Joen Tostensen Jøvik
1680?-1743
Festebonde.

>
       
   

Joen Tostensen Jøvik. Født omkring 1680. Død 1743 på Jøvik, Ullsfjord, Karlsøy (TR). Festebonde.
Gift .
Karen Joensdatter Jøvik. Født omkring 1711.
Død 1788 i Ullsfjord, Karlsøy (TR).
Begravet 27.05.1788 i Karlsøy (TR). 1

Biografi - Biography

Festebonde.
Født omkring 1680.
Død 1743 på Jøvik, Ullsfjord, Karlsøy (TR).
Begravet 29.09.1743 i Karlsøy (TR). 2

Levde 1713 på Jøvik, Ullsfjord, Karlsøy (TR).
    Joens hustru er ikke kjent.

    Han hadde datteren
Karen, født ca. 1711, gift i 1731 med Niels Endresen, døde i Ullsfjord i 1788.

    Ifølge boka om «Endreslekta» ble Joen født i Bergen i 1680. Han skal først ha kommet til Nord-Eide, for senere å ha flyttet til Jøvik.

    Vi finner imidlertid ikke Joen på Nord-Eide i 1702. Muligens er det hans bror som er oppført som fostersønn hos lensmannen Christen Knudsen Lorck.

    «Mandtal ofuer aldt det Mandskab Som I Tromsoe fougderie er og findissz Anno 1702.
Carlsøe Sogn og Meenighed J Helgøe Tingsted.»

    "
Manntallet i 1702, 19.2.2 Tromsø Fogderi, Helgøy Tingsted, Karlsøy sogn, folio 157.

«Opsidernis eller Leil: Stand og Vilkor:
    Lensmand.
    Holder half Jegtefahr med Sl: Hans Mortensens Enche,
    Dog Bestaar Bege dissis Vilkor allene udj shyld og gield.
    B... gir dog en liden Handel: med Credit fra Bergen.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
    Nor eyde.
Opsidernis Nafne - Deris alder:
    Christen Knuds: - 69.
Sønnernis Nafne - Deris alder:
    Hans Christens: - 28.
    Olle Christens: - 21.
    Den første har Credit fra Bergen med en ringe Handel.
Drengis Nafne - Deris alder:
    ....
    Fostersøn Niels Tostensen Fød i Bergen - 19.
    ....
        Tromsøe Proustegr. d. 20. April Ao 1702.»

    Jøvik [Givigen] er en av flere nåtidsformer av det gamle «Djúpvík», den dype viken.

    Fra Karlsøy og Helgøy Bygdebok, Periode VII «Ei stabil tid» (1700-1800):
«Kampen om finnerydningene
    "Finneodelen" i Karlsøy var gått tapt på 1500- og 1600-tallet. De gamle finnerydninger der det fortsatt satt samiske brukere, som Dåfjord og Sør-Grunnfjord, var for lenge siden matrikulert som krongods og tilhørte nå proprietærgodset. De nye samiske gårdene, som Andammen, Toftefjord og Rebbenes, var gammelt, skyldsatt kirkegods, i likhet med Skogsfjord. Her var altså ingen forskjell på norske og samiske bygslere.
    Inne i de «rette finnefjorder», dvs. Ullsfjord og Lyngen, ble det forsøkt med en skyldsetning allerede i 1667, men den ble oppgitt. Ved inngangen til 1700-tallet var Ullsnes-Svendsby den innerste norske gård på østsiden av Ullsfjorden. Fjordfolket ellers var samisk. Jøvik og Indre Koppang, som var brukt av nordmenn, ble i 1713 skyldsatt som Kongens jord. I forbindelse med matrikkelrevisjonen i 1723 ble de gamle finnerydninger i Ullsfjord og Lyngen på nytt matrikulert. For de finnerydninger som var bebodd av samer ble matrikuleringen opphevd, mens den ble opprettholdt for de rydninger som var bosatt av nordmenn og kvener. Disse eiendommer tilfalt nå proprietæren. Dette omfattet flere gårder i Kjosen.»

    Joen tok sikkert Jøvik i bruk tidligere, men gården ble først lagt for skyld i 1713 og medtatt i matrikkelen fra 1714.

