Biografi - Biography

Født omkring 1380.

Levde 1461.
    Gudrid var datter til Paal (Torsteinsen?) [List] (født <1350) og
                                      en datter til Jon Olavsen Kleppe.

    Hun var søster til Torstein Paalsen [List] og Olof Paalsdatter [List].

    Gudrid ble gift med en Erik som hadde gått bort i 1461 da Gudrun og barna nevnes i et diplom 5. februar (DN VIII 379):
  «Alf Gudbrandssön paa sin Hustru Olof Paalsdatters Vegne og Gudrid Paalsdatter med Samtykke af (sine Sönner) Lafrans og Alf Erikssönner meddele Sigurd Thorsteinssön Kvittering for de Arveparter, han havde siddet inde med efter Andres Jonssön og Sigrid Niklesdatter.»

    Erik het formodentlig Erik Alfsen, da hans sønner het Lavrans og Alf, og vi kjenner en Eirik Alfsen som passer i alder og sosial posisjon, nemlig Eirik Alfsen på Stamstad i Lom. Han nevnes en rekke ganger, vi skal her bare nevne at han var på Kleppe 22.04.1425 og kjøpte av Andres Jonsen og og hans «festekone» Ingebjørg 4 kyrleier i Audulfstad (Ulstad i Lom) for 22 kulag, som skulle betales i to terminer, men som han betalte allerede 28. mai samme år, på Stamstad. (DN IX 240 og 241). De hadde to barn:
    Lavrans, levde i 1461.
    Alf, levde i 1461, og har da overtatt Stamstad.

    Alfs sønn var den Bjørn Alfsen som omtales i det kjente diplom fra Grytting, Fron, som Schøning har gjengitt.

    I 1451 makeskifter nemlig Gudrid Paalsdatter med samtykke av sine sønner Lavrans og Alf Eirikssønner, til Haldor Sigurdsen Blaker det hun eide i nedre Romsaas og i Biernestad i Brekkom, Ringebu, mot 3 kyrleier i gården Binnesstad (nu forsvunnet gård) på Lom.
    Utgiverne av Diplomatariet har i det følgende diplomet angitt utgiversesår til 1402. De har ikke vært oppmerksom på at hun var født omkring 1385. Hun kunne derfor ikke ha vært enke, dertil med voksne barn i 1402. Men det er nå ikke så stor forskjell på årstallet MCCCCLI og MCCCCII, så det er lett å gjøre feil (DN III 564):
  «Þæt see ollum godhom monnom kunnikt at iæk Gudriidh Paals dotter kænnes þæs mæd þæsse breffue at iæk haffuer giort iærder skiffte mæd Haldoore Sigurdz syni mæd raadhe ok samtykt Laffrentz ok Aalffs Eryks synir, synir miner. ffyk iæk honom saa mykyn iord som iæk aatte i nædre Rawmsasom ok i Byennestadom som ligger i Birkkum i Ringebu sokn i sydre luthenum i Gudbranzdalum til eyghe ok allz affrædis mæd lutum ok lunnindum utten gaardz ok innen eynge vnden skilde, en Haldoor Sigurdzson ffyk mek atter i mootte iiia kolæyghior iærder i Bynnestadum som ligger a Loom a Skædhakærs strandene mæd same fforoorde som ffyr skriffuæd staar, ok mæd ty skylmale at hwær ioorden skal andre frelse en mæd loghum verder aff søkt ffyri saninde skuld her om hæinger tesse dande men sin insigle ffyri thette breff sire Haluord Estæn son Laffrendz ok Alff Eryk synir som skriffuæd var arum effther gudz byrd mcdsecundo.»
Sammendrag:
Gudrid Paalsdatter mageskifter med sine Sönners Lafrans´s og Alfs Eirikssönners Samtykke til Haldor Sigurdssön hvad hun eiede i Raumsaas og Bjærnestad i Ringebo imod 3 Koleier i Gaarden Binnestad paa Lom.
Kilde:
Efter Orig.-Dentur p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglene mangle.     Grunnlaget for dette jordbyttet må ha vært at Romsaas var gammel odersjord i Halldors ætt. Hans farfar(?). Halldor Gudbrandsen, solgte før 04.02.1341 3 øresbol i gården til Vesete på Romsaas og Kolbjørn (DN II 241, «Regesta Norvegica» V, nr. 407), og 13.01.1349 solgte en Bjørn Østensen og hans hustru, Herborg Arnesdatter, 2 øresbol i samme gård til Eirik Josteinsen (DN III 264, «Regesta Norvegica» V, nr. 1115).
    Det må ha vært i forbindelse med dette at Eirik (Josteinsen) på Romsaas 12.01.1390 på Hilstad i Ringebu fikk Tore Baardsen til å oppta vitneprov av Sigurd Halldorsen og Sigrid Sigmundsdatter, at Anders Sigurdsen og Sigrid, som det var falt arv etter, hadde vært søsken på morsiden. Dertil vidnet Gyrid Einarsdatter og Sigrid Sigmundsdatter at Anders Sigurdsen hadde festet Ragnhild Ivarsdatter. Dermed bevitnes at Grim Andresen er ektefødt (DN VI 329, «Regesta Norvegica» VII, nr. 1574).
    Når vi nå vet at Gudrid Paalsdatter var gift med en Eirik, kan det tolkes slik at han var sønnesønn til Eirik Jostensen og at Halldor Sigurdsen har hatt odelsrett etter Halldor Gudbrandsen, selv om kildetilfanget her er meget tynt.
    Helt klart er dette imidlertid ikke. Såfremt Eirik tilhørte slekten på Stamstad – noe som iallfall må betegnes som mest sannsynlig – kan han ikke ha vært sønnesønn til Eirik Josensen.. 1
'