Biografi - Biography

Festebonde og fisker.
Død omkring 1695 på Grebstad, Hillesøy.

Levde 1642.
Levde 1652 på Grebstad, Hillesøy.
    Det er trolig at Barbro Larsdatter – gift med Kiel Torleifsen Strømmen i Straumsbukte lenger inn i Straumsfjorden – var datter til Lars Olsen Grepstad.
    Vi kan ikke være sikre, det foreligger intet skifte etter Lars eller hans hustru. Og kirkebøkene begynner for sent til at vi kan finne faddere når barna til Barbro og Kiel senere døpes.
    Vi vet sikkert at han hadde døtrene Giertrud og Lisbet. De omtales i skiftet etter Giertruds ektemann i 1692 etter en rettssak om blodskam.
    Han hadde også sønnen Ole som hadde overtatt gården i 1702.

"

Grepstad ligger på Kvaløya, mot Straumsfjorden vest for Bakkejord mens Strømmen ligger i Straumsbukta lenger øst.

    Lars overtok som bruker på Grepstad i 1652 og han bodde der til sin død omkring 1694.

    Ifølge «Kulturbilder fra gamle Hillesøy» av Jens Solvang var Lars sønn til Oluf Eidissen Grepstad (død omkring 1640) og Giertud Olsdatter.

    I en artikkel i «Yggdrasil» 4/2017 –
        «Grebstad og litt Buvik – Litt om den eldre tid».
gjennomgår Alvin Andreassen tidligere materiale og fastslår at Kulturbilders antatte slektsforbindelse til den eldre generasjonen på Grepstad ikke kan være korrekt da enken etter Oluf het Anne.

    Om Lars var bror til Gjertrud blir spørsmålet hvor han har vært i tiden før 1652 når han dukker opp som bruker av hele Grepstad på 1½ våger fisk og eier en jekt på 16 lesters drektighet.

    Det mest trolige er at han giftet seg med enken Gjertrud Olsdatter som i 1650 betalte skipper- og styrmannsskatt.

    Lars hadde følgende barn (minst):
Barbro (antagelig), gift med Kiel Torleifsen Strømmen.
Ca. 1661: Ole, bondelensmann.
Gertrud, gift med Halvor Pedersen som ble dømt til døden for blodskam i 1. ledd i 1692.
Lisbet, antagelig dømt til døden sammen med Halvor Pedersen i 1692.

    Muligens var også Karen Larsdatter, gift med Bastian Pedersen og skifte avholdt på Grepstad 20.07.1715 hans datter.

    Kontribusjonsskatten for 1652 viser at Lars nå har overtatt Grebstad.

"

Kontribusjonsskatt 1652. Tromsøe Fougderie, Hillisøe Thingsted (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 37, legg 3, upaginert, bilde 330).

                       «Hillesøe Tingsted.
                 Grebstad – 1½ W[åg fisk]
Laurids Oelßenn – 1½ W – [skatt] ½ Dr 1 mark
        Kongl: Maytz: greßlejge».

"

Kontribusjonsskatt 1652. Tromsøe Fougderie, Hillisøe Thingsted (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 37, legg 3, upaginert, bilde 325).

    Han er også oppført som eier av en jekt på 16 lesters drektighet. Det er mulig at denne Grepstadjekta hadde bygdefarsretten i Hillesøy før Tussøy fikk denne.

    Ifølge «Kulturbilder fra gamle Hillesøy» av Jens Solvang var han samtidig postbonde i Tromsødistriktet.

    I 1661 er han fortsatt ensom bruker på Grepstad, selv om han nå kalles Hans Olsen.

"

Kontribusjonssskatt 1661. Tromsøe Fougderie, Hillesøens Thingsted (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 39, legg 2, Upaginert, bilde 137)..

                       «Hilles Øens Tingsted.
                 Grebstad – 1½ Wog [fisk]
Hans(?) Olßen – 1½ W – [skatt] 3 ort»

    Ved prestenes manntall i 1666 hadde han avgitt ½ våg til en ny mann. Så i 1666 er det to brukere:
    Lars Olsen 49 år gammel og bruker av 1 våg. Det nevnes ingen sønner, men ifølge Kongebrevet skulle bare sønner over 12 år tas med i manntallet. Det nevnes en dreng Niels N. 13 år gammel,
    Niels Christophersen Høg (Høeg, Høegh) 29 gammel og bruker av ½ våg.

