Arnmod Arnvidsson
-0986
Jarl.
Gift |
. | ||
Arne Arnmodsson på Giske.
Lendmann.
Død omkring 1024. |
Jarl.
Død 986.
Arnmod var bosatt i Ønundafjord på Island.
Han var en av anførerne i slaget mot jomsvikingene ved Hjørungavåg. Han ble felt av
Vagn Åkessons.
1
Fra «I balansepunktet - Sunnmøres eldste historie»:
«Herrane til Giske.
Frå tidleg 1000-talet til slutten av 1200-talet var det arnmødlingane som var herrar til
Giske. Dei vart kalla slik etter stamfaren, Arnmod Arnvidsson. Men dei vart og kalla arnungar
etter den først kjende stamfaren, Finnvid, som etter sagnet vart funnen i eit ørnereir. Ei oversikt
over ætta, Arnungatal kalla, er bevart. Denne byrjar med Finnvid og har Arnmod nemnt som
fjerde generasjon. Om det fanns andre greiner av arnungaætta enn arnmødlingane veit vi
ikkje i dag, men desse har i så fall ikkje sett spor etter seg i historien slik Giske-ætta gjorde
det. Heller er det ikkje mogelge følgja Giske-ætta lenger attende i tid enn dette.
Arnmødlingene.
Fra historiens mørke framtrer Arnmødling-atten ved slutten pa 900-tallet. I sagaene
nevnes en Arnmod som deltok i slaget ved Hjørungavåg. Opplysningene om slekten blir pa
1200-tallet fyldigere og mer eksakte.
I "Anmødlingatal" føres slekten tilbake til Finnvid.»
" |
«Arnmóđingatal». Fra «Den Arnamagnæanske Samling», Københavns univesitet. Avskrift (B) av Fagerskinna, sent 1600-tall (kanskje i 1698) av skriveren til Tormod Torfæus, Asgeir Jonson. Originalen var i behold i København, men gikk tapt i branden i 1728. Arnmóđingatal begynner nederst i høyre ark i adressen nedenfor. https://handrit.is/da/manuscript/imaging/da/AM02-0051#page/69v++(142+af +177)/mode/2up |
«Silk innledes Arnmødlingatalet og fortsetter i 60 linjer før det brått avsluttes slik:»
" |
«Arnmóđingatal», siste del. |
Denne merkelige og særsynte slektsfremstilling er skrevet inn som et tillegg til sagaverket Fagrskinna (tittel; 'Noregs Konungatal'). Man har antatt at Peter Pålsson (* ca 1190 - † 1253), Pål Flidas sønn, stod bak nedtegningen av slektsregisteret. Det er bare utvalgte deler av slekten som forekommer i Arnmødlingatalet men det er mulig å komplettere opplysningene i andre kilder, og særlig de delene som knyttet seg til de formemste posisjonene.
«Arnmødlingane si historie.
Arnmødlingane budde fast på Giske og eiga deira gjekk heile tida i arv frå far til son,
ein gong til bror/brorson. Dei hadde lengste tida eit godt samarbeid med kongsmakta, dei var i
slekt med kongehuset og dei var kongens lendmenn, seinere óg syslemann. Som lendmenn
hadde dei plikter med ro og orden, forsvar, rettsvesen og som kongens rådgjevarar, dei hadde
inntekter av kongsjord, hadde rett å halda væpna menn og hadde ein viss skattefridom. Då
syslemannsombodet vaks fram i andre halvdel av 1100-talet, hadde Giske-herrane óg ofte
dette ombodet med plikter i den lokale administrasjonen: rettsvesen, mIitærvesen og
innsamling av kongens inntekter. Mange av del finn vi omtala i kongesagaene der dei speia ei
viktig rolle i landet si historie.
Gjennom gifte var dei i slekt med andre stormannsætter langs kysten og hadde som
del av ei slik gruppe også ei rolle som motvekt til kongemakta. På Sunnmøre hadde
arnmødlingane ei avgjerande økonomisk og politisk makt, dels i kraft av eigen posisjon og dels
som kongens menn. Men i denne perioden vart dei og noko meir. Frå å vere lokale
sunnmørshøvdingar utvikla dei seg til å vera sentrale personar rikspolitisk, med makt og
påverknad på landet si framtid.»
" |
Fra «I balansepunktet - Sunnmøres eldste historie», side 60. |
Vi vet lite om Arne Arnmodsson, men det er ikke utelukket at han bodde på Giske og
at han var lendmann på Sunnmøre. Han var gift med Tora, datteren til Torstein Galge. Hos
Snorre het deres barn Kalv, Finn, Torberg, Åmunde, Kolbjørn, Arnbjørn, Arne og Ragnhild.
Men i Arnmødlingatalet omtales bare Kalv, Finn, Torberg, Torbjørn og Arne.»
2
Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga:
«110. Det var en mann som het Arne Armodsson, han var gift med Tora, datter til
Torstein
Galge. De hadde disse barna: Kalv, Finn, Torberg, Amund, Kolbjørn, Arnbjørn, Arne og
Ragnhild, og hun var gift med Hårek på Tjøtta. Arne var lendmann, en stor og mektig mann og
kong Olavs gode venn. Sønnene hans, Kalv og Finn, var hos kong Olav den gangen, og
kongen satte dem svært høyt.»
3
Fra norsk Wikipedia:
«Arnmødlingene eller Arnungene ("ørnungene") var en norsk stormannsætt. Ættens
hovedsete ble regnet for å være Giske på Sunnmøre. Ellers eide ættens medlemmer de store
godsene Austråt og Bjarkøy.
Ifølge gamle genealogier var slektens stamfar en Finnvid "den funne", som skulle ha
fått sitt tilnavn fordi han ble funnet i et ørnerede, der han lå innsvøpt i silke.
I henhold til "Arnmødlingatal" skal hans sønnesønnssønn ha vært en Arnmod
Arnvidsson jarl, som ga ætten navnet. "arnmødlingene".
Hans sønn Arne, som omtales som den første eieren av Giske, levde på Olav den
Helliges tid og var Olavs venn og lendmann.
Også Arnes sønner, Kalv, Finn, Torberg og Arne spilte en fremtredende rolle i den
samtidens historie. Fra de to sistnevnte stammer de to hovedgrenene av slekten, Giske- og
Bjarkøy-ættene.
Flere av ættens medlemmer ble kongelig gift.
Finn Arnessons datter Ingebjørg ble gift med kong Malcolm III av Skottland, og ble
mor til kong Duncan II av Skottland.
Torberg Arnessons datter, Tora, ble gift med, eller ble frillen til, Harald Hardråde, og
mor til kongene Magnus II Haraldsson og Olav Kyrre.»
4