Genealogi-sider som omfatter Trøndelag og Oppland


Denne seksjon omfatter hovedsakelig
Sør-Trøndelag (Malvik, Tydal, Haltdalen, Høyvik, Stjørna, Nes, Røros),  Nord-Trøndelag (Inderøy),
Oppland (Vågå, Lom, Skjåk, Lesja, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Fåberg) og Hedmark (Romedal i Stange).
, ,
Personregister Etternavnsregister Stedsregister KilderGrafisk oversikt Slektstavler
Gudbrandsdalen

Vær oppmerksom på at et familienavn ofte er identisk med navnet på deres gård(er)!

Min morfar og hans nærmeste forfedre:

Julius Aas. Født 25.03.1877 på Strømmen, Sakshaug, Inderøy (NT). Død 31.08.1916 i Kristiania (OS). Styrmann / Dampskipsfører. Peter Aas. Født 09.04.1839 på Stuevold, Tydal (ST). Død 27.11.1905 på Strømmen, Sakshaug, Inderøy (NT). Handelsmann. Ole Pettersen. Født 1799 på Grøt, Haltdalen (ST). Død 19.04.1878 på Vasilimoen Østre, Vasili, Malvik (ST). Inderst.
Lisbet Olsdatter. Født 1814 på Aas, Tydal (ST).
Anna Johanna Møller. Født 20.10.1839 i Bakklandet, Bakke, Strinda (ST). Død 31.08.1928 i Leinstrand, Melhus (ST). Johan Arnt Møller. Født 16.11.1815 i Høyvåg, Råk Ytre, Stjørna (ST). Jekteskipper.
Karen Isaksdatter Tonning. Født 1809 på Bersvendstuen, Holungsøy, Vågå (OP). Tjenestepike.

Oppdaterte genealogi-sider – Trøndelag og Oppland (Gudbrandsdalen):

Julius Aas
Startpunkt for slekt i Trøndelag og Oppland (Gudbrandsdalen)
Min morfar.
I tillegg til min mor, hadde Julius også sønnen Reidar Julius Aas/Clausen utenfor ekteskap med Laura Jensen.
Julius døde av tuberkulose i 1916.
Petter Olsen Aas
Startpunkt for slekt i Haltdalen, Singsâs og Tydalen
Min morfars far.
Johan Arnt Møller
Startpunkt for slekt pâ Ørlandet og Skanke-slekten
Min morfars morfar.
Karen Isaksdatter Tonning
Startpunkt for slekt i Gudbrandsdalen
Min morfars mormor.
Ole Olsen Aas Onkelen til Julius Aas og hans søsken vokste opp i trange kår i Stuevold (Stuguvollen) syd for Tydal sentrum og nær grensen til Jämtland i Sverige.
Han flyttet til Trondheim hvor han kom i gullsmedlære, og senere startet sin velkjente gullsmedforretning Ole Aas AS.
Østen Guttormsen Bjølstad [Bratt]
Det er trolig at Østen Guttormsen [Bratt]Bjølstad i Heidal i Gudbrandssdalen var gift tre ganger og at han hadde barn i alle tre ekteskapene.
Sven pâ Gautestad i Romedal
Vi vet ikke sikkert om det var Svein – eller hans hustru Soleig – som var barn til til Sunnulv Ivarsen (nevnt mellom 1383 og 1412).
Peder Gudmundsen Aas Lunden/Hilmo Peder var gift med Galu, datter til Peder Bjørnsen Aas Lunden.
I et appendiks til hans biografi om de katastrofale følgene i Haltdalen, Singsás og Tydalen av svenskenes tilbaketog etter anfallet mot Trondheim i 1718/19
Joen Bersvendsen Botten/Heksem Den 17-årige Joen Bersvendsen på Heksem (Ustgården) i Haltdalen ved manntallet i 1701, dvs. født omkring 1784, var ikke – som tidligere antatt – sønn til kapellanen Bersvend på Heksem:
Jørgen Olsen Bjørgan Ustgården Gårdshistorien for Haltdalen og Haltdalingen skriver om Jørgen under Ramnan Nordgârden:
«Ved denne tiden kommer det en ny slekt hit. Hvor den første Jørgen Olsen kom fra kan ikke sies sikkert, Jørgen-navnet er lite kjent i bygda. Man finner en Jørgen Olsen pâ Selbyggrommet pâ denne tiden, men slektssammenheng er ikke pâvist.»
Det var imidlertid hans sønn, Ole, som kom til Ramnan Nordgârden. Han giftet seg med Marit Pedersdatter Høen som var enke etter Johannes Rasmussen. Det var Johannes som hadde kjøpt Nordgârden, og Marit arvet gârden etter ham.
Selv giftet Jørgen seg med Marit Sivertsdatter på Ustbjørgan senest i 1714, det âret deres eldste sønn, Ole, ble født. Marit var enke etter Ole Andersen Ustbjørgan.
Iver Gulbrandsen Flatberg Ustgården Iver var svigersønn – ikke sønn – til Erich IversenFlatberg Nordgården. i Haltdalen.
Mogens Yset Oppgaarden Mogens overtok Yset, Oppgården i Haltdalen omkring 1719. Han ble gift med Beret Ellevsdatter. Dette framgår av skiftet etter Beret som ble avholdt i 1729.
Jeg har kommet til at Beret må være datter til Ellev Bjørnsen Yset Oppgaarden, og at det var derfor Mogens overtok Yset Oppgpården etter general Armfeldts tilbaketog gjennom Haltdalen i 1718/19!
Lars Pedersen Grøt I følge Haltdalen og Haltdalingen var Lars Pedersen på Grøt i 1701 ikke identisk med den Lars som brukte gården tidligere,
Jeg mener å ha ført bevis for at det var samme mann og at han var sønn til Peder Grøt nevnt på det mindre bruket i 1645 og som Peder Grøtte i 1647!
Sakse Henningsen Kirkvold Sakse ble gift med Anne Olsdatter fra Gresli.
Det er tydelig at kirkeboken for Selbu og Tydal ikke innholder noen innførsler fra menigheten i Tydal mellom 1699 og 1737! Heldigvis gjorde gullsmed Einar Aas (1884-1949):i Trondheim i 1930-årene notater fra en tydeligvis senere bortkommet kirkebok:
«Forlovede 1ste Pinsedag 1729.
Saxe Henningsen Østby og Kari Joensdatter Kirchvold.
Forlovere: Ole Græslien og Joen Aas.
Saxe Henningsen gift 2den Gang med Ane Olsdatter Græslie
I følge Tydalsboka og Bygdebok for Tydal nevnes en ny bruker av Kirkvold i 1721 og 1727 som het Jon, men at alt vi vet vi om ham er at han hadde en sønn som het Ole. Videre at denne Ole ikke hadde noen sønner, men to døtre som begge het Anne og at brødrene Anders og Sakse ble gift med hver sin Anne. Noen nærmere dokumentasjon foreligger ikke.
Den nevnte Ole Jonsen er ikke funnet som bruker på Kirkvold. Jeg mistenker at det hele er en etterkonstruksjon basert på at både Sakse og Anders var gift med Ole-døtre og at Jon, som brukte Kirkvold i 1723 og 1727, hadde sønnen Ole..
Anne Valborg Nielsdatter Fævaag
Hennes foreldre og farforeldre er funnet.
Bersvend Hansen Bersvendstuen
Hans far og farforeldre er funnet.
Ingelev Olsdatter Klones
Hennes foreldre er funnet på Klones i Vågå. Deres forfedre er bl. a. funnet:
I Vågå på Austrem, Valbjør, Fellese, Sørum, Sandbu, Helle, Bjølstad, Rudi og Røssum.
I Nord-Fron på Forbrigd i Kvam og Kongsli i Sødorp, Nord-Fron..
I Ringebu på Hjelle i Fåvang og Vestad. I Lom på Blakar. I Lesja på Tynnøl.
Dette har gitt en større oppdaterng av min morfars slekt!

