Biografi - Biography

Bøssemagersvend.
Født 1788 i Tikøb (Fredriksborg amt).
Døpt 12.05.1788 i Tikøb kirke, Tikøb (Fredriksborg amt). 2

Levde fra 1822 til 1829 i Rendsborg, Holstein.
Levde fra 1832 til 1845 i Hellebæk (Frederiksborg amt).

"

    Mogens ble døpt 2. pinsedag i 1788:
«2. Pindsedag. Hornbek. Niels Mogensen en Søn, Mogens.
Fadd: Christian Jensens K[one], Bodil Olesd:, Sven Øngten, Peder Rundsen, Jens Jacobsen, Ella fra Lejet».

    Ved folketellingen i 1801 for Tikøb, Holmene Markhus, oppgis Mogens å være 11 år gammel.

    Han giftet seg antagelig i Rendsburg, Holstein, da hans fru og 3 av barna er født der.

    Familien flyttet tilbake til Lynge-Kronborg herred senest i 1832, da deres datter, Kirstine Henriette Dorthea, ble døpt i Hellebæk det året.

"

    Folketellingen i 1834 for Tikøb viser:
«Hellebæk Skoledistrict, Hellebæk, Geværfabrikken, et Huus, 94.
Mogens Nielsen - 46 år - Gift - Bøssemagersvend.
Marie Cathrine Greve - 46 år - Gift - hans Kone.
Withe Cathrine Magdalene Nielsen - 12 år - Ugift - Deres Børn.
Jacob Henrik Frederik Nielsen - 10 år - Ugift - Deres Børn.
Dorthea Magdalene Nielsen - 5 år - Ugift - Deres Børn.
Kirstine Henriette Dorthea Nielsen - 3 år - Ugift - Deres Børn».

    En ny folketelling i 1845 for Hellebæk, Hellebek, et Huus, 38 (37) viser fødested:
«Magnus Nielsen - 57 år - Gift - Bøssemagersvend - Fødested: Tikjøb Sogn.
Marie Cathrine Greve - 57 år - Gift - hans Kone - Rendsburg.
Dorthea Magdalene Nielsen - 16 år - Ugift - deres Børn - Rendsburg.
Kirstine Henriette Dorthea Nielsen - 14 år - Ugift - deres Børn - Her i Sognet». 3

"

Hellebæk - Boliger i Bøssemagergade.

    På 1700- og 1800-tallet var det i Nordøst-Sjælland et omfattende militær-industrielt kompleks. Det omfattet «Kronborg Geværfabrik» i Hellebæk, «Frederiksværk Kanonstøberi og Kridtværk» og «Den militære Klædefabrik» i Usserød. Disse tre vannkraftbaserte industrianleggene la grunnen til den industrielle utvikling i Frederiksborg Amt, og restene av disse er nå blant de viktigste industriminnene i amtet.
    Fabrikkene, som produserte til det danske militæret, hadde selvsagt stor økonomisk og sosial betydelse for lokalområdene. Og antagelig ble de ansatte, deres familier og de handlende, som var avhengige av den lokale kjøpekraft, litt mer forsvarsvennlige enn de ellers ville ha vært. I det hele tatt er det tankevekkende, at produksjon til det danske militær har hatt så stor betydning i Frederiksborg Amt.
    Hellebæk hadde for ca. 250 år siden mange arbeidere, som var med i produksjonen av geværer. På et tidspunkt bodde det mange familier i byen. De bodde i arbeiderboligene som ble anlagt langs Bøssemagergade. Det var en by med skole og lege. I et av husene var det innrettet skole. I husene kunne det ofte bo inntil 11 mennesker i en leilighet, så det var trange forhold.
    Husene, som fyller en stor del av Bøssemagergade, er idag meget vakkert istandsatt.
    Hammermøllen ble bygd i 1765 og var en viktig del av Kronborg geværfabrik. I møllens bygningsværk inngår deler fra Kristian IV' tid.
    Vannmøllen har 2 store brystfallshjul. Det ene vannhjulet driver et hammerverk hvor geværløpene ble smidd.