    "
Fogderegnskap Senja og Tromsø fogderi, fogderegnskap 1714 - 2 Matrikkel Troms - Helgøe tingsted - Bilde 59.

    «Ao 1713 d 2 Augustj blev av Sorenskrifveren og Laugrettesmand udj fornefnte Tingstad Enn af Hans Mayts. Almendinger Lagt for Landschyld huor af Skatten havis indeværende Aar, nemlig
        Gifvigen – 1 pd.
    Joen Thastensen – – – Leilendingskat: 1 mark – Proviantskat: 2 2/3 shilling.
Ao 1714. Tilført».

    På sommertinget i 1717 ble Joen stevnet for ærekrenkende ord:
    «Anno = 1717: d=18 Juny holdis et Sædvanligt leedingsberg og sageting udj Langesund, for helgøe tingstedtz almue, overværende til Rettens administration og bethienning, Kongl: foget Sr Andreas Tønder, Sorenskrifveren Asmus Rosenfeldt, samt laudRettet, Nemlig, ... »

    "
Tingbok Tromsø nr. 1, 1707-28, Helgø tingsted, folio 128b-129a.

    «Jon Niels Ulsfiorden, hafde Indstefnet, Joen tostes: Givigen, for ærRorende ord, hand skal have talt paa hannem.
    Dend Indstefnte Møtte, og vedstoed Stefnemaalet,
    Citanten paaRoftte sine prof, som hand agtet at føre udj denne sag, hvor da fremkom Aamund Christophers: find af Lyngen og boende udj Qvalvigen, og Eftter hand ved opRagte fingre giorde sin Ed Eftter loven, og dernest udsiger hand at Nest afvicte høst om Martini tider var hand og Olle Pers: find boende udj Lyngen, udj Givigen der Joen tostesen boer, hvor da bemte: Olle Peers: Spurde Joen tostesen at, om det var sandt han har hørdt, at din Broder skal have sagt at hand vilde skyde Jon Svenche i hiel for hans broders goedtz hand har staalet fra ham. Dertil svarde Joen tostes: hand torde vel og vofve En kule. videre viste hand iche her om at sige.
    Endda paaRoftte Citanten Olle Peers: find boende udj Lyngen, som skulle profve udj denne sag, Mens benefnte find befandis ej dennesinde at vere her ved tinget til Stæde.
    Jens Jensen paa Contrapartens vejne, tilspurde, Jon Niels: Svenskee om hand hafde fleere vidner i Sagen at føre End de 2de som Nu ere Nefnte.
    Dertil hand svarde, at hand Endda hafde Josep Andersen find boende i Lyngen, Som hand agter til Neste ting at føre, og Er derfor opsettelse opsettelse udj Sagen paastaaende. Denne gang afsagt.
    Denne sag opsettis til Neste ting her i tingstedet holdende, da Citanten haver sine paabeRoftte prof her for Retten at fremføre, hvor Eftter Sagen Nermere til exstrimitet, kand forretages.»

    Denne stevningen antyder at Joen hadde en bror som bodde i området. Han er muligens identisk med Niels Tostensen fra Bergen ført som fostersønn hos Christen Knudsen Lorck på Nord-Eide i 1702.

    Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Helgøe Tingsted»:

    "
Matrikkelforarbeidet i 1723, Troms fogderi, Helgøy tingsted - Eksaminasjonsprotokoll, folio 15b-16a.

«Nummer:
    14.
Gaarde Nafne:
    Giivigen er lagt for Landskyld 1713.
Opsidders Tall:
    1 opsider.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
    Kongen ejer og Bøxler.
Huusmands Pladser:
    Ingen Huusmænd.
Schoug og Setter:
    Brendeved.
Qvern og Fischerie:
    Fiskerie.
Situation og Beleilighed:
    Lætvunden.
Sæd:
    Saaer icke.
Korn aufling:
    Aufler icke.
Hæste og Creature:
    1 Hæst - 3 Kiør - 6 Sourer.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
    0 - 1 - 0.
Forhøied:
    0 - 0 - 12».

    Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:


    "
Matrikkelforarbeidet i 1723, Troms fogderi, Helgøy tingsted - Matrikkelprotokoll, folio 23b.

«Opsiddernes Nafne:
    Joen Tostens:
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
    0 - 1 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Skilling]:
    0 - 16».

