Biografi - Biography

Væpner, Sysselmann.

Levde mellom 1381 og 1398.
    Bendor var antagelig bror til væpneren og sysselmanen Sunnulv Ivarsen.

    Han hadde sønnen
Hallvard på Hove. Kongens ombudsmann i Søndre Gudbrandsdalen 1405 og 1408.

    Berdor Ivarson kjøpte gods (DN I 468 og III 488) som senere gjenfinnes blant «Hovingodset».
    15.04.1383 på Hove [i Fåberg] (DN I 468, «Regesta Norvegica» VII, nr. 1134):
  «Vitnebrev om makeskifte utst av Audun Sindresson, Håkon Torgeirsson og Andres Toresson: de var samme dag på Hove i Ålen i Fåberg sogn da Berdor Ivarsson håndtokes med Ivar Bjørnsson og makeskiftet 12 øb i Oppsal (Upsalum) i Vingrom mot Ivars 14 øb i nordre Børke i Vingrom. Ivar vedgikk å ha oppebåret av Berdor mellomlegget som skilte deres jord i verdi.
    Beseglet av utst.»
    15.05.1390 på Lillehammer (DN III 488, «Regesta Norvegica» VII, nr. 1594):
  «Salgsbrev utst av Sigurd Ogmundsson: Han har solgt Berdor Ivarsson 12 øb i øvre gården i søndre Børke i Vingrom i Fåberg sogn og fått full betaling.
    Beseglet av utst, Håkon Torgeirsson og Roar Gunnarsson som var til stede da Sigurd og Berdor håndtokes.»

    Dertil byttet han til seg bl.a. 10 øresbol i Nord-Hove. Brevet er datert Hamar 04.04.1388 (DN II 510, «Regesta Norvegica» VII, nr. 1436):
  «Makeskiftebrev utst av Gunnar Brynjulvsson, prest på Fåberg: Berdor Ivarsson har makeskiftet til Gunnar 14 øb jord i Faghsæbergi på Fåberg til bordhold for presten på Fåberg mot 10 øb jord i nordre Nord-Hove, som har tilligget presten på Fåberg til bordhold, samt ½ mb i Klundrauollom ved Hove i Ålen i Fåberg. Hver borger for at jorda er frels.
    Beseglet av utst og Berdor.»

    Christian Spangen i «Slektskretsen omkring Hovin i Fåberg», N.S.T. VI (1937-38), side 211-212:
  «Å gå ut fra at hustru Jorunn Sunnulvsdtr. var datter av sysselmannen Sunnulv Ivarsson, skulde ikke være betenkelig. Er så tilfelle, skulde eiendomsforholdet til Imset gjøre det ennu sannsynligere at Svein på Gautstad var Sunnulvs sønn eller sønnesønn.
    Nu kan DN II 848 (25.07.1463 på Øyer) tydes slik at hustru Jorunn skulde være enke efter Berdor Ivarson, og dette har utgiveren av diplomatariet gjort:
  «Ollom them godhom mannom som thetta bref lesa see ædher høra lesit gørom wi Thorir Erikxsson ok Guttormer Alfsson suornir logrettomæn kunnigt at wi hørdom wara fædher seghia ordh Guttorms Alfssonor bonda a Hundera. iac hafuer lent Berdore a Hofuina frenda minom Eidhes byn i hans lifs dagha odhals iordh mina. æn sidhan skall iac hona atter hafua ok miner eruingiar. hermdo ok ware fædher thet at Berdor sende Guttorme firnæmpdom opta i mæla sila firir then goduilian, æn sidhan Berdor ok Haluorder son hans waro dødhir taladhe Guttormer till hustru Jorunna a Hofuina nw will iac sielfuer hafua ok radha Eidhesbynom. nei Guttormer min sagde hustru Jorunna tha faar iac ekke bygt nørdra Hofuina. lat thu mik hafua han. iac will gifua thik i mæla sila a huariu are. Jtem warom wi Thorir Arnason lang ok Botolf Biornsson i Orixstadha kirkio garde i Øyghe sokn ok fleire godhe mæn saghom ok hørdom at Torgrimer Roarsson handfeste witnisburd Daghe Arnasyni a sancti Jacobs apostols aptan. som han will sueria fullan eidh aat. nar han er lagliga ther till stempder. at han hørde Guttorm a Hundera seghia. iac hafuer lent Berdore a Hofuina frenda minom mina odhals iord Eidhesbyn mædhan han lifuer. æn sidhan will iac sielfuer han atter hafua ok radha. æn æpter thera dødha Berdors ok Haluordz hans sons. taladhe Guttorm optnæmpder till hustru Jorunna.nw will iac sielfuer radha Eidhes bønom. hustru Jorun sagde. ney Guttormer min. gør ekke thet. iak kan tha ekke byggia nørdra Hofuina. latt mik hafua han iac skall gifua tik een mæla sila a huariu are. Ok till ytermera sannind ok witnisburd her wm settom wi waar jncigle firir thetta bref som scrifuad war anno domini mo cdo lxmo tercio ipso die beati Jacobi apostoli.»
Sammendrag:
To Lagrettemænd kundgjöre deres Fædres Udsagn, at Guttorm Alfssön havde givet sin Frænde Berdor paa Hofvin halve Eidesby paa Livstid, hvilken Gaard dennes Enke Hustru Joron nu negtede at fravige.
Kilde:
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglene mangle.     På den annen side inneholder ikke brevet noget som nødvendiggjør en slik slutning. Hele brevets innhold gjør det tvert imot mer sannsynlig at Hustru Jorunn har vært en fjernere slektning, og hun kan ha vært blant arvingene efter Berdors sønn Halvard. Denne tør være den Halvard Berdorson som var kongens ombudsmann i Søndre Gudbrandsdalen 1405 og 1408.

