Biografi - Biography

Greve.
Født omkring 920.
Død 997.

Levde omkring 940.
    Megingoz var grunnleggeren av Villich. 1

    Fra tysk Wikipedia (oversatt):
  «Megingoz av Geldern (* ca. 920 - † 997 i Geldern) var sammen med sin hustru. Gerberga, grunnlegger av St. Adelheidis-stiftelsen i Bonn-Vilich og far til klosterets første abbedisse, St. Adelheid av Vilich.

    Intet er kjent om Megingozs fødsel og ungdom, men han ser ut til å ha kommet fra Geldern ved Nedre Rhinen, hvor hans familie eide store eiendommer, noe de også eide i nærheten av Bonn.
    Selv om Megingoz omtales som "comes" (greve) i datteren Adelheids helgenvita opprettet omkring 1057 og et pavelig dokument fra 996 – antagelig forfalsket av Vilich-nonnene – brukte han faktiskt ikke grevetittelen. Kongelige diplomer fører ham som "nobilis vir", det vil si at Megingoz kom fra en adelig familie.

    Som vasall til Henrik I av Bayern og motstander av tysk styre i Lothringen, tok Megingoz parti for Henrik I i striden mot kong Otto I den Store, den første tysk-romerske keiseren og sønn til Henrik I Fuglefangeren av Sachsen. Han kjempet på Henriks side i det andre opprøret i 941 og det er mulig at han allerede var med ved det første opprøret i 939. Etter nedslaget måtte han flykte for å redde seg fra dødsstraff, og mistet alle eiendeler.
    Etter at Henrik hadde blitt tatt til ære igjen av sin bror, Otto, fikk Megingoz også sine eiendommer tilbake av Otto I på Henriks anmodning i en attest datert 18.07.944.

    Megingoz giftet seg med Gerberga, som tilhørte den høyeste europeiske adelen, datter til Gottfried, pfalzgreve av Lothringen og barnebarn til kong Karl III den Enfoldige av Vest-Franken.
    Hun var også en niese til erkebiskop Wichfried av Köln.
    Ekteskapet hadde fem barn.

    I 976 eller 977 falt Gottfried, deres eneste sønn og arving, i kamp mot böhmerne.
    Til hans minne grunnla Megingoz og hans hustru, Gerberga, et jomfrukloster i Vilich i 978 ved siden av en liten kirke som hadde vært på plass siden 800- eller 900-tallet og som trolig hadde blitt brukt som kirkegårdskapell tidligere.
    I 987 ble klosteret et riksstift med spesielle privilegier.
    Da datteren Bertrada allerede var abbedisse i Köln-klosteret Maria im Kapitol, utnevnte foreldrene sin yngste datter, Adelheid, til å lede stiftet som dets første abbedisse og som hun senere gjorde om til et kloster etter foreldrenes død.

    Etter stiftsgrunnleggingen trakk Megingoz seg tilbake til Geldern for resten av livet.

    Da han døde, ble hans bein overført til Vilich-klosteret.» 2