Drahomira av Stodor
(0877..0890)-(0934..)
Hertuginnekonsort, regent.

>
       
   

Drahomira av Stodor. Født mellom 877 og 890. Død etter 934. Hertuginnekonsort, regent.
Gift omkring 906 Vratislav I av Böhmen. Hertug.
Født omkring 888.
Død 921.
Boleslav I den Grusomme av Böhmen. Hertug.
Født omkring 915.
Død 15.07.967.

Biografi - Biography

Hertuginnekonsort, regent.
Født mellom 877 og 890.
Død etter 934.

Levde 921.
    Drahomira var formynderinne for sin sønn Boleslav I inntil 921, og ble «oppslukt av jorden» i 924.

    Ifølge «Stammtafeln zur Geschichte der europeischen Staaten» av A. Cohn kalles hun «von Stodor», regent til 928 og død etter 935. 1

    "
Ludmila og Drahomíra med unge Wenceslaus (maleri fra 1800-tallet). (Wikipedia).

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Drahomíra av Stodor (tsjekkisk: Drahomíra ze Stodor) (* ca. 877 eller 890 - † etter 934 eller i 936) var hertuginnekonsort av Böhmen fra 915 til 921 som hustru til Premyslidhertugen Vratislav I. Hun var også regent av hertugdømmet fra 921 til 924 mens sønnen Wenceslaus var mindreårig. Hun er mest kjent for drapet på sin svigermor, Ludmila av Böhmen, utført av leiemordere.

    Drahomíra ble født i dagens Havelland-region sentrert rundt festningen Brandenburg (Brennabor) som datter til en Hevelli (Stodoran) prins.

    I følge Cosmas av Praha giftet hun seg med hertug Vratislav I av Böhmen omkring 906.
    Drahomíra og Vratislav hadde minst seks barn:
Wenceslaus (* ca. 911 - † 929 eller 935), etterfulgte sin far som bøhmisk hertug.
Boleslav (* ca. 915 - † 967), etterfulgte sin bror som bøhmisk hertug.
    Blant hennes fire døtre var en
Pribislava, som ble ansett for å ha giftet seg med en kroatisk prins og
                 som ble nonne ved St. Georges kloster i Praha,
    og muligens
Strezislava, hustru til den bøhmiske adelsmannen Slavník, grunnlegger av Slavník-dynastiet.

    Ekteskapet førte Premyslid-dynastiet til samarbeid med de polabiske slaverne og brakte Böhmen i konflikt med den saksiske hertugen Henrik Fuglefangeren som ble tysk konge i 919 og senere førte krig mot Hevelli-stammene.

    Etter ektemannens tidlige død i 921 utpekte den bøhmiske adelen Drahomíra som regent for hennes mindreårige sønn Wenceslaus. Imidlertid måtte hun dele regjeringen i Böhmen med svigermoren Ludmila, enken etter hertug Borivoj I, som tok over hennes sønners religiøse utdannelse.
    Populærhistorien skildrer Ludmila som en behersket og from farmor.

    Wenceslaus var en av hovedårsakene til den til slutt fatale uenigheten mellom Drahomíra og Ludmila, som hadde utøvd stor innflytelse over Drahomíras eldste sønn. Dette førte til at Drahomíra konsentrerte innsatsen om sin yngre sønn, Boleslav. Til tross for, eller kanskje som et resultat av, hennes politiske og personlige innsats, tiltrakk Ludmila seg Drahomíras bitre fiendskap. Hun påsto at svigermoren, med hjelp fra bayerske misjonærer, utdannet Wenceslaus til å bli munk i stedet for prins. Dessuten kan de to kvinnene ha vært uenige om hvorvidt de skulle anerkjenne det øst-frankiske overherredømmet til Henrik Fuglefangeren.»

    "
Drahomíra sender sine følgere Tunna og Gommon for å myrde Ludmilla (Paris-fragment fra «Dalimilova kronika» (1330–1340). (Wikipedia).

  «Ludmila flyktet fra Praha til Tetín-slottet på veien til Regensburg, hvor Drahomíras håndlangere, Tunna og Gommon, 16.09.921 angrep og kvalte henne.

    Det neste året plyndret troppene til hertug Arnulf av Bayern det bøhmiske hertugdømmet. Da Drahomíras sønn Wenceslaus ble myndig omkring 922, sendte han sin mor i eksil, selv om han kalte henne tilbake i 925. Hun tilbrakte sine senere år i Praha.

    Men etter drapet på sønnen flyktet hun fra hoffet til kroatene. Noen mener at kroatene bodde i nærheten av Praha, mens andre bemerker at edle og kongelige flyktninger forsøkte å finne sikkerhet så langt bort som mulig, noe som indikerte at disse kroatene sannsynligvis var lokalisert lenger øst, nær Vistula-dalen.» 2

 

  1. A. Cohn: Stammtafeln zur Geschichte der europeischen Staaten. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 31. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 82.
  2. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-26