    I 1462 er det en Jon Sigurdson som gir hr. Alv Knutson fullmakt til å innkreve det faste gods efter en Halvard Berdorson som var hans mors brødrung (DN II 844):
  «Ollom monnom them som thetta breff sea eder høra sender Jon Sigurdson q. gudes ok sina kunnught gørande med tesso myno opno breffwe at iek haffuer fenghit welbornom manne herra Alffue Knwtzsyni riddere fult ok loglight vmbodh om swa mykit fastha gotz som feldh epter Halword Berdorson mynna modor brødhrwngh gud hans saal nade som iek med laghum wel maa til at tala epter thwi som wattar i rettharbothom wørdelighens herra Hakonar med gudz nadh Noregx koningx etc. Thwi at iek wett fore gudi at iek er retter erffwinghe epter honom ok enghen annar. Ok alt thet som fornempde her Alffuer gør i tesso myno vmbode, wil iek haffua ok haldha vtan alt ythermera til tall. Til sanninde her om tha bedis iek tessa godra manna insigle med myno fore thetta breff som er Kolbiorn Herleikxson ok Saxe Wighleikxson logrettesmen som scriffuat war i Grepsheim xijo kalendas Junii anno domini m cd lx secundo.»
Tillegg: Bagpaa noget senere: Breff om then arffue som vor ffallen effther Haluord Berdorsson.
Sammendrag:
Jon Sigurdssön giver Hr. Alf Knutssön sin Fuldmagt angaaende Halvard Berdorssöns faste Gods, hvis rette Arving han er.
Kilde:
Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Levning af Seglene.     Brødrung var i eldre tider en betegnelse for søskenbarn (særlig fettere) på farssiden (Store norske Leksikon).

    Fra Christian Spangens «Slektskretsen omkring Hovin i Fåberg», N.S.T. VI (1937-38), side 211-212:
  «Det er så at Hovin ikke er nevnt blant det gods som blev skiftet efter hustru Jorunn (DN I 783), derimot Geitstad som var og delvis ennu er et underbruk under Hovin. Nu ser vi på den annen side at Berdor Ivarson kjøpte gods (DN I 468 og III 488) som senere gjenfinnes blant "Hovingodset". Likeså ser vi at Jon Sigurdson 1455 selger en part i Nedre Tande i Øyer (DN II 811), mens en part i samme gård også fulgte "Hovingodset". (DN 1I 783, VIII 355, 364). Vi vet så lite om hvad både Berdor Ivarson og Jon Sigurdson eide, at tydeligere spor av en sammenheng ikke kan ventes.
    Den antagelse at Jorunn Sunnulvsdtr. er blant arvingene til Hovin, underbygges av den omstendighet at Sunnulvs farsnavn var Ivar. Det er ingenting som taler imot at han kunde være Berdor Ivarsons bror, og hvis Jon Sigurdsons morfar er død før arven efter Halvard Berdorson falt, vilde Halvards eventuelle farbror Sunnulv Ivarson være nærmere til arv enn en farbrorsdatter, Jon Sigurdsons mor. Efter Sunnulv Ivarsons død kan Hovin ha vært utlagt hustru Jorunn til åsete, selv om Svein på Gautestad arvet det meste i gården til eiendom. At forholdet virkelig har vært så, synes å fremgå av en lagtingsakt av 1622, trykt i Bygd og Bonde 1024.
    Denne sak førtes av Nils Aalstad om underbruket Geitstad under Hovin, som "var forglemt den gang Hovin hovedgods blev skiftet". Det blev fremlagt et brev utstedt i Oslo av biskop Olov 16.07.1442, samme dag som for skiftebrevet efter hustru Jorunn, og i dette skifter han Geitstad under odelsfolk "– – – efter det makeskiftebrevs lydelse som den ætt har fulgt i 177 år".»

    Henning Sollied drar i det følgende den feilaktige sluttsats at Berdors sønn, Hallvard Berdorsson, var gift med hustru Jorunn i hennes første ekteskap. Dette er feil. Som framgår av hustru Jorunns biografi var hun i sitt første ekteskap gift med Niklas Andresen Glømmen!
    Fra Henning Sollieds «Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter - III Sudrheim-ætten», N.S.T. VIII (1941-42), side 391:
  «Berdor på Hovin må være identisk med Berdor Ivarsson som nevnes i en rekke bev mellem 1381 og 1398, hvorav flere er utstedt på Hovin. Da det i ett av disse oplyses at han holdt sveiner, har han antagelig vært kongelig ombudsmann, og vel da i Søndre Gudbrandsdal. Sønnen Hallvard Berdorsson omtales i brev av 1403 (utstedt på Hovin) og 1408 som kongelig ombudsmann i samme distrikt, og har da efterfulgt sin far i denne stilling omkring århundreskiftet.
    Diplomatariets utgivere går i regesten til brevet av 1463 ut fra at hustru Jorunn var gift med Berdor på Hovin, men efter sammenhengen kan det ikke være tvilsomt at hennes ektefelle var Hallvard Berdorsson, som må ha overtatt Hovin efter faren. Herfor taler også kronologiske grunner, idet Hallvard og hustru Jorunn tydeligvis tilhører samme generasjon.
    Hallvard Berdorsson må være avgått ved døden i slutten av 1408 eller begynnelsen av 1409, da hustru Jorunns ekteskap med Harnikt Henriksson ikke godt kan være inngått senere enn sistnevnte år.» 1