Biografi - Biography

Lensmann.
Født omkring 1616.

Levde mellom 1664 og 1690 på Nordgården, Flatberg, Haltdalen (ST).
    I listen over koppskatten i 1645 finner vi Esten som ny eier. Kona hans nevnes også, men ikke antall barn eller tjenestefolk. Det er ikke trolig at Esten tilhører den tidligere slekten, da vi senere ikke finner Jon-navnet på gården. Antagelig kom det ny slekt på begge Flatberg-gårdene på denne tiden, brukerne er antagelig brødre. Esten er også bruker i 1657. Han hadde da 19 hester og kyr, 7 sauer og 15 geiter og svin.

"

Prestenes 2. manntall i 1666: 31 Dalene prosti, Holtaalen prestegjeld, Holdtaalen sogn, folio 327.

    Under sogneprestenes manntall i 1666 heter mannen på Nordgården Erich Iversen. Dette er ikke sønnen til Esten, men trolig fra samme slekt, muligens svigersønnen. Hans bror hadde en av Grønsetgårdene. Gården er fremdeles på 1 spann. Erich er 48 år, og har sønnen Haldor som er 12 år – samme alder oppgitt som i 1664. Den ene av drengene heter Lars Pedersen, den andre, Sjur, er bortreist. Under gården er det en husmann, Lars, kanskje den samme som er nevnt som dreng.

    Erich har også gården i 1667.

"

Matikkel etter reskript 23. januar 1665, L0051 - Gauldal fogderi 1667, Holtaalen prestegjeld, Holtaalen sogn, folio 106b.

    Han eide nå hele gården, den var fortsatt på 1 spann.

    Han betalte da disse skattene:
«Leding 1 rdl. Tiende, byggkorn 1½ td. Smaa tiende 1½ ort. 2 engesletter 1 ort. 1 kvernsted 6 skill».

    Erich var da lensmann, og gården var lensmannsgård i lengre tid.

    I 1670 er gårdens skyld økt med 2½ øre, men er senere igjen redusert til 1 spann.

"

Stiftamtstueregnskap Trondheim stiftamt og Nordland amt - Gauldal len - I Leilendingskatt 1670, Upaginert, bilde 232.

    «Fladberig = Erich
Eier sielf – 1 spd 2½ øre – Er Lensmand [betalte ikke leilendingskatt]
1 Engeslet i Lie Dallen och et paa Selboeschouugen – [Skatt] 1 ort
1 Quernsted – [Skatt] 6 ß:»

    I 1680 er svigeresønnen Ifuer bruker av Ustgården.

"

Stiftamtstueregnskap Trondheim stiftamt og Nordland amt - Gauldal len - B Matrikkel 1680, Upaginert, bilde 45.

  «Flatberg = Erich Eier Sielf – 1 Spd.
Erich Bøxl:
    Flatberig = Ifuer til Berigmester – 1 øre 12 ml:
                       Her Berßuend – 1 øre [tilsammen] 2 øre 12 ml:
Berigmester Bøxler».

"

Fogderegnskap Gauldal fogderi 1690-91 - A Matrikkel Gauldal 1690 - Holtaalen tingsted - Bilde 219.

    I matrikkelen for 1690 eier Erich hele Nordgården på 1 spann.

    Han har også¨overtatt hr. Bersvends del i Ustgården på 1 øre som nå brukes av hans svigersønn, Ifuer.

    I 1701 har sønnen Haldo Eriksen overtatt gården som fremdeles er lensmannsgård, og dertil gjestgivergård. Haldo var svigerfar til Magli Gudbrandsdatter Flatbergeng i hennes førsse ekteskap.

    Erich hadde antagelig også datteren Magnild som ble gift med Iver Gulbrandsen på Ustgården.