    Alvin Andreassen skriver at Niels var gift med Lea Christophersdatter som satt som enke på Grepstad i 1696. Videre at hun nok kom fra Årnes i Lysebotn hvor hun i 1666 hadde en bror Abraham Christophersen, 30 år gammel. Han kalles klokker i 1701 og var 69 år. I skiftet etter Lea 15.06.1711 nevnes broren Abraham som eneste arving.
    Det vi vet er at Lea Christophersdatter omkring 1696 ble enke etter Simen Jørgensen som det ble skiftet etter på Grepstad 31.07.1696. Hun giftet seg så med Jørgen Robertsen som det ble skiftet etter 07.05.1700. I ingen av disse ekteskap ble det registrert barn.

"

Manntallet i 1664-66, 37.3 Prestenes manntall i 1666, Tromsø prosti, Tromsø prestegjeld, Tromsø sogn, folio 413.

«Gaarde.
    11. Grebstad 1½ W. [fisk].
Opsiddere.
    Lars Olßen – 49 A. – 1 W.
    Niels Høg – 29 Aar – ½ W.
Drenge.
    Niels N. 13 Aar».

    En kan nesten med sikkerhet fastslå at Lars Olsen og Niels Høg, som nevnes under Grepstad i 1666, hadde sin halve våg jord på Sandvik. Mye tyder på at også enken Lea Christophersdatter som nevnes i 1702 bodde på Sandvik. Gården nevnes først med eget navn i 1838-matrikkelen.
    Gården Sandvik har nok hatt bosetning tilbake til førkristen tid, gravhauger på stranda innom gården tyder på det. Men da den i eldre tid ble ført under Grepstad hvor sorenskriveren i Hillesøy bodde, er det vanskelig å fastslå hvor de enkelte oppsitterne bodde før omkring år 1700.

    «Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Grebstad – 1½ W. – Paalagt ½ W. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
Lauritz Olluffsen
        Landschyld: 4 Pd.
        Leeding: ½ W.
        Ostetiende: 12 Mark.
    Føder:
        Kiør: 5.
        Smaller: 6.
        Heste: 1.
ibmd Niels Høgh
        Landschyld: 2 Pd.
        Leeding: ½ W.
        Ostetiende: 9 Mark.
    Føder:
        Kiør: 3.
        Smaller: 9.
Goed Brendefang och Gresgang. Derfor paalagt - ½ W».

"

Stiftamtstueregnskap Nordland amt - Troms: BH Leilendingsskatt 1676, Upaginert, bilde 181.

    I 1676 brukte Lars 1 våg fisk på Grepstad og betalte ½ Dr. i leilendingsskatt.
Samtidig brukte Niels Høg ½ våg fisk og betalte 1 ort i skatt.

    I 1692 ble det avholdt et dramatisk skifte på Grepstad etter svigersønnen til Lars, Halvor Pedersen:
    Omkring 1689 fikk Halvor sønnen Peder med Lisbeth Larsdatter, som var hans svigerinne. Etter Chr.V's Norske Lov av 1687 var dette blodskam i 1. ledd, og da måtte man bøte med livet og man hadde forødet sin yderste Formue, Giertrud var uskyldig og fattig, så hun skulle ikke straffes. Hun fikk derfor beholde det halve boet. 20.04.1692 ble boet registrert og delt. I boet nevnes: 1 stuegamme, 1 fjøsgamme, 1 høylade og to små skjåer. En liden buskap, 1 gammel seksringsbåt med seil. Boet ble taksert til 22 riksdaler og fordelt. Man merker seg at Kronen tok husgammen, hva den nå skulle med den. Det er ikke noe skifte etter Lisbeth. Hun hadde vel ikke noe som kunne skiftes.

"

Skifteprotokoll Tromsø nr. 3, 1690-1700 og 1707-13, folio 24b-25a.

