Biografi - Biography

Død før 1690 på Nordgården, Heksem, Haltdalen (ST).

Levde 1657 på Ustgården, Heksem, Haltdalen, Haltdalen (ST).
Levde 1665 på Nordgården, Heksem, Haltdalen (ST).
    Kapellanen Bersvend har Ustgården, Heksem, i 1657 sammen med lensmannen Olle.

     Hvor Bersvend kommer fra er ikke sikkert. Enkelte har hevdet at han var fra Heksem, eller i alle fall haltdaling. Om han var sønnen til lensmannen Olle, var han altså ikke hjemme i 1645.

"

Kvegskatt 1657 Trondheims len, Y Gauldal fogderi (Lensregnskap Trondheims len, eske 130, legg 7, bilde 381).

    Men i 1657 nevnes både lensmann Olle Heksem og kapellanen Bersvend. Olle har 29 kyr og hester, 7 sauer og 16 geiter og svin. Kapellanen har 31 hester og kyr, ingen sauer og 5 geiter og svin. Det er rimelig at det var lensmannen som hadde denne gården. Bersvend hadde prestegården og drev den.

    Det er grunn til å tro at Bersvend senere kom til Nordgården. Noen år senere finner en nemlig at Bersvend eier en del i den gården, og senere er «Bersvends enke» der.

"

Manntallet i 1664-66, 31 Prestenes manntall i 1666, Dalene prosti , Holtaalen prestegjeld, Holtaalen sogn, folio 328.

    Sigrid på Nordgården har fortsatt gården i 1665. Hun var da 67 år og brukte 2 øre, dvs. 2/3 av gården, som hadde vokst til 1 spann. Hr. Bersvend brukte 1 øre.

    

"

Fogderegnskap Gauldal fogderi 1690 - A Matrikkel Holtaalen 1690 - Holtallen tingsted - Bilde 46 - Heksem - Nordgården.

    I 1690 er det «Bersvends enke» som står for gården. Dette er altså enken etter kapellanen Bersvend. Det er ikke utenkelig at Bersvend har vært gift med en av døtrene på gården, eller han kan ha vært sønnen til Joen og Sigrid, og muligens gift med lensmannsdatteren på nabogården. I 1693 klager den nye kapellanen over at husene i prestegården er dårlige, og at «Heksem beboes af en løs og ledig karl».

    Denne karen er sikkert sønnen til Bersvend, Jens Bersvendsen, som har gården i 1701. Han var da 45 år.

    I 1719 var gården delt. Sønnen Jens hadde 2 øre i gården (Arna'nn og Joa'nn) og en Gunder hadde 1 øre (Oppstuggu).

    Bersvend hadde i alle fall sønnen Joen, som kom til Joa'nn, sønnen Jens, og datteren Ragnhild, som ble innblandet i en giftsak på en annen Heksemgård.

    Det er ikke sikkert at Bersvend var prestelærd, mye tyder på det. Hadde han hatt utdannelse som prest, hadde han neppe gitt seg til bare som kapellan. Han hadde vel også hjulpet frem sønnen i dennes utdannelse, slik at han ikke hadde gått som en «løs og ledig karl». Det var jo smått om prester etter reformasjonen, så de fikk nok ta en som ikke var så lærd til kapellan. Antagelig var han var en mellomting mellom prest og klokker, han leste teksten i kirken de søndager det ikke var preken, førte kirkebøker osv.

    Heksem er en av de eldste gårdene i bygda. Det er god jord her, både flate og bakker, så her har folk bosatt seg tidlig. Om navnets betydning er meningene delte. Professor Rygh sier om navnet:
    «Heksem, uttales hæ'kksøm, av Hexem, Hoxe, Hexem, Hegsem i 1559, Hegsemb, Hexzemb i 1665, Hexem i 1723. Siste ledd bør være heim, mens formen i Aslak Bolts jordebok tyder på en sammenheng med vin. Den opprinnelige form er vel Heggsvin, sammensatt av trænavnet heggr.»
    Dette er vel rimelig, i alle fall kommer nok sikkert navnet av hegg. De gamle heggene som sto ned for Oppstuggu-husene skal være plantet av Arne-Anders, men det har sikkert vært hegg på Heksem tidligere. Endelsen «vin» tyder på høy alder, og selv om endingen skulle være «heim», er jo også dette gammelt.

