Biografi - Biography

Væpner. Sysselmann.

Levde fra 1383 til 1412.
    Sunnulv var væpner og sysselmann på Søndre Hedmarken.

    Han må ha vært gift 2 ganger.

"

Slektstavle i Henning Sollieds:«Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter - III Sudrheim-ætten», N.S.T. VIII (1941-42), side 400.

    I sitt første(?) ekteskap hadde han barna:
Ca. 1372: Herr Arnbjørn, prost i Bergen i 1398 og biskop på Hamar i 1420, døde ca. 1432.
Ca. 1380: Jorunn, gift 1. gang med Niklas Andresen fra Glømmen-ætten.
                             gift 2. gang med Harnikt Henriksen, væpner og riksråd, hun døde ca. 1441.
    I sitt andre(?) ekteskap [med en datter til «Hustru Ingerid på Hovin»?] hadde han datteren
Ca. 1385: Soleig.gift med Svein på Gautestad (kan være omvendt!).

    Sunnulv kjøpte opp gårdsparter i gården Imset i Løten.
      06.06.1383 på Gillund [på Stange] (DN VII 316, «Regesta Norvegica» VII, nr. 1092):
  «Vitnebrev om salg av jord utst av Tord Valgardsson og Eindride Ivarsson, lagrettemenn på Hedmark:
    De var samme dag på Gillund i Skaun da Sunnulv Ivarsson, sysselmann for søndre Hedmark, håndtokes med Ingerid på Hårstad, Eirik Gases enke. Ingerid vedgikk å ha solgt Sunnulv 18 øb jord i Imset i Fauskom [Fauskar(?)] i Løten og å ha fått full betaling. Skulle Sunnulv fradømmes jorda, skal han ha like mange øb i østre Hårstad i Hegvindom [Heggvinn (?)] i Hommelstad sogn.»
      26.11.1383 på Fjælgård [i Løten] (DN VII 318, «Regesta Norvegica» VII, nr. 1134):
  «Salgsbrev utst av Alv Jonsson:
    Han har solgt Sunnulv Ivarsson 9 øb jord i Imset i Fausskum [Fauskar(?)] i Løten sogn. Blir jorda fradømt Sunnulv skal han ha 9 kyrlag av Alv eller arvingene. Alv vedgår å ha fått full betaling.
    Beseglet av utst og Amund Eiriksson, lagrettemann i Romedal, på Fjælgård i Aall i Fauskum.»
      24.04.1395 på Voll [i Romedal] (DN V 369, «Regesta Norvegica» VIII, nr. 368):
  «Vitnebrev om gave av jord utst av Kolbjørn Sveinsson og Valgard Andresson, lagrettemenn i Romedal:
    For 3 år siden var de på Voll i Romedal da Torbjørn Narvesson, Ogmund Godensson og Rønnaug Narvesdatter, hans kone, med handarband gav Sunnulv Ivarsson 2 øresbol i Imset i Løten sogn til fri eiendom fordi han hadde inndrevet deres penger for dem.
    Beseglet av utst lørdag før markusmesse.»
      13.03.1412 på Kavlum (DN V 381, «Regesta Norvegica» IX, nr. 783):
  «Vitnebrev om jordhandel, utst søndag etter midfaste av Orm Arnesson og Eirik Dagfinnsson, lagrettemenn på Nes:
    De var samme dag til stede på Kavlum da Amund Torkjellsson og hans kone, Ragnhild, solgte Sunnulv Ivarsson 2 øresbol i Imset på Fauskom i Løten sogn. Skulle jorda bli lovlig fratatt Sunnulv, skal Amund betale ham pengene tilbake.
    Beseglet av utst.»
    [Bakpå, hender fra 1600-t]: Brev om Imset i Løten sogn. Om 2 øresbol i Immeszettre i Løten sogn.