    «Grebstad Udj Hillesøe Tingsted.
    Kongl: May:tr. Soren Skriver, Søfren Peders: Boyøe, Vorderings Mænd Erick Peders: Hafnevog og Joen Gregers: Giøre Witterligt at Ao: Christi 1692 dend 20 April var Wi Paa Rettens Veyne forsamblede, Paa Grebestad Udj Hillesøe Tingsted, J Halvor Peders: Boe, som grovelig Sig Udj Leyer Maal og Blod Skam, Hvorfor Seet mod Guds og Lougens Lov, Udj Sit Egteskab med sin Egte qvinde Gertru Larsdatter fulde Søster Nafnl: Lisebet Larsdatter, Udj Huisverende Boe effter anvisning er befunde Registre og Taxerit som følger.
....
    Summa Summarum Efter Boens ganske forløb inalles til Penge berignet
    Nemlig = 22 R: 2 mark 8 ß
videre gaf og Formue eller nogle Bo Udkommet er herved forn. Halvor Peterß Qvinde Giertrud Larsdatter sig eftter til ... ey at paa ... af, Og saa som den fattige qvinde Giertru Larsdatter for forne Hendis Mand for Sette Skyld, ej kand eller bør Miste Sin Andehl udj Boens Ringe Formue effter som dend U-skyldige ej bør lide skade for dend Skyldiges forseelses Skifte ... tillegges Hende dend Halve fo.. af boes Formue som er 11 R: 8 ß
....»
    Forfatteren av bygdeboka antydet at Halvor kan ha blitt halshugget og Lisbeth puttet i en sekk og søkket på havet, slik var den tidens rettspraksis.
    Det er ikke bevart noen eventuell justisprotokoll fra 1692. Den vi har begynner først i 1707. Hittil har vi vel regnet med at Halvor og Lisbeth måtte bøte med livet.
    Men det ble sendt inn en ansøkning om benådning til Kongen. Det er vel grunn til å tro at familien på Grepstad stod bak denne ansøkningen, som måtte gå gjennom amtmannen og med hans betenkning. Så i Kanselliet i København finner man følgende:

"

Kongebrev i Danske Kanselli - [Køben]Hafn 15-10-1692 (Danske Kanselli 1572-1799, F-Fc- Fca.Fcab-L0015 Norske tegnelser, 1692-99, folio 67a-67b).

    «Hr Ulrich Friderich Gülenløve anbelangende at Halvor Pedersen oc Elisabeth Lauritsdaatter er Pardonneret paa Livet for deris Leyermaals forseelse men derimod j andre maader at straffis
    Vilde maa Du, at Vi, efter allerunderdanigst haver Pardonneret Halvor Pedersen oc Elisabeth Lauritsdaatter fra Tromsøen udj vort Rige Norge; paa Livet, hvorfra der, formedelst begagne leyermaals forseelse med hin anden, saasom hun skal være hans hustruis Søster skal være dømbte; dog skal begge, til straf, først staae aabenbahre Skrifte saavelsom paa Deris yderste formue sraffis, oc hun siden fra hanem udj een anden Province skilles. Derefter du dig aller underdanigst haver at rette, oc derom strax paa behørige steder fornøden anordning at giøre befalendis dig.
                 [Køben]hafn dend 15 October Anno 1692».

    De sparte altså livet, og Halvor det halve av det lille han eide. Vi vet ikke hvor det ble av dem senere. Halvor og Lisbeth skulle ikke bo i nærheten av hverandre. Noe så fint som «Province» hadde vi ikke her oppe, kanskje dugde nabybygda!

    Lars nevnes siste gang i kildene i 1694.

"

Fogderegnskap Senja og Tromsø fogderi, fogderegnskap 1694-96 - A Jordebokl Troms 1694 - Hillesøe tingsted - Bilde 187.

                                         «Tromsøe Fougderies
        Jordebogs Mandtal ofuer den ordinarie Jordskat som Effter
    Hans Kongl: Mayst: Allermnaadigste Udgifte Skattebrev er Taxerit
                                                 Anno = 1694
                                              Hillesøe Tingsted
    Grebstad 1½ Wog [fisk]
Lauridz Olsen – 1 Wog
Niels Høg – 1 pd 12 merker
    Vice Laugmand Lange tilhører».

    I 1696 er Lars og Niels døde. Der er vel trolig at begge omkom på havet.

    Det er nå 2 enker som sitter med partene i Grepstad. Den ene er «Lauritz Olsens Enke», den andre angis kun som «Enken Tea». Da det var skifte på Grepstad etter Simen Jørgensen 31.07.1696 og det oppgis at hans enke var Lea Christophersdatter er det vel trolig at dette ekteparet flyttet til Grepstad etter at Niels Høg døde og at hun aldri har vært gift med Niels. 1

