Wigeric av Lothringen
0870?-(..0922)
Greve.

>
       
   

Wigeric av Lothringen. Født omkring 870. Død før 922. Greve.
Gift før 910 Kunigunde av Vest-Franken. Grevinne.
Født mellom 893 og 895.
Død etter 923.
Gozelo av Bidgau. Greve.
Født omkring 911.
Død mellom 19.10.942 og 16.02.943.

Biografi - Biography

Greve.
Født omkring 870.
Død før 922.

    Wigeric var greve i Triergau og Ardennergau. Han var pfalzgreve av Aachen 19.01.916. 1

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Wigeric eller Wideric (fransk: Wigéric eller Wéderic) (* ca. 870 - † før 923) var greve av Bidgau ("pagus Bedensis") og hadde greves rettigheter i byen Trier. Han mottok også stillingen som beskytter ("advocatus") for klosteret Saint Rumbold i Mechelen av Karl III av Frankrike. Fra 915 eller 916 var han pfalzgreve av Lothringen. Han var grunnleggeren av huset of Ardennes.
    Middelalderhistorikere har ikke kunnet fastslå nøyaktig Wigerics opprinnelse eller hvordan han kom til makten. Han hadde landområder i regionen Bitburg, i den midtre Moseldalen, i Gutland, i det vestlige Eifel og i Meuse-regionen.

    Da Ludvig Barnet døde avviste lothringerne Konrad I's overherredømmet og valgte Karl av Franken som deres konge. Ved den tiden ble den militære myndigheten i Lothringen tildelt greve Reginar I av Hainaut († 915), men ved hans død tilfalt myndigheten Wigeric, som ble pfalzgreve, og som sådan utøvde den militære myndigheten i Lothringen.

    Wigeric grunnla klosteret Hastière (fransk: L'abbaye d'Hastière) nå i Hastière-par-delà, hvor han også påtok seg å være "advocatus".

    Wigerics var først gift med Eva.

    Etter at hun døde, giftet han seg med Kunigunde, datter til Ermentrude og barnebarn til Ludvig II av Frankrike, og dermed en etterkommer til Karl den Store.

    Det finnes ingen historisk spor etter Wigeric etter 919: han døde sannsynligvis mellom 916 og 919, og ble gravlagt i klosteret Hastière.

    Wigeric og Kunigunde var grunnleggerne av dynastiet til Huset Ardennes. Husets tre grener, Ardennes-Verdun, Ardennes-Bar og Ardennes-Luxembourg, dominerte Lothringen i halvannet århundre. Ardennene-familien strakte seg fra Laon og Reims til Trier og Köln, fra Metz og Verdun til Liège og Antwerpen. Familiens etterkommere finnes i følgende posisjoner: Hertuger av Øvre og Nedre Lothringen, henholdsvis 959-1046 og 1012-1100.
Biskoper av Metz (929-1072).
Biskoper av Laon (977-1031).
Biskoper av Reims (969-989).
Biskoper av Verdun (984-988).
Biskoper av Trier (1004-1015).» 2

 

  1. Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen, Leipzig 1935. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 430. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 37.
  2. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-26