Biografi - Biography

Død omkring 1602 på Slette, Heidal, Sel (OP).

Levde 1561 på Slette, Heidal, Sel (OP).
    Lodvar bodde på Slette i Heidal.

    E. A. Thomle skriver i «Bjørnson'slegten og Bratt'erne»:
    «Om slegten på Slette maa det bemerkes, at gaarden oprindelig neppe kan betegnes som nogen av landets eller Gudbrandsdalens store bruk. Gaardens hele skyld var nemlig kun 16 alen vadmel, der efter skyldberegningen i Gudbrandsdalen svarer til 4 huder. Men under gaarden bruktes dog ogsaa meget tidlig Nerstad Ødegaard, hvis skyld var 1 hud. ...
    Oprindelig var Slette i privat eie. Thi 25. mai 1440 solgte Erik Iversen alt hvad han eide i Slette, Aasengen og andet jordegods i Hedalen i Vaage til Thorstein Paulsen (List) og Sigurd Jensen. Senere maa Slette være kommet i erkebispen Olaf Engelbrektsens besiddelse, da de 16 alen vadmel i Slette opføres i 1523 i hans jordebok som erkestolens gods. Fra ham kom det ved reformationen i Kronens eie. Thi allerede 1528 var det i sin helhet Kronens. I dette aar var der en bruker paa Slette av navn Erik (Norske Regnskaber og Jordebøger IV, s. 55), der i gjengjerd (bygsel) betalte et lod sølv av gaarden. Om denne Erik muligens kan ha staat i noget slegtskapsforhold til den Erik Iversen, der 80 aar tidligere eide Slette eller en del derav, vites ikke. Men det er ikke synderlig rimelig.
    I 1570 og 1593 var Lodvar Eriksen Kronens leilænding paa Slette, hvor han var død før 3. juni 1602, da hans 8 efterlatte barn, 5 sønner og 3 døtre holdt skifte etter ham paa Vaage ting.»

"

«Lodour Sletter» (1591), «Oluff Forbrydt» (1591) og «Estenn Forbrigtt» (1610). Avtegnet i Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt.

    «Loduor Sletter» var på Vågå tingstue 04.05.1591 med og forseglet allmuens fullmakter fra Vågå tingstue da den 14-årige Christian IV skulle hylles i Oslo. Hans segl inneholder initialene «L G».
    Hans trolige svigersønn, «Oluff Forbrydt», var 16.05.1591 samtidig med og forseglet motsvarende fullmakter fra Fron. Hans segl inneholder initialene «[.] T», antagelig «O T» da første bokstav ser ut til å være øvre del av en «O».
    25.05.1610 var «Estenn Forbrigtt» blant de tolv bøndene i Fron som forseglet fullmakten til representantene ved prins Christians hylling. Hans initialer var «Ø O».

    Seglene til Lodvar, Olav og Østen er såvidt like - alle tre har to hakker eller sliuler (til korntresking?) i kors innenfor nær identiske skjold - at det er grunn til å tro at vi taler om svigerfar, far og sønn.

    Jeg tror ikke at Thomles henvisning til Lodvar i 1570 og 1593 inneholder hans patronymikon.
    Engebret Hougen oppgir også i «Ættesoge for Gudbrandsdalen», bind I (1953), side 73-74, at han het «Lodvar Eiriksson», noe som stemmer dårlig med initialene (L G) i hans segl fra 1591.
    I motsetning til Thomble og Hougen anvender Per Berg ikke Lodvars patronymikon i omtalen av Lodvars tre døtrene i «Omkring jordskiftet på Steig 1588».
    I «Norske Lensrekneskapsbøker 1548-1567. II Rekneskap for Akershus Len 1560-1561» angis hans navn uten patronymikon:
«Opbørssell aff Gulbranndtzdals prouistij» - «Holling» - «Woge so»:
«½ dale Aff Lodenn Slette for holling»
....
«1 ko Aff Hanns Slette».
    Det var helt enkelt ikke vanlig å angi mer en fornavn og gård.

    Mer trolig er det vel derfor at hans far - med Lodvars initialene «L G» - het Gunnar, lik Lodvars eldste sønn!

    Hougen oppgir at etter det som ble opplyst i skiftet eide boet 1 hud i Snerle, som ble delt mellom hans andre og fjerde sønner, Eirik og Amund. Eirik Lodvarsen makeskiftet 18.03.1616 med sin bror Ola, slik at han fikk ½ hud mer i Snerle mot å avstå ½ hud i Sygard Horgen i Heidal.

    Lodvar hadde følgende barn (minst):
Gunnar.
Eirik, til Snerle.
Oluf. overtok bygselen av Slette.
Amund.
Engebret, gift med Marit Endresdatter Kleppe, eide i 1624 ½ hud i Kruke i Hedalen.
Marit.
Anne.
Rønnaug, gift med Ivar Aasmundsen Sandbu.

    Det ble avholdt skifte etter Lodvar 03.06.1602 mellom hans 8 etterlatte barn, 5 sønner og 3 døtre, da hans hustru også var død. Hva hun het og hvor hun kom fra er ikke kjent. En avskrift av skiftet - det eneste man har - ligger i Harildstadarkivet.
    Boet eide 1 hud 8 skinn i Gutu i Ringebu, 1 hud i Snerle i Vaage, 4 skinn i Tune i Kvikne og dertil en andel i gården Mellby i Kvikne.
    Av jordegodset falt
         ½ hud i Gutu på hver av sønnene, dertil
            på den eldste Gunnar og på den tredje Oluf, ½ hud i Snerle,
            på den nesteldste sønn Erik, på den fjerde Amund og på den yngste sønn Engebret,
                         4 skinn i Tune og det boet eide i Melby.
    Døtrene Marit, Anne og Rønnaug fikk tilsammen 8 skinn i Gutu.

    Thomle skriver at Lodvars hustru muligens var fra Gutu i Ringebu og - da han trolig ikke kjente til Lodvars seglinitialer fra 1591- at hennes far var en Gunnar, da deres eldste sønn het Gunnar. Men han har ikke funnet at det har vært noen oppsitter på Gutu med det navnet. Derimot eide en Amund Amundsen i 1529 gods i Gutu.

    Etter dette hadde Lodvar Slette tre døtre, Marit, Anne og Rønnoug, og de arvet tilsammen 8 skinn i Gutu.
   Nå eide Ivar Asmundsen Sandbu i 1615 3 skinn i Gutu, det samme gjorde Østen Olavsen Forbrigt. Det er derfor grunn til å tro at Rønnoug var gift med Ivar Sandbu, og en annen av døtrene med Oluf Forbrigd. Den tredje kan ha vært gift med Oluf Tofte eller Torstein Byre, som begge eide 2 skinn i Gutu i 1615. 1