    Utdrag fra «Grepstad og litt Buvik – Litt om den eldre tid» av Alvin Andreassen.
    «Både Grepstad og Buvik er svært gamle boplasser. Vi kjenner beretningen om høvdingen Ottar fra siste halvdel av 800-tallet, og kanskje hans tilknytning til Hillesøy og Grepstad. På Grepstad er det funnet mange fornminne. Men disse ting får fagfolk ta se av. I «Leidangen af Thromsen» i 1567 nevnes på Grepstad Oluf Andersen. Han var styrmand og betalte dessuten skipperskatt. Men det er først fra 1610 at vi kan følge folk som bodde på plassene mer sammenhengende over tid. Før den tid blir det bare noen navn spredt over lengre tid. Så jeg tar i denne forbindelse utgangspunkt i 1610.
    Grepstad hørte opprinnelig til Kronen, men fra 1666 ble det Proprietærgods og til slutt en del av Moursund-godset. Alt i 1610 hadde Grepstad en skyld av 1½ våg, Indre-Buvik og Ytre-Buvik hadde hver en skyld av 1 våg. Det gir nøkkelen til å forstå mye av brukshistorien. Skylda holdt seg stort sett uforandret til den nye matrikkelen kom i 1838, men og etter det ble den gamle skylda brukt.
                           Grepstad 1½ våg
    Oppsitteren eller om man vil leilendingen i 1610 var Ole Edisen (Olle, Olluff Eddisen) og han brukte hele gården Alt i 1610 betalte han skipperskatt og hadde en husmann og drenger. Det kan vel tyde på at Ole hadde sittet på plassen en del år. I «Kulturbilder» sies det at Oles hustru var Giertrud Olsdatter, men det er feil. Giertrud kunne være datter av Ole, som jeg kommer tilbake til. Oles hustru var Anne. At Ole betalte skipperskatt betydde at han eide ei jekt, Men det er ikke dermed sagt at han førte jekta. Det gjorde jektestyrmannen, og en sådan bodde i Buvik. Men selvsagt kunne også Ole ha ført jekta.
    Ole må ha sittet lenge på plassen, og det ser ut til at han drev det ganske stort til ut i 1620-årene. Da hadde han en og to husmenn og opptil fem full-lottsdrenger. Husmennene og drengene skiftet. Som husmenn kan mellom annet nevnes Ole Olsen, Hallvard N, Peder Joensen og Anders Joensen. Og som drenger Hallvard N, Niels Joensen, Christopher, Knud Sundmøring eller Joensen og Laurits Joensen..
    I 1626 eller 27 er det siste året som Ole betaler skipperskatt. I de etterfølgende årene nevnes han som vanlig leilending og 1639 er siste året da han nevnes, Fra 1640 er det hans enke «Enchen Anne» som sitter på gården, og hun betalte ikke skipperskatt. Anne sitter der ennå i 1642. Dessverre har vi ingen opplysninger mellom 1642 og 1645. Men i 1645 er det Christopher Nielsen som sitter på hele gården 1 ½ våg og han betaler skipperskatt. Christopher var gift med Giertrud Olsdatter, Så han kan ha vært svigersønn på gården og kanskje den samme Christopher som tidligere var nevnt som full-lottsdreng. I Koppskatten 1645 nevnes «Christopher og hans Quinde». De hadde to drenger: Gunder og Michel og to «Thienist Piger».
    I skattematrikkelen 1647 nevnes to oppsittere på Grepstad, så da må gården ha vært delt. Christen Nielsen som bruker 1 våg og Oluff Bunde som bruker ½ våg og var «forarmit». Denne Christen må uten tvil være den samme som vår Christopher, som han jo kalles for både før og etter 1647. I 1648 er siste året som Christopher og Oluff nevnes, og sistnevnte er fortsatt «forarmit». Har de omkommet i samme ulykke må man undres. Fra 1649 sitter «Enken Giertrud Olsdatter» som bruker av hele gården 1½ våg og betaler skipperskatt. Hun må uten tvil være enke etter Christopher.
    Giertrud sitter som bruker av gården til 1652 da Lars Olsen overtar som bruker av hele Grebstad, og han betaler skipperskatt. Var så Lars Olsen en sønn av Ole Edisen, og en bror av Giertrud. Det kan være så, men noe bevis har vi ikke. Lars var 49 år gammel i 1666, altså født omkring 1617. Kanskje kommer han litt sent inn i bildet til å være en sønn av Ole Edisen, og hvor har han vært tidligere. Man kan ikke se bort fra at denne Lars Olsen har ektet enken Giertrud og således kommer til Grebstad på den måten. Han kan ha vært gift to ganger?? Lars hadde en datter som fikk navnet Giertrud.»

2