    Vannkraftteknikken på Kronborg Geværfabrik var særdeles effektiv og raffinert. Det sto ikke mye vann til rådighet, men det lyktes likevel å drive et stort antall møller. Dette var kun mulig fordi møllene selv og deres hjul hadde blitt utviklet til noe nær det perfekte. Hellebæk var dengang et "høyteknologiskt" område. I 1820 skrev statens fabrikksinspektør: “Danmark har mange Vandværker, men blandt dem alle er der næppe noget, som overgaa Hellebæks, i Vandets sparsommelige og hensigtsmæssige Anvendelse, hvorfor de fortjene nøje at undersøges af alle dem, som betjene sig af Vandkraft til et eller andets Anlægs drift".
    Dam betyr oppdemmet sjø og i Hellebæk-området er det mange dammer. En hel del av disse er forlengst forsvunnet, for dammer må holdes ved like hele tiden for ikke å gro igjen. Om vannet ikke holdes i bevegelse, og kantene ikke holdes fri for siv og planter, går dette raskt - spesielt der hvor vannet ikke er spesielt dypt. I 1790 avga 27 dammer og sjøer vann til fabrikken. Om våren ble sjøenes utløp stengt for å samle så mye vann som mulig til bruk under sommeren. Det ga ofte anledning til klager fra bøndene omkring sjøene, da vannet oversvømmet deres enger. Bøndene anla sak mot fabrikken, og striden endte til slutt i høyesterett. Bøndene fikk rett, og fabrikken ble dømt til å betale en årlig sum til bøndene for deres "våde".
    Systemets utbygning ble påbegynt i begynnelsen av 1600-tallet. Det har funnet sted meget store gravearbeider, og man brukte bl. a. krigsfanger og soldater til det hårde arbeidet. Svenske krigsfanger arbeidet f. eks. på demningen ved Skåningedam i begynnelsen av 1600-tallet. Man kan stadig se resultatet av dette store arbeide ved skolen i Hellebæk. En av Danmarks berømte videnskapsmenn, Ole Rømer, beskjeftiget seg også med vannsystemet i Hellebæk. I slutten av 1600-tallet var han med i en kommisjon som regulerte og ordnede vannsystemet. Resultatet ble et, efter datidens forhold, imponerende anlegg, hvor det sparsomt tilgjengelige vannet ble hentet langt inne fra skogens småbekker og brakt frem til møllene ved kysten.

"

Geværfabrikkens vannkraftsystem. Hellebækken renner fra Bondedammen til Øresund. Den er ca. 1 kilometer lang og har en fallhøyde på ca. 20 meter. Derfor kunne den nokså begrensede vannmengden drive en rekke møller på denne korte strekningen. De mange sjøer som heter noe med "dam" er alle kunstig anlagt.

    Selv om det var mange sjøer og dammer i området kunne det være vanskelig å få frem tilstrekkelig med vann. Derfor ble det laget såkalte "holdedammer" ved noen av møllene. Vannet kunne strømme til holdedammene i løpet av natten, mens man brukte av det om dagen, når møllene arbeidet. Ved Hammermøllen er det en slik holdedam. Av og til var det ikke vann nok, og derfor ble det laget en slipe- og boremølle ved utløpet av sjøen Esrum ved Havreholm. Den ble kun brukt når det var strengt nødvendig, da den lå langt fra fabrikken og man måtte transportere geværdelene frem og tilbake på dårlige veier.

"

Til høyre Hammermøllen i Hellebæk med sine vannhjul. Hjulene er en variant av underfallshjulet.

    Det er i prinsipp tre forskjellige slags møllehjul: Strømhjul, overfallshjul og underfallshjul. Strømhjulet var ikke spesielt effektivt. Strømmens styrke var avgjørende for hvor mye kraft man fikk ut av hjulet, og de fleste steder i Danmark er den ikke spesielt sterk. Strømhjul har imidlertid den fordel at de kan anvendes hvor det ikke er tilstrekkelig fallhøyde til et overfallshjul. Overfallshjul er de mest effektive. Her virker vannet både ved strømmens kraft og ved vannets vekt, men denne type hjul krever stor høydeforskjell mellom det punkt hvor vannet treffer hjulene og det punkt hvor det forlater hjulet. Jo større hjul, desto større kraft. Vannet kunne utnyttes meget effektivt i et slikt hjul, fordi det var mulig å sikre seg mot at kun meget lite vann gikk forbi hjulets skovler. Underfallshjul var de mest almindelige i Hellebæk, da fallhøyden her var liten.
    De fleste møllene ble drevet av såkalte brystfallshjul, en variant av underfallshjulet. Vannet virket bare med sin vekt og ble ledet inn i hjulene noe under deres aksler. Hjulene ble som regel laget meget brede for å kunne romme så mye vann som mulig, slik det hjulet er som idag driver hamrene i Hammermøllen. Hjulenes skovler var laget nærmest som en slags kasser, slik at vannet ikke kunne renne bort når det først hadde kommet inn i dem.
    Høydeforskjellen mellom den største dammen, Bondedammen, og Øresund er ca. 19 meter. Denne høyde var tilstrekkelig til at det visse steder kunne anlegges møller med overfallshjul. Helt oppe ved Bondedammen ble det f. eks. anlagt en slik mølle. Man kan stadig få et godt inntrykk av hjulets størrelse, selv om møllen forlengst er borte. Det er en imponerende høydeforskjell mellom demningens overkant og vannløpets bunn. Hjulet var omkring halvparten så stort som høydeforskjellen.
    Så lenge vannsystemet og møllene ble holdt ved like sto møllenes energi til rådighet. Det var noe annet med resten av den energi man brukte i Hellebæk for 180 år siden. Danmarks første energikrise kom under krigen mot England fra 1807 til 1814. Det ble normalt brukt engelske kull til smiene i Hellebæk, men på grunn av krigen kunne disse ikke anskaffes. Det lyktes inspektør Schultz på Geværfabrikken å fremstille en slags trekull av torv, som kunne avgi samme varmemengde som engelske kull. Disse måtte imidlertid blandes opp med normale kull for å oppnå den beste virkning. Oppfinnelsen gikk derfor i glemmeboken ved krigens slutt, da det igjen ble mulig å anskaffe de gode engelske kull.
    Også på andre områder var geværfabrikken tidlig ute når det gjaldt å utnytte ny teknikk. Vinteren 1819-20 ble fabrikkens verksteder for første gang opplyst med gasslamper, få år etter at disse hadde blitt oppfunnet. Nå kunne man arbeide lengre om vinteren og derfor lage flere geværer. Gassen ble fremstilt av torv, som ble brent i en jernsylinder og igjen var inspektør Schultz oppfinneren.