    Fra Henning Sollieds «Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter - III Sudrheim-ætten», N.S.T. VIII (1941-42), side 394-399:
  «Hvad hustru Jorunn Sunnulvsdatters slektsforhold angår kan det for det første ikke være tvilsomt at hun som almindelig antatt er datter av væbneren Sunnulv Ivarsson som var sysselmann på Søndre Hedmark og nevnes i flere brev mellom 1383 og 1412. Navnet Sunnulv er meget sjeldent, tids- og samfunnsforhold passer, og hustru Jorunn og hennes andre mann eide adskillig jordegods på Hedmark.
    Det må også kunne antas at Hustru Jorunn er søster til Herr Arnbjørn Sunnulvsen, som var prost ved Apostelkirken i Bergen i 1398 og senere, og i 1420 ble biskop på Hamar, i hvilken stilling han synes å være død i 1432.
    Sunnulv må imidlertid etter all sannsynlighet ha hatt minst ett etterlevende barn til, i tillegg til Herr Arnbjørn og Hustru Jorunn. Han eide nemlig bl. a. Imset i Løiten, hvor han etter hvert hadde kjøpt parter på nesten 4 markebol (DN VII 316, DN VII 318, DN V 369 og DN VI 381). Det er forøvring rimelig å anta at disse kjøp i virkeligheten representerer en innløsning fra slektninger og medarvinger, og at Sunnulv selv – eller muligens hans hustru – har vært den nærmeste odelsberettigede til gården. Nå er Imset ikke nevnt blandt det gods hustru Jorunn etterlot seg, og da hennes bror, biskop Arnbjørn, døde lenge før henne, må man kunne gå ut fra at gården ved Sunnulvs død er tilfalt en annen sønn eller datter.
    Dette viser seg også etter all sannsynlighet å medføre riktighet. I et brev av 08.06.1518 opptas på begjæring av Mogens Trulsen et tingsvidne om eiendoms- og odelsretten til Imset (DN VII 548), hvori to menn erklærer
  «ath Swen a Gawtestad fwlde forde Ymesætter frælst och heeymalt for hwærio manne och siidhen hwstrv Soologh hans hwstrv och ther næsth effter bæggis theyris barn Aase Swensdotter och Ragnild Sweynsdotter, aatthe thee een dotter hwer theyre efther seg som heeythe Joorand Nilsdotter och Jngeborgh Joonsdotter och tømpdis nw arfwen effter Jngeborgh Joonsdotter. vithe wij i sanind for gwdi ath Maritte Gawtesdotter och Birgitta Gawtesdotter ære nesth oodelsborne ther til och gørss thet ytthermeyre beehoff tha veelie wij vitne efther vor faderss ordh ath theyris slæcktinge hafwe fwlth forde goodz i hwndredhe aar».
    Det opplyses her altså at Maritte og Birgitte Gautesdøtre var odelsbårne til Imset og rette arvinger etter Ingeborg Jonsdatter som det nå skulle skiftes etter. Når vidnene, ettter å ha redegjort for slekten gjennom tre generasjoner, har ansett det overflødig å nevne Gautedøtrenes plass i ættleggen, må det være fordi sammenhengen var så enkel at den var fullt vitterlig for alle. Det kan derfor ikke være tvil om at Maritte og Birgitte er døtre til den Jorunn Nielsdatter (Niklesdatter) med hvem ættleggen avsluttes. Dette viser seg da også å stemme overens med hensyn til tidsregning og navneskikk.
    Da det i tingsvidnet opplyses at hustru Soleig eide Imset ettter mannens død er det på bakgrunn av datidens rettsregler overveiende sannsynlig at gården har vært hennes og ikke mannens odelsgods. Svein på Gautestad (Gaustad i Romedal), som etter Soleigs hustru-tittel må ha vært håndgangen mann (vepner), nevnes i et brev av 23.06.1436 (DN II 724). Da hans datter Aase Sveinsdatters fødselsår må antas å falle mellom 1410 og 1420, er hustru Soleig rimeligvis født engang i 1380-årene. Hun tilhører ihvertfall tydeligvis samme generasjon som Hustru Jorunn Sunnulvsdatter og må da antas, som denne, å være datter til Sunnulv Ivarsen, og ha arvet Imset etter faren.
    Under denne forutsetning er det tilsynelatende påfallende at Harniktssønnenes store godsbesittelser, ihvertfall for den alt overveiende dels vedkommende, må skrive seg fra Hustru Jorunn eller ha gått i arv gjennom henne, ved Herr Benkt Harniktsens død ikke tilfalt hans moster, Hustru Soleig eller dennes barn, men langt fjernere slektninger. Dette lar seg alene – men fullt tilstrekkelig – forklare ved å anta at Hustru Jorunn og Hustru Soleig kun har vært halvsøstre – altså har hatt hver sin mor – og at det ikke er gjennom sin far, men gjennom sin ukjente mor, at hustru Jorunn nedstammer fra Herr Guttorm Eiriksen. Hustru Jorunns mormor må være identisk med den datter til Herr Guttorm som var gift med Alv Paalsen.
    At Hustru Jorunn og Hustru Soleig bare var samfedrene søstre synes forøvrig å stemme helt med andre eiendomsforhold. Hovin-godset ble etter Jorunns død tilskiftet «odelsfolk». Hvem dette var fremgår av to brev av henholdsvis 1480 og 1492 som ble fremlagt under en rettssak om Sundplassen ved Hovin i 1630 og, som det heter, «formelder at hustru Aase Suendsdatter skulle eige forne Hoffuin» (Akershus lensregnskaper 1631-32 (bilag). Pk. 40a (R.A.)) – (skal være pakke 105, legg 2, litra 1, 1931-32, Fogderegnskap F Gudbrandsdalen, folio 22 ff.). Nærmere opplysninger om brevenes innhold gis dessverre ikke, men den omstendighet at det var påkrevet å fastslå eiendomsforholdet kan tyde på at dette har vært omtvistet. At Hustru Aase selv var i live ved brevenes utstedelse er ikke gitt.
    Da både Hovin, Imset og Gaustad på 1500- og 1600-tallet sees å tilhøre personer som utvilsomt var etterkommere til Maritte Gautesdatter, er det helt på det ene at hustru Aase er identisk med Svein på Gautestad og Hustru Soleigs datter med samme navn. Det må være Hustru Aase – og hennes søster – eller foreldrene, som i egenskap av odelsberettigede i 1442 får seg tilskiftet Hovin-godset. At Hustru Aase, men ikke hennes moster, Hustru Jorunn, er odelsbåren til dette, kan også synes noe påfallende, men er fullt forklarlig dersom man antar at odelsretten til Hovin skriver seg fra Hustru Soleigs ukjente mor. Det kan selvsagt også tenkes at det er Svein på Gautestad som er odelsbåren til Hovin, men forskjellige forhold gjør den nevnte løsning mer sannsynlig.» 1