    På sommertinget i 1725 ble Kirsten Andersdatter, som bodde hos Joen på Jøvik, innstevnet for leiermål:
    «Anno=1725 d=18 Juny holdes paa Noer grundfiord et Sædvanlig ledingsberg og Sageting med samtlige Helgøe tingsteds almue, hver da Retten blev administreret og bethient af Kongl: foget Sr. Andreas Tønder, Sorenskriveren Asmus Rosenfeldt, saa og af Effterskrefne laudRet, ...»

    "
Tingbok Tromsø nr. 1, 1707-28, Helgø tingsted, folio 256b.

    «Kirsten Andersdatte Nu tilholdende hos Joen tostsen i Giøvigen var til dette ting indstefnet for begaaet lejermaal med En ungKarl, siges Nu at verre Soldat i trundhiem,
    Paa dend indstefnts vejne møtte bemte: Joen tostes: og beRetter at hun afvicte sommer 1724, kom her Noer fra trundhiem; og siden har verret hos hannem og imedens om Micheli tiid har giort barsel, beRetter derhos at dend Persoen hun har aulet samme barn med skal heede Peder N: og Nu skal verre Soldat; og da Ecter hverandre.
    Sagefaldtz beRettiget Sr. Michel Hvid paastoed dom til hendis bøders betalning Effter loven, herom afsagt,
    denne Kirsten Andersdatter, som befindis at have udj løsagtighed auflet barn med En ung Karl ved Nafn Peder N: og under Garnisonen ved trundhiem Nu skal findis. til findis hun da derfor at bøde til de beRettiget 6 rdr. Effter lovens 6te bogs 13 Cap. 1st art:»

    Joen var lagrettemann i 1730:


    "
Tingbok Tromsø nr. 2, 1729-44, Helgø tingsted, folio 19b.

    «Anno = 1730 d. = 13 Juny holdis paa Grundfiorden Et vanlig Sommerting med Helgøe tingsteds almue; Retten præciderede Kongl: May'ts foget Herr Andreas Tønder samt Sorenskrifveren Asmus Rosenfeldt, saa og til Rettens bethienning Efterfølgende laugret Herr Christhoper Niels: Balsnes, hans Abrahams: Sørskar, Jachop Arents: Svensby, Joen tostes: givigen, Christopher Anders: langenes, Jens hans: Andamen, Haagen Ifvers: Melvigen, og Peer lars: Kragenes. alle Edsvorne laugrettis mend udi Helgøe tingsted.»

    Han ble erstattet som lagrettsmann av Peer Gams i 1731.

    Joen døde i 1743, hans alder oppgis ikke:
    «Teft: Michaelis - Begravet og Graffæstet: Joen Tostensen Giøvigen af Ulfs:»
Han ble begravet samme dag som hans datter, Karen, døpte sønnen Lars!

    Ca 1746 startet Andor Jørgensen fra Reinsvoll den første handel på Jøvik, fra 1781 overtatt av Andors svigersønn Jørgen Brose Kragh. Da hadde også jektefarten kommet i gang her. 3

 

  1. Kirkebok Karlsøy 1775-1823: «Jordsatt», folio 147.
  2. Kirkebok Karlsøy 1709-71, «Begravet og Graffæstet», folio 61.
  3. Manntallet i 1702: 19.2.2 Tromsø Fogderi, Helgøy Tingsted, Helgøy sogn, folio 157. Fogderegnskap Senja og Tromsø fogderi, fogderegnskap 1714 - 2 Matrikkel Troms - Helgøe tingsted - Bilde 59. Tingbøker for Tromsø nr. 1, 1707-28, Helgø tingsted, folio 128b-129a og 256b; nr. 2, 1729-44, Helgø tingsted, folio 19b (Justisprotokoll Helgøy tingsted 1717 - folio 233-34, 1725 - 493, 1730 - folio 38, transkribert av Nord-Troms Museum). Matrikkelforarbeidet i 1723, Helgøe Tingsted, Eksaminasjonsprotokollens folio 15b-16a, Matrikuleringsprotokollens folio 23b. Karlsøy og Helgøy Bygdebok, Bind II, side 68, 206-207. Hans E. Johansen, Jøvik: Endreslekta, side 1.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-09-11