"

Eieren av Kronborg Geværfabrik 1769-82 Heinrich Carl von Schimmelmann. Noter kammermorianen - hans personlige negerslave - i bakgrunnen. Til høyre kvinnelige gardister i livgarden til Kongen av Dahomey. Det er antagelig et hellebækgevær - en såkalt "Danegun" - hun til venstre står med.

    Handelsforbindelsene strakte seg over det meste av Europa. Jernet til geværene kom fra England, Norge eller Sverige, kull fra England, slipestein ble hentet i Syd-Tyskland, stål til bajonettklingene kom fra Solingen i det tidligere Øst-Tyskland og tre til skaftene kom dels fra Sverige (bjørketre), dels fra Frankrike (valnøttre til de fineste skaftene). De fleste militære geværer hadde imidlertid skaft av dansk bøketre. Geværene ble solgt over det meste av verden. De ble sendt helt til Afrika, Indien, Vestindien, Amerika og Grønland. Langt opp i forrige århundre har gevær fra Hellebæk blitt anvendt i Guinea i Afrika. Flintlåsgeværer ble kalt "Daneguns" der, fordi flintlåsgeværene fra Hellebæk hadde et godt rykte.
    Det ble ikke bare produsert militære geværer i Hellebæk. I dag kjennes noen ganske få luksusvåpen som ble laget på bestilling av de dyktigste børsemakerne i byen. Kundene var ofte medlemmer av kongefamilien eller velhavende adelige familier, som man kunne ha bruk for hjelp av. Av og til fikk de et eksklusivt gevær eller ett par pistoler i gave, idag ville vi nok betrakte dette som en bestikkelse!

"

Kartskisse over den såkalte trekantshandelen.

    Eksporten av geværer til Afrika er spesielt interessant, fordi den er koblet sammen med den danske slavehandelens historie. Skib fra Danmark seilte til Guldkysten i Afrika, nåværende Ghana, med geværer, krutt, brendevin, tøyer og meget annet. Varene ble byttet mot slaver som ble fraktet til de Dansk-Vestindiske øyer, hvor de ble solgt til plantasjeeierne mot betaling i rom, kaffe og råsukker. Disse varene ble så transportert til København, hvor sukkeret ble raffinert og varene solgt videre. Den Schimmelmannske familien, som eide Kronborg Geværfabrik, satt på alle deler av denne innbringende handel. De eide geværfabrikken hvor det ble fremstilt de spesielle handelsgeværene, og på deres gods ble det fremstilt stoffer, som var en annen viktig handelsvare i Afrika. De eide slaveskibene, de eide sukkerplantasjer i Dansk Vestindien og endelig eide de det største sukkerraffinaderiet i København. Familien tjente store summer inntil 1808, da slavehandelen ble forbudt.
    I 1787 kunne en mannlig slave kjøpes for henholdsvis
        5 geværer, 80 pund krutt, 2 stenger jern, 1 anker brennevin, 4 dusin små kniver, 2 tinnkar,
        24 alen blomstret tøy, 10 indiske sjaler, 1 messingfat, 2 stenger kobber eller 2 stenger bly.
    En stor del av dette, nemlig geværene, stoffene, brennevinet, knivene og jernstengene kom direkte fra den Schimmelmannske families forskjellige forretninger. 4