Biografi - Biography

Greve, jarl.
Født omkring 1005.
Død 27.07.1094.

    Roger var jarl av Shrewsbury og Arundel, greve av Montgomery og visegreve av Exmes.

    Han var sønn til Roger «den Store» som i 1035 var i landflyktighet i Paris for forræderi. Han hadde brødrene Hugo, Robert, Villiam og Gilbert og var fetter til Vilhelm Erobreren som igjen var sønn til Robert «le Diable». Han var også fetter til Rolf av Mortimer og Villiam Fitz Osbern. Roger var altså fra Normandie.

    Med sin første hustru, Mabile, ble han den første greve av Alençon.

    Robert roste seg av å være av ren normannisk rase. Som ung mann var han i 1048 med ved Domfront og var blandt de som oppdaget Gotfred Marteis hurtige flukt. Han regnes som den største av normannernes hertuger. Hans eldste sønn ble ridder i 1073.

    Han var tilstede ved konsilet i Lillebonne i 1066. Ved invasjonen av England samme år bidro han med 60 skip. Han deltok i slaget ved Hastings, men kom tilbake til Normandie i 1067, og var sammen med Mathilde landets beskytter.

    Roger bygde to klostre i Troarn i Normandie. Det ene ble innviet 13.05.1059 til ære for den hellige Martin. I 1068 bygde han kirken St. Perre de Renémesnil.

    Han hjalp Robert mot Vilhelm Rufus, men kjempet med denne ved Rochester i 1088.

    Han var gift 2. gang med Adeliza, datter til Eberhard av Puiset.

    Roger grunnla Screwsbury kloster 1083-87 og ble på sine gamle dager munk der. Ifølge «L'Abbaye de St.-Martin de Trovarn au diocèse de Bayeux» av R. N. Sauvage døde han 27.07.1094 i Shrewsbury. 1

"

Shrewsbury kloster sett fra Abbey Foregate i Shrewsbury, Shropshire, England. Innfelt: En del av prologen til "Et liv i St Winifred av Robert av Shrewsbury" (Bodleian Mss. Laud c.94). (Wikipedia).

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Roger II den Yngre av Montgomery (* ca. 1005 † 1094), også kjent som Roger den Store av Montgomery, var den første jarlen av Shrewsbury, og jarl av Arundel, Sussex.
    Han var sønn til Roger I den Eldre av Montgomery († 1055), seigneur av Montgomery, og en slektning til, sannsynligvis ett barnebarn, til hertuginnen Gunnor, gift med hertug Richard I av Normandie. Den eldre Roger hadde store eiendommer i det sentrale Normandie, hovedsakelig i Dives-dalen, som den yngre Roger arvet.

    Roger var en av Vilhelm Erobrerens viktigste rådgivere, og spilte en stor rolle i Lillebonne-rådet. Han kjempet antagelig ikke i den første invasjonen av England i 1066, i stedet ble han igjen for å hjelpe til med å styre Normandie. I følge Waces Roman de Rou kommanderte han imidlertid den normanniske høyre flanken ved Hastings, og returnerte til Normandie med kong Villiam i 1067.»

"

Administrativt kart over det gamle grevskapet Sussex i 1832 som viser "Rapes" og "Boroughs" (Kain, R.J.P. og Oliver, R.R. (2001) "Historic parishes of England and Wales). *Wikipedia).

  «Deretter ble han betrodd land på to steder som var kritiske for forsvaret av England, og mottok "Arundel Rape" mot slutten av 1067 (eller tidlig i 1068). ("Rape" var en tradisjonell betegnelse på inndeling og måling landområder i grevskapet Sussex i England i middelalderen). I november 1071 ble han utnevnt til jarl av Shrewsbury, Noen få historikere mener at selv om han mottok Shropshire-territoriene i 1071, ble han ikke utnevnt til jarl før noen år senere.
    I 1083 grunnla han Shrewsbury-klostret.
    Roger ble dermed en blant ett halvt dusin største magnater i England under Vilhelm Erobrerens regjeringstid. Villiam ga jarl Roger nesten alt av det som nå er grevskapet West Sussex, som ved tidspunktet for Domesdag-boken (en jordebok over England fra Vilhelm Erobrerens tid) var "Arundel Rape". "Arundel Rape" ble til slutt delt i to "rapes", den ene fortsatte med navnet "Arundel Rape" og den andre "Chichester Rape". Foruten de 83 herregårdene i Sussex, inkluderte eiendelene hans også 7/8-deler av Shropshire som var tilknyttet jarldømmet Shrewsbury. Han hadde eiendommer i Surrey (4 herregårder), Hampshire (9 herregårder), Wiltshire (3 herregårder), Middlesex (8 herregårder), Gloucestershire (1 herregård), Worcestershire (2 herregårder), Cambridgeshire (8 herregårder), Warwickshire (11 herregårder) og Staffordshire (30 herregårder). Inntektene fra Rogers eiendommer beløp seg til rundt 2000 pund per år, i 1086 var Englands landformue omkring 72 000 pund, så det ville ha representert nesten 3% av landets BNP.

    Etter Vilhelm I's død i 1087, slo Roger seg sammen med andre opprørere for å styrte den nykronede kongen, Vilhelm II, i opprøret i 1088. Vilhelm klarte imidlertid å overbevise Roger om å forlate opprøret og stå på hans side. Dette fungerte gunstig for Roger, da opprørerne ble slått og mistet sine landbesittelser i England.» 2