Ramiro II Munken av Aragón
(1075..1080)-1147
Konge.

>
ff
Ramiro I av Aragón. Født før 1007. Død 08.05.1063. Konge.
fm
Gerberga (Ermesinda) av Bigorre. Født 1015. Død 01.12.1049. Grevinne, dronningkonsort.
mf
Hilduin IV av Montdidier. Død 1063. Greve.
mm
Adele av Roucy. Død 1063. Grevinne.
f
Sancho Ramírez I av Aragón. Født omkring 1042. Død 04.06.1094. Konge.
m
Felicia av Roucy. Født omkring 1060. Død 03.05.1123. Dronningkonsort.

Ramiro II Munken av Aragón. Født mellom 1075 og 1080. Død 16.08.1147. Konge.
Gift 1135 Agnes av Aquitania. Grevinne/dronning.
Født omkring 1105.
Død omkring 1159.
Petronilla av Aragón. Dronning.
Født 1136.
Død 15.10.1173.

Biografi - Biography

Konge.
Født mellom 1075 og 1080.
Død 16.08.1147.

    Ramiro «el Monje» (Munken) var konge av Aragon 1134 - 1137.

    Han var først munk, ble konge av Aragon i 1134, men resignerte 11.11.1137. 1

    "
Ramiro II Munken av Aragon (Wikipedia).

    Fra engelsk og tysk Wikipedia (oversatt):
  «Ramiro II (* ca. 1075 - † 16.08.1157 i Huesca), kalt munken, var hersker over kongeriket Aragón fra 1134 til han trakk seg tilbake fra det offentlige liv i 1137.
    Selv om han var munk, ble han valgt til konge av den aragónske adelen ved hans barnløse bror, Alifonso "lo Batallero" (den Stridende)s død, Han fikk datteren Petronilla, som han giftet med greve Ramon Berenguer IV av Barcelona, og forenet derved Aragón og Barcelona under Aragóns krone.»
    Ramiro var den yngste sønnen til Sancho Ramírez (* 1043/1045 - † 1094), konge av Aragón og Navarra, og Felicia av Roucy († 1086). Sancho plasserte Ramiro som barn i benediktinerklosteret Saint Pons de Thomières i grevskapet Besciers. Som en respektert munk ble Ramiro valgt til abbed for det kastillianske kongeklosteret Santos Fecundo y Primitivo i Sahagún og senere som abbed for klosteret San Pedro el Viejo i Huesca. I et ønske om å begrense Ramiros makt innen kongeriket Navarre-Aragón, hadde hans bror, Alfonso, blokkert valget av Ramino som biskop i Burgos og som biskop i Pamplona.

    Ramiro hadde blitt valgt til biskop av Barbastro-Roda i 1134, men bare kort tid senere, 7. september, døde kong Alfonso I som ikke hadde noen arving og derfor testamenterte sitt rike til tempelridderordenen, sykehusene og den hellige grav. Verken adelen i Navarra eller i Aragón var villige til å akseptere dette arvelige valg. Etter to separate avstemninger forkynte de mektige i begge landene hver sin kandidat til å være deres konge, noe som førte til oppløsning av unionen mellom de to kongerikene som hadde eksistert siden 1076. Mens adelen fra Navarra valgte García IV Ramírez, en uekte etterkommer fra Jiménez-dynastiet, valgte adelen fra Aragón munken Ramiro som den sist legitimt fødte medlem av den aragónske grenen av dynastiet. Han suspenderte sine klosterløfter og overtok kronen.

    Konge av Aragón.
    Regjeringstiden til Ramiro, kjent som "Moniro" (munken), var turbolent. I begynnelsen av hans regjeringstid hadde han problemer med adelsmennene, som trodde at han ville være føyelig og lett å styre etter deres ønsker, men som oppdaget at han var ufleksibel.

    For å produsere en arving, giftet han seg med Agnes, datter til hertug William IX av Aquitaine. De fikk datteren Petronilla som ble forlovet med greve Ramon Berenguer IV av Barcelona i en alder av ett år. Ekteskapskontrakten, undertegnet i Barbastro 11.08.1137, gjorde Petronilla til arving av Aragons krone, som i tilfelle av hennes eventuelt barnløse død skulle overføres til Ramon Berenguer og barn han måtte få med andre hustruer. Ramon aksepterte Ramiro som "konge, herre og far", og grevskapet Barcelona og kongeriket Aragón ble forent til kronen av Aragón. Den tidligere landlåste aragonske staten ble dermed igjen en halvøy slik det hadde vært før tapet av Navarra, og fikk et vindu mot det vestlige Middelhavet som den ville komme til å dominere.

    I tiden mellom tiltredelsen og datterens forlovelse, hadde Ramiro II allerede måttet slå ned et opprør fra adelen, og da han visste at han ikke var en krigskonge, ga han kongelig autoritet til svigersønnen Ramon Berenguer 13.11.1137. Ramon ble "Princeps Aragonensis" (Prins av det Aragonske folket) og en effektiv sjef for rikets hærer. Ramiro trakk seg aldri formelt fra sine kongelige rettigheter. Han fortsatte å bruke den kongelige tittelen og holdt seg informert om kongedømmets virksomhet. Men han trakk seg tilbake fra det offentlige liv og vendte tilbake til klosteret San Pedro i Huesca.

    Han ble senere kjent for den berømte og lidenskapelige legenden om "Campana de Huesca" (klokkene i Huesca). Han døde der 16.08.1157, da kronen formelt ble overført til datteren Petronilla.»

    "
José Casado del Alisal, Klokken av Huesca, 1880, olje på lerret. Utstilt i rådhuset i Huesca (Wikipedia)..

    Fra spansk Wikipedia (oversatt):
  «Legenden om klokken til Huesca forteller hvordan Ramiro II Munken, konge av Aragón, halshugget tolv adelsmenn som motsatte seg hans vilje. Historie er en del av den populære arven i Aragon, spesielt i byen Huesca.» 2

 

  1. Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen. Leipzig 1935. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 1070. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 14, 16.
  2. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-08-05