    Flatberg-gårdene er blandt de eldste i bygda, som rimelig er, slikde ligger i solbakken. Det er nok de eldste blandt Bakkagårdene, her har det bodd folk langt tilbake i tiden. Et sagn sier at gårdene en gang i tiden eide alt fra Hovfjellet og Ruskåstoppen i sør til Brennbekken i nord. Om dette var tilfelle, vet man ikke, men det er ikke utenkelig, de eldste gårdene kunne jo ta omtrent hva de ville. Nå er i alle fall disse grensene innsnevret mye, men enda er det store vidder som hører til gårdene.

    Navnet Flatberg, uttales Fløttbør (Fløpper), kommer av Flatabergi.Første delen kommer av det gamle norske flatr, det samme som flat, altså et berg som er flatt oppe, og det passer jo bra. Ellers har navnet blitt skrevet på flere måter: Flettebergh, Flåtteberg, Flathebergh i 1523, Flattberiig i 1559, Fladberigh i 1591, Fladberig i 1626, Flatberrig i 1631 og 1665 og Flatberg i 1723.

    De to Flatberg-gårdene var kun en gård fra først av, men ble delt tidlig.

    Alt i Aslak Bolts jordebok i 1450 er gården med. «Af flatabergi 2 spd. jern b. f. 1 øre». Gården ble altså bygslet for 1 øre, og svarte avgiften til erkebispestolen med 2 pund jern. Av dette er det klart at det var jernblåster, myrmalmsmelting, på gården.

    Den første mannen vi finner på gården er Jon. I skattemanntallet for 1520 står: «Jon paa Flettebergh 1 lod 1 quintin sølff 4 sk. oc 2 lod sølff ffor iordegotz». Alt nå nevnes to brukere, den andre heter Torgerd. Skatten viser at gården alt på denne tiden var nokså stor.

    På denne tiden var det 3 brødre som eide gården, eller troligvis begge gårdene. Det var Sigurd, Roald og Thore Nigelssønner (Nilssønner). I 1523 solgte de 1 øres leie til Karl Jonson. Vi vet ikke hvor brødrene var fra, men det var jo ofte utenbygds rikfolk som eide gårdene i eldre tider. Den Karl Jonsen som kjøpte denne delen av gårdene er trolig sønnen til Jon. Da det er ett av de eldste dokumentene fra bygda, kan det være av interesse å gjengi dette:

    «Allom mannom them som thette breff see eller høyre bekennis wj efftherscreffne lagretthis men 3 brødrer med thette vorth opne breff ath vy haffue solth beskedelighe man Karl Jonsson som er Siurd Nigelson, Roaldh Nigelson, Tore Nigelson en øres leghie y Flathebergh (y Haltoolen) aarlighe fra os ok vore ervinghe och wndher fornemffdhe Karl Jonson ok hans erwinghe till erwerdelige egn med alle them luther oc lwnndom som ther ligger ok lighith haffuer fra forne ok nye inchtet wndhertakandess. Till meyre visse ok sandingh her om tricker henghie vy vorth insigil nedhen for thette breff schriffvet war y Trondheim aar effther gudz birth m.d.x.x.i.i.j (lørdaghen nest fore tridie søndagh y fasthe).»

    I Olav Engelbrektssons jordebok av 1530 er gården fremdeles bygslet for 1 øre.

    I lensregskapet for 1548 finnes en ny mann på gården, Laurenns (Lars). Om dette er sønnen til Karl Jonsen vet man ikke, men han er antagelig fra samme slekt. Han betalte da «ein reiip», altså et rep. Skipsskatten var på ½ daler. I 1590 er gården bygslet av Elgeseter gods, fremdeles for 1 øre.

    I 1610 heter igjen mannen Jon, rimeligvis sønnen til Lars. En har da et skattemanntall over skatt til «krigens hielp och wndsetningh». Det er også denne Jon som har gården under den kjente tolvmannsdommen i 1609, der Siur Ramlo blir dømt for at han har hugget i Ledalen, som «har af Arilds tid ligget under neder høyden». Jon har gården også i 1630. Gården er da nevnt som odelsgods, og har vokst til 1 spand. 1