Biografi - Biography

Soldat.
Født 1786 på Tonning, Nedre Stryn, Indvig (SF).
Døpt 03.10.1786 i Nedre Stryn, Indvig (SF). 4
Død 20.08.1813 på Lasarettet, Bergen (HO).
Begravet 24.08.1813 på Assistents kirkegården Fredens Bolig, Bergen (HO). 5

Levde 1801 på Hammerstad, Tonning, Nedre Stryn, Indvig (SF).
Levde 1808 i Vågå (OP).
Levde 1809 i Bergen (HO).
    Isak Petter var sønn til Johan Isaksson Hafström/Tonning og Karen Jensdatter.

    Han ble døpt i Stryn i 1786:

"

Kirkebok Innvik prestegjeld, Nedre Stryn sogn nr.1, 1750-1816, «Fødte Drengebørn 1786», folio 122b, nr. 33.

    «No. 33 - d. 3 Oct: Isaach Petter. Parent Johan Isaachsen Havstrøm og Karen Jensd:
Teft: Peder Tonning, Jacob Thode Broch, Johan Petter Broch, Mad: Tonning, Jomfru Remche».

    I folketellingen for 1801 er han oppført sammen med sin mor på Hammerstad, en husmannsplass under gården Tonning i Stryn, 16 år gammel. Hans far, fellbereder Johan Isakson Hafström [Tonning], hadde allerede reist til Vågå og tatt losji som inderst på gården Snerle. Vi finner ham i 1801-tellingen for Snerle hvor det oppgis at «konen ere i nordfiord».

    I en militær-rulle fra Stryn er det innført at «Isak Johansen Tonning» har «Reist til Vaage med sine foreldre».

    Etter at Isak kom til Vågå, vet vi ikke så mye om ham, da det ikke finnes skriftlige kilder i dette tidsrommet.
    Han nevnes imidlertid i stamrullene for Gudbrandsdalen to ganger:
  Før 1808:
    Isak Johansen fra Bergen stift, under Sørum/Ulleberg/Trædet legd, rode 5 side 83B.
  Mellom 1808 og 1813:
    «Isak Johandsen soldat i Bergen», denne gang under Øy legd, rode 9 side 114A.

    Isak oppføres som barnefar ved dåpen av to barn i løpet av kort tid i 1809. I begge tilfelle oppgis moren å hete Sigri Nielsdatter.

"

Kirkebok Vågå nr. 1 - 1739-1810: «Fødte og døpte 1809», side 165 og 166 (utdrag) .

    Ved datteren Karens dåp 07.05.1809 oppgis:
«4 Maj. Sigri Nielsd. med Unkarl Isak Johansen
             derres uægte Barn: Karen Beg[g]es 1ste [leiermål?]»
Faddere var Lars Haugen og Qvinde, [lensmann] Anders Trosdahl, Eli Øyen og Sigri Olsdatter.
Det ble ikke oppgitt bopel for noen av foreldrene da hun ble døpt
(Kirkebok Vågå nr. 1, «Døbte», folio 165).
    Ved sønnen Ivers dåp 30.07.1809 oppgis:
«30. Juli. Sigri Nielsd. med Soldat Isak Johansen
               Derres uægte Iver fød 16 Juni Haagenstad Lægd begges andet Lejermaal».
Faddere var Paal Ru[s]tbrækken, Jacob og Kari Snærles, Anne Olsdatter
(Kirkebok Vågå nr. 1, «Døbte», folio 166).

    Vi har her å gjøre med to kvinner som tilfeldigvis har samme navn.

    Den sistnevnte Sigri kan identifiseres i folketellingen fra 1801:
«Amt: Christians - Prestegjeld: Waage - Sogn: Waage - Gård: Haagenstad
Fornavn: Sigri - Etternavn: Nielsdtr - Husstandsstilling: Besvangret pige - Alder: 26»
    Sigri ble konfirmert 1. søndag etter Trefoldighet (15. august) i 1790, 14 år gammel.
    19.11.1822 inngås ekteskap mellom
«Enkemand Rasmus Johannesen Sandboe» - 53 år ifølge klokkerboken - og
«Pike Sigri Nielsdr Haagenstad Ejet» - 48 år ifølge klokkerboken.
Forlovere var Erik Lundevangen (alt. Wangen) og Hans Skjellum
(Kirkebok nr. 3, «Copulerede», folio 406, nr. 25).
Rustbrekka var en husmannsplass under Haagenstad
    Sigri Nilsdotter Rustbrekken døde i 1861, 87 år gammel.