Hennes aner er nå ført tilbake til slekter som bodde på noen av de største gårdene i Gudbrandsdalen i begynnelsen av 1300-tallet (Sandbu i Vågå, Bjølstad i Heidal (Vågå), Skidaker (Skjåk) i Skjåk, Hundorp i Sør-Fron, Harildstad i Kvikne (Sør-Fron) og Hovin (Hove) i Fåberg),
Bratt er ikke et slektsnavn!
Se følgende eksempler::
Østen Guttormsen Bjølstad [Bratt]
Steinar Østensen [Bratt]
Navnet Bratt forekommer gjennom hele middelalderen og fram til i dag i hele Norden. Navnet betyr en brå, steil person, med andre ord et personkarakteriserende navn som sikkert har oppstått mange steder til ulike tider uavhengig av hverandre.
Det blir derfor feil når Engebret Hougen i «Ættesoge for Gudbrandsdalen» og i andre artikler forsøker å finne felles slektsskap mellom ætter hvor Bratt-navnet har blitt benyttet.
Henning Lauritzsen Blakar [Munk]
Hennings far var Lauritz Olavsen Blakar [Munk] (~1443 - ~1519).
Ifølge S. H. Finne-Grønn het hans far Lasse Henningsen Munk. Dette er en sammenblanding av navn. Omtalen gjelder hans hustrus far, Henning Guttormsen Blakar «av Vaaben» !.
Synnøve Ivarsdatter Sandbu
Hun var gift med Aasmund på Harildstad (nevnt 1564) og ikke med Amund Iversen Røssum!
Forvirringen har oppstâtt ved en feiltolking av gárdsnavnet «Røisem» nevnt i jordskiftet på Steig i 1588. Skiftet gjaldt gârden Røysheim i Lom og ikke Røssem i Kvam, som antatt av Engebret Hougen i «Nogen nye opplysninger om bondearistokratiet i Gudbrandsdalen, Harildstad-Sandbu-ætten)» (N.S.T. XII (1949-50, side 234).
Trond Eindridsen[?] Tynnøl
Det er trolig - men ikke sikkert - at hans patronymikon var Eindridsen.
Hans mor var antagelig Gunnhild Trondsdatter som med sin bror Erland skiftet arven etter sine foreldre på Kvarberg i 14[90?] (DN III 1110).
Vi vet ikke hvem som var Tronds far. Hans antatte farsslekt - slik den er beskrevet i Engebret Hougens «Ættesoge for Gudbrandsdalen», bind III (1974) - má forkastes!

Om du har kommet til denne siden uten at det er en oversiktsramme til venstre,
vennligst TRYKK HER for å komme til min hovedside.
If you have entered this page without a Menu Bar Frame on the left of the screen,
please PRESS HERE to get to my main page.