Biografi - Biography

Gårdbruker.
Død omkring 1662 på Gresli Vestre (Jensgården), Gresli, Tydal (ST).

    Ole var anagelig sønn til Kirsten som hadde gården i 1610.

    En offisersskatt ble innkrevd 1628–1630 til «offiserenes underholdning og munition». Skatten besto dels i en kvegtiende som skulle betales av alle, dels i en avgift på en femtedel av adelens og de geistliges visse innkomster, samt en femtedel av odels- og pantemenns jordleieinntekter (femtepengeskatt).:

"

Offisersskatt 1628-29. Trondheims lehn, D Stjørdal og Selbu fogderi (Lensregnskap Trondheims len, eske 39, legg 3, litra 4, bilde 191).

  «Stiørdallens Maandtall paa Den Bevilgede QuegTiend,
               Bøndene Aar 1628 haffuer wdgiffuen
i Bemeltte Stiørdalsfougderi, Thill Norigis Rigges Defention
          Bøndernis quegtiende udj Stiørdals fogderi,
         Som er Annammett aff alle de som haffuer
                       Offuer firr woxßenn nøde
Sellebenn – Thuedallinger Som icke Giffuer ver Halff Skatt»

    I 1628 er det to brukere på gården, Ole og Lasse. De var muligens brødre, og hver av dem hadde 5 kyr i følge kvegskattelista.

    I 1640-årene har det kommet til enda en bruker som heter Halvor, kanskje var det en yngre bror av de to andre.»

"

Koppskatt 1645. Trondheims lehn, E Stjørdal og Selbu fogderi (Lensregnskap Trondheims len, eske 85, legg 7, bilde 270-271).

    Fra «Bygdebok for Tydal», bind 4, side 78:
  «I koppskattelista i 1645 er det nevnt at hver av dem hadde en hjemmeværende sønn (over 12 år). Lasse har også en voksen datter. De eier hver ½ øre jord, og det betyr at de tre må ha hatt tilgang til mer jord enn Jensgården. For om Jensgården blir det senere opplyst at den har har skyldverdien 1 øre. Det har kanskje vært noe fellesskap mellom Jensgården og Ol-Andersgården, for på 1600-tallet var Ol-Andersgården skyldsatt til ½ øre mindre enn det som matriklene på 1700-tallet forteller om. Vi kjenner ikke til den sosiale organiseringen av husholdningene, men må her regne med at de tre brukerne omkring midten av 1600-tallet hører hjemme i Jensgården.»

    Skattematrikkelen fra 1647 viser for Gresli Vestre:

"

Kontribusjonsskatt 1647. Trondheims lehn, F Stjørdal og Selbu fogderi (Lensregnskap Trondheims len, eske 90, legg 7, litra 1, folio 128-129).

  «Halduor Grislj.
Sin egen oddel 3 øre.
Oddelsmandenn
    Laße Grislj.
Sin egen oddel ½ øre.
Oddelsmandenn.
    Oelle Grislj.
Sin egen oddel ½ spd.
Odelsmanden.»

"

Kvegskatt 1657. Trondheims lehn, N Selbu fogderi (Lensregnskap Trondheims len, eske 130, legg 7, bilde 351).

  «Kvegskattelista fra 1657 forteller at det var store buskaper på gårdene på denne tiden. De tre brukerne Ole, Halvor og Lasse hadde til sammen 5 hester, 38 kyr og kviger, 25 geiter og 12 sauer.

    «Landkommisjonen ble nedsatt av kongen i 1661 for å registrere all jordeiendom i Norge og føre en ny matrikkel og for å ha ansvar for oppebørselen og forvaltning av statsinntekter i Norge.
    Punktet om ny matrikkel, som skulle erstatte skattematrikkelen fra 1647, ble raskt fjernet. Kommisjonens arbeid munnet dermed ikke ut i en fullstendig matrikkel, men i et betydelig grunnlagsmateriale i form av jordebøker.
    Opplysningene ble samlet inn på tingstedene» (Lokalhistoriewiki,no).

"

Matikkel etter reskript 23. januar 1665, L0053 - Selbu fogderi 1668, Selbu prestegjeld, Tydal sogn, folio 268-269.

            «Tydallen.
....
Halduor ibm: [Greßlj] til
    Egen odel Landschyld ½ øre
    Skatt – ½ Rdr.
    Aff et Engeslet – 12 ß
  Odelßmand bøxler
Olle ibm: [Greßlj] til
    Egen odel Landschyld ½ øre
    Skatt – ½ Rdr.
    Aff et Engeslet – 12 ß
  Odelßmand bøxler
Laße ibm: [Greßlj] til
    Egen odel Landschyld ½ øre
    Skatt – ½ Rdr.
    Aff et Engeslet – 12 ß
  Odelßmand bøxler»

    Fra «Bygdebok for Tydal», bind 4, side 78:
  «De måtte nok sanke fôr vidt og bredt i utmarka for å vinterfø en slik buskap, og tradisjonen forteller at greslingene hadde seter og drev markaslått helt oppe ved Stugusjøen. Alle betalte da også engsletteskatt. For Kongen gjorde krav på eiendomsretten til den ubebodde allmenningen, og krevde inn 2 skilling for hvert høy lass som bøndene hentet i denne allmenningen.»

    Det må kunne gåes ut fra at Hallfuer, Olle og Lasse var brødre og at de hadde delt gården mellom seg.
    De var sikkert sønner til enken Kirstin i 1620.

    Alle brødrene døde i 1663-66, og deres enker har fortsatt den 3-delte gårdsdriften. 1