at programmet
neppe hadde blitt testet ut med et rimelig antall brukere samtidig. Jeg tok derfor kontakt med Linköping og
krevde at det ble satt ut et antall terminaler i maskinhallen og at flest mulig av våre sekretærer ble satt til å
arbeide ved disse. Og ganske riktig, systemet brøt sammen også der. Dermed mente jeg at de fikk løse
problemet på hjemmebane.
I en sparebank på Toten mente de ansatte at det tok for lang tid å starte opp systemet. Tidligere
maskingenerasjoner hadde hatt programmene lagret i internminnet, slik at de ble aktive med en gang maskinen
ble slått på. Nå måtte maskinene først lades i tur og orden fra filer på lagringsenhetene, og dette tok noe tid.
Jeg ba gode venner i Linköping ta frem en «patch» som ga fra seg et «pip» når alt var klart. Det løste
problemet, alle visste nå når deres maskin var klar, og «patchen» ble lagt inn som standard i systemet.