    Gården nevnes første gang i Aslak Bolts jordebok fra omkring 1450 over gårder som erkebispestolen eide. Her er Heksem skrevet med «petit», (små bokstaver), så den var altså en av de yngre gårdene i bygda den gang, eller har i alle fall kommet under erkebispestolen senere. Erkebispen skulle ha «af Hexem 4 graskin galt helge som vart wtzslægr». Avgiften ble altså betalt med skinn (graskinn = gråskinn, antagelig av sauer). Det var Helge som da hadde gården, men han ble «utlæg». Dette er tilført i jordeboken av erkebisp Gaute (1474- 1510).

    Men det ble snart to gårder her. Alt i 1520 finner en to bruk, men det ene er meget større enn det andre. Det var trolig på den største delen, Ustgården, Helge bodde. Den andre delen, Nordgården, ble ryddet på nytt eller fradelt ved denne tid.

    Ustgården (Petra'nn, Gjardet, Hansa'nn, Eriksa'nn).
    Brukeren på Ustgården etter delingen het Oluff. Om Oluff er bror til Syord i den andre Heksemgården, og om de er sønnene eller sønnesønnene til Helge er mulig, men ikke sikkert. Gården kalles i 1520 for Hoxe, og skatten er ikke liten: «4 mark 4 skill och 1 mark for iordegotz oc ½ mark for barnepehingh».
    I 1630 er det Peder som har gården. Den er på 1¼ spann, altså en av de største gårdene i bygda, og er nevnt som odelsgods. Det er en dreng her, Salomon Zachariassen fra Botten, som senere ble klokker, liksom faren.
    Under folketellingen for koppskatten i 1645 heter brukeren Olle, og dette er ganske sikkert sønnen til Peder. Han er gift. Dertil er det to voksne karer og en kvinne på gården, nemlig Peder, Esten og Anne. Antagelig er de to karene sønnene til Olle. Anne kan være datteren men det er ikke sikkert, da skatten var 8 skill. og lik for alle. Denne Olle er antagelig lensmann i bygda ved denne tiden.

    Nordgården (Arna'nn, Joa'nn, Oppstuggu).
    Nordgården er den minste av de to Heksemgårdene. I 1520 heter brukeren her Syord. Gården er på ½ mark, altså liten, og ikke spesielt gammel. Antagelig er den fradelt fra den opprinnelige gården, muligens var Syord sønn til Helge som hadde denne. I 1557 er gården overtatt av Ingelbriig, muligens sønnen til Syord.
    I lensregnskapet for 1610 heter brukeren Joen. Det er uklart om dette er samme slekt, men det er grunn til å tro det. Gården er fremdeles en av de mindre. Joen har også gården i 1630. Han nevnes da som «fuldgaardzmend», så det er trolig at gården har vokset en del under denne tiden. Joen hadde en dreng som tjente for halv lønn og betalte 1 ort i skatt. Selv betalte han 1 daler. I 1645 er han er gift, og har også med seg Erich, Ingri og Ingeborg på gården. Erich var antagelig dreng på gården, neppe hans sønn, da han blir borte. Ingri og Ingeborg kan være Joens døtre, men de kan også være tauser da skatten er lik for alle, 8 skilling. Joen var kirkeombudsmann 1646-52, trolig dør han da.

"

Kvegskatt 1657 Trondheims len, Y Gauldal fogderi (Lensregnskap Trondheims len, eske 130, legg 7, bilde 381).

    I 1657 er han i alle fall borte, som rimelig er, og det er nok enken etter ham som nå har gården. Hun har da 22 hester og kyr, 2 sauer og 10 geiter og svin, så gården har vokst bra. Joen har nok vært en drivende kar. Sigri var antagelig meget yngre en Joen, trolig har hun vært gift to ganger. 1