Biografi - Biography

Greve, markgreve.
Født omkring 940.
Død 10.07.994 i Würzburg.

    Leopold den Opplyste («der Erlauchte») var markgreve av bayersk Ostmark (Østerrike) 976 - 994.

    «Erlaucht» er en tittel benyttet av regjerende tyske riksgrever før 1806, da Det tysk-romerske riket ble oppløst (Store norske leksikon).

"

    Leopold var opprinnelig greve av Donaugau.

    Hans avstamning er usikker. Det er mulig at hans far var den østfrankiske greve Henrik som sto i nær forbindelse med kong Henrik I. Tradisjonelt blir han imidlertid regnet som etterkommer til den eldre Babenbergerslekten, og at hans far i så fall var Adalbert II (901 - 933) som var greve av Babenberg.
    En av hans slektninger var Thietmar av Mersebug.

    Babenbergerslekten var markgrever og senere hertuger av Østerrike fra 976 til 1246. Hertugdømmet Østerrike var opprinnelig et markgrevskap under Bayern og ble kalt bayersk Ostmark. Østerrike var en del av det tysk-romerske riket.

    Han var gift med Richeza av dunkel herkomst, hun formodes å være søster til Ezzo som var phalzgreve av Lothringen. Enkelte kilder hevder at hun var Adalberts stemor.

    Leopold ble begravet Würzburg. 1

"

Leopold den Opplyste kjemper mot magyarene og forsvarer Melk, Babenberger Stammbaum, Klosterneuburg-klosteret, 1489–1492 (Wikipedia).

    Fra norsk Wikipedia:
  «Leopold I (også Luitpold eller Liutpold) (* ca. 940 - † 10.07.994) var den første markgreven av markgrevskapet Østerrike fra huset Babenberg. Leopold var greve i det bayerske Donau-området, og hans navn forekommer første gang i et dokument fra 960, hvor han beskrives som en trofast støtte for keiser Otto den Store.
    Etter Henrik II av Bayerns motstand mot Otto II i 976, blir han utnevnt til «markgreve i øst». Han regjerte sannsynligvis fra Pöchlarn, men det kan ikke utelukkes at han regjerte fra Melk, hvor hans etterfølgere hadde sete. Territoriet, som opprinnelig dekket det nåværende Wachau, ble utvidet mot øst til Wienerwald. Leopold døde i Würzburg.»

    Fra tysk Wikipedia (oversatt):
  «Leopold I, "der Erlauchte" (* ca 940 - † 10.07.994 i Würzburg), også kalt Luitpold, fra Babenberg-familien, var markgreve av Østerrike fra 976 til 994.
    Han var greve i det bayerske Donaugau og fremstår som en lojal tilhenger av Otto I allerede på 960-tallet. Han omtales første gang 13.02.962 i et privilegium fra keiser Otto I til den romerske kirken. I dette, blant andre vitner, heter hans forgjenger Burchard og også en viss Liupo. Liupo er en diminutiv av Liutpold. Bortsett fra den senere markgreven Leopold, kommer ingen andre med dette navnet i betraktning på dette tidspunktet. Selv etter opprøret til Henrik "der Zanker" (bråkmakeren) av Bayern i 976 mot keiser Otto II, fortsatte han å støtte keiseren og ble derfor utnevnt til markgreve i et område i øst, dagens østerrikske hjerteland, i stedet for en viss Burkhard. 21.07.976 ble han første gang omtalt som markgreve, "marchio Liutpalus". Han bodde sannsynligvis i Pöchlarn, men muligens allerede i Melk, som hans etterfølgere.» 2

"

Bayern med markene Østerrike (Marcha Orientalis), Kärnten og Verona, 952-976 (Maximilian Dörrbecker). Wikipedia).

  «På den tiden strakte markgrevskapet seg fra Erlabach i vest, noen kilometer øst for Enns, fram til Wienerwald i øst. I nord kom i tillegg til Donau-dalen dalene ved nedre del av sideelvene (Krems og Kamp) og dertil Wagram, i sør nådde markene fram til de fjellrike landene. I 991 ble området i øst utvidet til Fischa.

    Leopold døde 10.10.994 i Würzburg etter et attentat på hans fetter Henrik fra Schweinfurt-linjen. Begge ble invitert til Kilians-messen 8. juli av Würzburg-biskopen. En pil beregnet på hans fetter traff ham og såret ham dødelig.

    Leopold er den første minst halvveis begripelige historiske herskeren i Østerrike. Tusenårsdagen for etableringen ble derfor feiret i 1976 under tittelen "Tausend Jahre Österreich gefeiert" – akkurat som ved jubileet for "Ostarrîchi"-sertifikatet tjue år senere.

    Selv om han ikke nevnes av sin etterkommer Otto av Freising (hvis Babenberger-kronikk begynner med Leopolds sønn Adalbert), anses han for å være stamfar til det herskende Babenberg-huset som formet Østerrike i betydelig grad. Dets nedstigning fra de frankiske (eldre) babenbergere (Popponen) – som Otto av Freising hevder to hundre år senere (ble kjent fra Babenberg-opprøret i begynnelsen av 900-tallet) – er ikke bevist, men heller ikke helt utenkbart.» 3