Page 38 - Min biografi

07.09.2018 Biografi - Tore Nygaard Side 38

på Saab å forhindre ansettelsen, da jeg jo kom fra et NATO-land, men han var for sent ute. Jeg var allerede
ansatt når han kom inn i bildet. På Datasaab hadde jeg allerede mange venner, og ble vel mottatt. Uten at jeg
selv aktivt har byttet arbeidsgiver, har jeg ved oppkjøp av min «arbeidsplass» hatt følgende arbeidsgivere frem
til min pensjonering i 2002:
Datasaab AB (1980 - 1981).
Ericsson Information Systems AB - EIS (1982 - mars 1988).
Nokia Data AB (april 1988 - 1991).
ICL Systems AB og ICL ProSystems AB (1992 - april 1996).
TeamWARE Group AB - En divisjon i Fujitsu Computers AB (mai 1996 - mai 1998).
Ericsson Radio Systems AB (juni 1998 - juli 2002).
Jeg pleier å si at den største forandringen fant sted ved siste eierbytte. Da måtte jeg for første gang også
bytte ansettelsesnummer!
Da jeg begynte på Datasaab fikk jeg overta ansvaret for deres Support-program som var skrevet i DIL.
Dette kjente jeg vel til fra tidligere, da jeg i banken hadde programmert så vel valutaprogrammene som
SWIFT-anslutningen i DIL.

Til venstre sitter Ellert i et av våre «lab» for utvikling av elektronikk til
XC/TC-maskinene. Bak hans skjerm en diskettstasjon med plass til 2 8"-disketter. Denne
enheten var rimelig tung! Jeg hadde en egen TC på min arbeidsplass i «labbet». En dag
fikk jeg besøk av «P-O» (Ekman) som ville at jeg skulle teste et nytt stort minneskort,
Det var hele én Megabyte stort! Til høyre et datablad for TC.
Det skulle nå utvikles et nettverk av datamaskiner til bruk i banker. De ulike maskinene - som skulle
fungere over forskjellige typer av nettverk - fikk navn avhengig av deres bruksområde. Den sentrale maskinen
var en «Local Computer - LC», egentlig en Serie 16 maskin som arbeidet i COBOL. Fra denne skulle de
øvrige maskiner lades med sine program. Utenfor denne en eller flere «Transmission Computers - XC», disse
maskiner ble koblet sammen med LC-en via raske kanaler, og skulle vel også kunne kalles
«Front-End»-maskiner. Ytterst et antall «Terminal Computers - TC» på de enkelte arbeidsplasser.
Kommunikasjon med disse kunne gå via lokale databusser eller de nylig definerte datanettene «X.21» og
«X.25». Senere er disse nett stort sett avviklet og erstattet av internet-protokollen. Datasaab - og senere EIS -
konstruerte datamaskinene lokalt. XC og TC ble bygd over Intels 8086-prosessorer. Så vel operativsystem som
drivere (device drivers) ble utviklet hos oss. Spesifikasjonene til Intels 80286-prosessor var kjent ved denne
tid, og vi forsøkte å simulere 80286-arkitekturen i vårt utviklingsarbeide. Applikasjonene som skulle kjøres ble
lagret i systemets LC eller «Local Computer».
«Mitt» Support-program ble kraftig utvidet og fikk til oppgave å sørge for at alle maskiner ble lastet med
sine program og at de kunne kommunisere med hverandre. Ved hjelp av programmet fikk man støtte for å
beskrive noder (XC eller TC) og deres kommunikasjonsveier. Programmet genererte kode som gjorde det
mulig å laste opp de nødvendige data til hver enkelt node.
Programmet - populært kalt «konfiguratoren» - hadde også en «Input»-del til støtte for våre
baseprogram-utviklere. Dels måtte assembler-kode «konverteres» for å bli «forstått» av våre system. Dels hadde
driver-utviklere behov av støtte for å føre en dialog med installatør om valgmuligheter ved installasjon av
driveren. I stedet for å «hard-kode» dette hver gang noen endret en driver, utviklet jeg et eget lite språk hvor
utviklerne selv kunne spesifisere sine dialogbehov. Drivere ble bl. a. skrevet for skjermer, tastatur, skrivere og
skive-enheter.
Det ble senere utvidet til å omfatte en egenutviklet formulardel og omfattet etter hvert omkring 60.000
linjer kode! Programmet fikk en lengre levetid enn jeg hadde forventet. Før årsskiftet 1989/90 måtte jeg endre
koden noe, slik at en dato med årstall 1990 eller senere ble godkjent av systemet!

Jeg hadde ikke arbeidet her lenge før det inntraff en mindre «katastrofe». Representanter fra finske SCAB
(Sparebankernas Central-Aktie-Bank) kom på besøk for å teste sine grensesnitt mot de skrivere de hadde kjøpt
til sine bankinstallasjoner. Problemet var bare at ingen så langt hadde skrevet de nødvendige skriver-rutinene.
Av en eller annen grunn ble jeg innkalt for å «løse» problemet. For meg var problemet åpenbart. Vi utviklet
programmer for et system av datamaskiner som skulle samarbeide over ulike datanett som også var under
utvikling. I vår maskinhall kunne utviklere som regel kun få maskintid på en maskin ad gangen. Jeg så derfor
til at jeg fikk et eget «laboratorium» hvor jeg kunne sette sammen de maskiner som var nødvendige for å teste