Johan Isakson Hafström/Tonning
1747?-1830
Fellbereder.
Johan Isakson Hafström/Tonning. Født omkring 1747. Død 16.03.1830 på Brænde Plads, Holungsøy, Vågå (OP). Fellbereder. |
|||
Gift |
Karen Jensdatter.
Født omkring 1755.
Død 28.12.1826 på Brænde Plads, Holungsøy, Vågå (OP). Begravet 06.01.1827 i Vågå (OP). 1 |
||
Isak Petter Johansen Tonning.
Soldat.
Født 1786 på Tonning, Nedre Stryn, Indvig (SF). Døpt 03.10.1786 i Nedre Stryn, Indvig (SF). 2 Død 20.08.1813 på Lasarettet, Bergen (HO). Begravet 24.08.1813 på Assistents kirkegården Fredens Bolig, Bergen (HO). 3 |
Fellbereder.
Født omkring 1747.
Død 16.03.1830 på Brænde Plads, Holungsøy, Vågå (OP).
Begravet 24.03.1830 i Vågå (OP).
4
Levde 1786 på Hammerstad, Tonning, Nedre Stryn, Indvig (SF).
Levde 1800 i Vågå (OP).
Levde 1801 på Snerle, Vågå (OP).
Levde 1811 på Brænde Plads, Holungsøy, Vågå (OP).
I «årbok for Gudbrandsdalen» 1949 står det et stykke om Johan som Reiar'n. I dette
stykket fortelles det om at hans kone var født i Fredrikshald og det sies der at hun fikk ikke lov
til å spørre ham om hverken hjemsted eller alder.
Johan er oppført i «Kompanirulle for Nordre Nordenfjeldske kompani» i 1796:
«Johan Isaksen Tonning født 1747 (ej avtjent).»
Ved folketellingen i 1801 ble Johan oppgitt å være 50 år, da han døde i 1830 oppgis hans alder til 82 år.
Det er ukjent hvor Johan og Karen Jensdatter ble gift, men det var i alle fall ikke i
Halden-sognene som Karen antagelig kom fra.
Johan kaller seg Johan Isakson Hafstrøm, så det er mulig at han kom fra Sverige.
Siden han hadde sagt til Karen at hun aldri måtte spørre etter navnet hans eller hvor han kom
fra, er det mulig at han hadde desertert fra hæren, eller gjort noe annet straffbart.
Han må ha kommet til Stryn før 1786, for da blir sønnen Isak født.
I 1800 har Johan flyttet til Vågå. «Johan Feldbereder» er da fadder når Niels Hansen og Kari Bersvendsdatter døper sønnen Ole. Johans sønn, Isak Petter Johansen Tonning, får i 1809 datteren Karen Isaksdatter Tonning utenfor ekteskap med Sigri Nielsdatter, eldste datteren til Niels Hansen og Kari Bersvendsdatter!
Folketellingen for 1801 viser at han hadde losji på gården Snerle:
" |
Folketellingen i 1801, 0515 Waages sogn under Christians Amt, folio 529b.. |
Johan - som senere kalte seg Tonning - ble vide kjent for sine ferdigheter som skinnmaker. Han var også en dyktig håndverker til allslags annet arbeid.
Fellbereder var i Danmark og Norge betegnelsen på en skinner som semsket skinn og sydde klær av skinnet. I annen halvdel av 1600-tallet overtok fellberederen helt dette arbeidet, som tidligere var blitt utført av skinneren. Fagets glanstid var 1700-årene; etter 1800 gikk semskede skinnklær atter av mote, først i byene, senere også på bygdene. Forleddet «fell-» (av tysk Fell) betyr helt allment «skinn med hårene på». Yrkesbetegnelsen «fellbereder» blir likevel ofte blandet sammen med betegnelsene skinnfellmaker og karduansbereder.
I arkivet på Hamar har Kjell Vangen, Fagernes, funnet et forlik mellom flere
gårdbrukere og Johan Tonning, angående en plass han hadde ryddet seg, datert Bjørnstad
19.10.1811:
«Tosten Sandboe og Ole Guttormsen Sandboe og Jens Tronhus på Sørems vegne
mødte tillige med Feldbereder Johan Tonning, Blev indført følgende forlig betreffende Tonning
paa Brænde Plads ved Hollongen. Beliggende paa Sandboes og Sørems fælles skov.
Saaledes Tosten Sandboe med de flere lod - ejere bevilger at Johan Tonning som i sin og
konens levetid maa bruge og beboe husene som han har opført tilige med den Jord som han
har ryddet og opdyrket ved hans hustru. Mod at betale aarlig leje 1 Riksdaler i avgift til hver af
Søndre Sandboes og Sørems opsiddere. Dog gives ham ingen rettighed til at benytte hverken
havning til sine Kreatur under Sørum og Søndre Sandboes mark. Eller at avvirke noget udi
samme skov, uden gaardens opsidderes særskilte tilladelse forbinder Johan Tonning i alle
dele at efterkomme førbemælte vilkaar».
Johan døde i 1830:
" |
Kirkebok Vågå nr. 4: «Begravede og Dødfødte», folio 230, nr. 31 |
O. Rygh skrev følgende om Holungsøien i «Norske Gaardnavne»:
12. Holungsøien søndre, også kun kalt Øi.
Hulungghæn nevnes i 1497 (DN III 1006) som Sætergrænd, Hollingsøen i 1723.
«Har Navn efter en Bæk Holungen; Bækkenavne ere undertiden Hankjønsord, medens
Navne paa Vandløb ellers regelmæssig have Hunkjønsform.»
I 1811 hadde Johan ryddet «Brænde Plads» ved Holongen. Holungsøien, som
oppgis som oppholdssted når han dør i 1830, lå ifølge O. Rygh også ved bekken Holungen.
Dette passer vel overens med beliggenheten til «Brænde Plads». Johan bodde derfor
rimeligvis på denne plassen resten av sitt liv. Antagelig døde også hans hustru, Kari, på den
samme plassen i 1826 som «Inderst Kone», 70 år gammel. Bosted oppgis å være «Øi Ejet»,
og Holungsøien ble som nevnt av O. Rygh ofte kalt «Øi».
5