Bermudo I el Diacono av Asturia og Leon

       
   
Gift .
Ramiro I av Asturia og Leon. Konge.
Født før 791.
Død 850 ved Oviedo.

Biografi - Biography

Konge.
Levde fra 770 til 791.

Bermudo «Diakonen» var konge av Asturia og Leon 788 - 791.

Han skal være sønn til Fruela av Cantabria og etterkommer til den vestgotiske konge Recared I «den Katolske» som døde i 601.

Bermudo levde i kloster da stormennene 788-790 valgte ham til konge i Leon, men han nedla regjeringen allerede i 791.

Han var gift med Nunilona av Navarra.

Bermudo døde 14. september, lenge etter 791.

Den muhammedanske stormflod som til slutt ble stanset ved de ulendte fjellmassene i Lilleasia og Konstantinopels murer i nord, fikk fritt utløp mot vest, gjennom de østromerske besittelser i Egypt og resten av Nord-Afrika. Karthago ble herjet og ødelagt enda en gang og ikke lenge etter århundreskiftet år 700, gikk grensene for kaliffens rike så langt borte som ved Herkulesstøttene. Den romerske kultur i Nord-Afrika ble fullstendig utryddet og landets urbefolkning, som var beslektet med egypterne, ble omvendt til islam. Det som ikke hadde lykkes for fønikere eller romere, nemlig å assimilere dette folkeelement i sitt eget folk, greidde araberne. Både fønikere og romere hadde måttet nøye seg med å kolonisere enkelte byer og noen andre steder ved kysten, mens innlandet stort sett fortsatte å være på berbernes hender. Og begge de store kolonimaktene ble etter hvert feid vekk derfra av andre folk.

Ved å assimilere berberne, skaffet araberne seg et nytt tilskudd av menneskemateriell som fikk stor betydning for deres videre fremgang. Uten denne kraftreserven ville muhammedanerne sikkert aldri ha greidd å gå over stredet ved Herkulesstøttene. Men nå kunne de snart oversvømme Syd-Europa også. Det nye erobringstoget er ikke så meget et resultat av arabernes egen ekspansjonslyst, som av nødvendigheten av å sysselsette de berbiske hordene som nettopp var gått over til islam. For det som hadde fristet berberne til å stille seg under islams fane var håpet om krigstog og utbytte. Og det var i grunnen mer for å plyndre enn for å erobre at berberen Tarik i spissen for 7000 mann år 711 satte over det stredet som danner skille mellom to verdensdeler til landet ved den klippeodden som bærer hans navn, Gibraltar eller «Djebel-al-Tarik», som betyr Tariks fjell.

På Pyreneerhalvøya var vestgoterne i tidens løp blitt sammensmeltet med den romerske befolkning og var blitt en romersk nasjonalitet, den spanske, som snakket et latinsk datterspråk i likhet med italienere og franskmenn. Men nå var det indre splittelse i vestgoternes rike. Kongene var brikker i hendene på maktlystne stormenn og den intoleranse som hersket i det spanske presteskap gjorde tilværelsen uutholdelig for alle tenkende mennesker. De mange jødene var i en fullstendig fortvilet situasjon, utsatt for en samvittighetsløs utryddelseskamp fra fanatiske kristne. Derfor hilste både de og den undertrykte bondebefolkning araberne og berberne som befriere. Det vestgotiske rike falt som en overmoden frukt for det første vindkast og i det avgjørende slaget ble hæren deres nesten tilintetgjort av Tariks tropper. Den siste vestgotiske kongen er antagelig falt i slaget eller omkommet under flukten fra slagmarken. I alle tilfelle er han forsvunnet ut av historien fra den dagen. Siden var det en forholdsvis lett sak for araberne å underlegge seg halvøya, og nesten overalt fikk de hjelp av forrædere.

Det vestgotiske aristokrati ble utryddet, bortsett fra noen få som flyktet til Asturias fjell og grunnla et lite rike. Den jorden som hadde tilhørt de drepte aristokratene ble delt ut til berbiske og arabiske krigere, de såkalte maurerne.

Det var vel ingen som tenkte seg akkurat da at fremtiden tross alt hørte vestgoterne til. Men hva alle visste, var at dette folk allerede hadde satt uutslettelige merker etter seg i den spanske folkekarakter. Navnet «got» ble fortsatt brukt som betegnelse på en spansk kristen og helt inn i det nittende århundre ble det ved spanske domstoler sitert paragrafer fra vestgoternes lov.

Leonslekten var konger av Asturia, Leon og Galicia fra 739 til 1037. Etter maurernes erobring av visigoternes rike i Spania i 711 opprettet de kristne spanierne kongeriket Asturia i fjellene i nord. Etterhvert ble rikets tyngdepunkt flyttet sørover til Leon, og Castilla frigjorde seg. Etter at slekten var dødd ut ble riket igjen slått sammen med Castilla til kongeriket Castilla-Leon under Navarraslekten. 1

 

  1. Carl Grimberg: Menneskenes liv og historie, bind 7, side 199-204. Enciclopedia universal illustrada Evropo-Americana. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 954. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 66.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index

Om du har kommet til denne siden uten at det er en oversiktsramme til venstre,
vennligst TRYKK HER for å komme til min hovedside.

If you have entered this page without a Menu Bar Frame on the left of the screen,
please PRESS HERE to get to my main page.

Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2009-10-17