    Den yngre Sigri fra husmannsplassen [Bersvendstugu] under [Holungs-]Øyen er mor til Karin.
  1. Karin ble rimeligvis født før Iver, og presten angir at begge foreldrene har begått sine første leiermål.
  2. Når Iver døpes oppgis at begge foreldrene har begått annen gangs leiermål. Dette passer vel overens med at den eldre Sigri - som må ha vært mor til Iver - tydeligvis hadde begått leiermål tidligere, hun var svanger ifølge folketellingen i 1801.
  3. Ingen av faddrene er de samme når barna døpes, samtidig som en av fadderne ved den yngre Sigri's dåp er fra Øyen.
  4. «Kari Isaksdr. Øjen Døbt 7de Mai 1809» ble konfirmert 17.04.1825 (Kirkebok nr. 3, folio 489. nr. 27).
  5. Isaks far, Johan «Feldbereder», var fadder da Niels Hansen Bersvendstuen og Kari Bersvendsdatter, foreldrene til den yngre Sigrid, døpte sønnen Ole i 1800 og datteren Kari i 1803.
  6. Det ble avholdt skifte etter Kari Bersvendsdatter, mormor til Karen, mellom 23.06.1823 og 01.07.1824. Her anføres bl. a.:
       «5 - Ældste Datter Sigrie Nielsdatter, er Død og har efterladt sig følgende Børn:
            a. Uægte Datter Karie Isaksdatter avlet udenfor ægteskab.
            b - ældste Søn Ole Knudsen. 7 Aar gammel avlet i ægteskab med Knud Olsen.
            c - Datteren Karie Knudsdatter ligeledes.»

    Isak kan ikke ha vært blandt de første puljene som ble utkommandert i krigen, alternativt må han ha kommet tilbake før krigen var slutt. Mange ble imidlertid ikke dimittert før ved juletider, andre var ute helt til 1811. Muligens var han bare «hjemmom» en svipptur? Et annet spørsmål er hvorfor han i 1813 hadde kommet til Bergenhus når han hørte til under det Opplandske regiment. Navnet hans er ført i militærrullene fra Stryn helt til 1813, i 1809 oppgis han å være ved Livkompaniet.

"

Utdrag - Kirkebok Korskirken, Bergen - Klokkerbok A 1a, 1809-32: «Lig begravne paa Ashestents Kirkegaarden Fredens Bolig kaldet», side 16. Øvre del er fra kirkebokens venstre sidedel, innførselen fortsetter i bokens høyre sidedel som vises under.

    Isak ble syk og døde på lasarettet i Bergen 20.08.1813. Han ble begravet på kirkegården «Fredens bolig» 24. august [Rode og nummer: 15R55]:
«Musqveter ved 1te Depot Div: Ungkarl Isach Johanesen Tonning død paa Lazarettet d: 20 Aug.»
Føde-Sted: Nordfjord - FødeAar: 1785 - Alder: 28 A.

    «Fredens bolig» er idag et parkområde på Stølen i Bergen og ligger rett nord for Krohnengen skole. Navnet skriver seg fra «assistenskirkegården» [hjelpekirkegården] for Korskirkens landsogn (Sandviken) som ble anlagt i 1809. Svenske krigsfanger ble sendt fra Østlandet for å delta i opparbeidelsen av kirkegården som hadde plass til 2200 graver. Kirkegården var i bruk til 1928, og ble formelt nedlagt som gravplass i 1968.

    Sønnen Iver ble antagelig boende på den lille plassen Nørre Rustbrekka der de i 1865 fødde opp 1 ku, 11 sauer og 3 geiter. De sådde ½ tønne bygg og ½ tønne blandkorn.
    Tradisjonen forteller at han, etter at han ble konfirmert, var noen år i Trondheim, der han blant annet gikk i malerlære. Dette prøvde han seg også på etter at han kom tilbake til Vågå, men gikk lei og begynte som rokkedreier, noe han senere livberget seg på.
    Han hadde et godt håndlag og det var ikke den ting han ikke prøvde seg på. Han var bl. a. en flink smed og treskjærer. Et minne etter ham som sto i Brekkemorkjè lenge, var noen furutrær som han hadde knyttet sammen to og to, disse har blitt avtegnet og skildret i Aftenposten. 6