Biografi - Biography

Festebonde.
Født mellom 1716 og 1724.
Død 1811 i Rafnefjord, Tromsøysund (TR).
Begravet ...05.1811 i Tromsøysund (TR). 5

Levde 1753 i Vingelen, Tolga (HE).
Levde 1760 på Kleiven, Levang, Skogn (NT).
Levde 1764 på Alnæss, Alstadhaug, Skogn (NT).
Levde 1769 i Rafnefjord, Tromsøysund (TR).
    Det er usikkert hvor Simon og hans famile kom fra, selv om det er trolig at han kom fra traktene i eller nær Østerdalen:
    - I militærrullene fra 1785 står det at Simon Torsen og hans sønn Christian er født på Røros.
    - Samtidig fortelles det at Simon og Marith begynte sin ferd nordover øverst i Rendalen. De brukte flere år på reisen, som skal ha foregått med hest og vogn. Familien kan ha blitt betraktet som omstreifere eller «tatere» underveis, deres datter skal ha sagt til sine barn at de ikke hadde noe å skamme seg for, da
          «fremfor vår Herre er vi alle like».
    - Navnet Simon er uvanlig ved denne tid i Tromsø, i hvert fall i Balsfjordområdet. Det var imidlertid et helt vanlig navn i Røros-traktene.
    - Marith og Simon må ha giftet seg før de kom til Troms. Deres barn må også ha blitt født og døpt på reisen nordover, da ingen av barna er funnet døpt i kirkebøkene for Tromsø.
    - Kirkeboken for Tolga viser for «Epiphania» [13. dag jul] 1753:
        «Cop. Simon Tores. og Marit Jonsd.
          Spons Ingebret Estens. Esten Estensen. Teft Epiph. [..skadet bokside..] Ving[elen] 1753».
Dette må være «våre» Marith og Simon som da var bosatt i Vingelen-bygda!
    - Sønnen Christian ble døpt i Skogn (Levang) i januar 1760 og datteren Ane Catrine i Skogn (Alstadhaug) 08.01.1764, så reisen nordover må ha tatt mange år! Familien bodde på Kleiven i 1760 og på Alnæss i 1764.

"

    Familien må ha flyttet inn til Tromsøområdet tidligst i 1764.

    I 1769 bor Simon og hans famile i Ravnfjorden.

    Det var et helt samfunn som bodde på Berg med Ravnfjorden. Et «Siele Register over Tromsøe og Helgøe Menigheder saaledes som de befandtes at være udi Tall d: 15. aug: 1769» viser:
«Gaardernes Nafne:
    Berg med Ravfiorden [Ravnfiorden]
Brukarar og koner:
    Anders Nils. - 42 [år], Margreth Bentsd. - 32
Born:
    Olava Andersd. - 4, Martha - 2
Tenarar:
    Nils Nils. - 13, Anne Nilsd. - 36, Marit Andersd. Enke - 87
....

    Dertil føres under «Ravnfiorden»:
....
Brukarar og koner:
    Simon Tors. - 48, Marith Jonsd. - 50
Born:
    Jon Simons. - 14, Kristian - 10, Anne Chatrina - 6».

    Simen giftet seg annen gang i 1780:
1779: «D: 23 Xbr. [desember]
         Trol: Simon Tors: og Enken Elen Josephsd: Ramf: for hvilket Ægteskab
         Cav[erer]: Zacharias Lars: [Berg med Ravfiorden, 36 år i 1769] og Jørgen Willums:».
1780: «D: 14 Novb:
         Cop: Simen Tors: og Elen Tostensd:».
(Kirkebok Tromsø 1779-96: «Trolovelse og Brudevielse med Forlovere», folio 106).

    Elen og Simon fikk i 1781 datteren Margrethe som i 1783 døde av «Halsesyge», kun 2 år og 4 måneder gammel.
    1781: «Simon Thores: Ravnef: D: Margrethe». Faddere: «Thomas Thomes: Jens Petters: Bereth Pettersd: Karen Jonsd:».
    1783: «13ma p: T: Marith Simonsdr. Ravnfjord 2 an: 4 mens: i Halsesygl:». (Kirkebok Tromsø 1779-96, folio 17 og 157).

"

Utdrag fra kirkebok for Tromsø 1779-96, «Begravne 1783 i Tromsøe», folio 157.

    Kirkeboken for Tromsø viser at det i 1783 døde 120 personer av «Halse Syge», de aller fleste små barn!
    «Halsesyge» innebar vanligvis at den avdøde hadde hatt difteri, en akutt bakterieinfeksjon som smitter via kontakt i form av hoste, kyssing, spytt, deling av spise- og drikkeredskap osv. Sykdommen gir feber og hovne kjørtler, og var ofte dødelig i eldre tid:
    Difteri var imidlelrtid neppe dødsårsaken i dette tilfelle. Jeg finner det i stedet høyst sannsynlig at det store antall dødsfall i løpet av kort tid høsten 1783 skyldes det store vulkanutbruddet i Laki på island under sommeren.

"

Bilder fra vulkanen Levi på Island.

    Laki eller Lakagígar (Lakikraterne på norsk) er en vulkansk sprekk som ligger sør på Island, ikke så langt fra kløften Eldgjá og det lille tettstedet Kirkjubæjarklaustur i Skaftafell nasjonalpark.
    Den er en del av et vulkansk system med senter i Grímsvötnvulkanen og som inkluderer Eldgjá og Katlavulkanen. Området ligger mellom isbreene Mýrdalsjökull og Vatnajökull.

    Utbruddet i 1783-84.
    08.06.1783 åpnet eksplosivt en sprekk med 130 kratere, først på grunn av at stigende strømmer av basaltisk magma kom i kontakt med grunnvann. Etterhvert ble utbruddene mindre eksplosive, og de endret type fra pliniske til strombolianske utbrudd, og senere til hawaiiske utbrudd med store mengder lava. Dette utbruddet var vurdert til 6 på skalaen for Volcanic Explosivity Index, men det 8 måneder lange utbruddet av svovolholdige gassene resulterte i en av de viktigste klimatiske og sosiale hendelser i det siste årtusenet.
    Utbruddet, som også er kjent som Skaftáreldar («Skaftáelvbrannene») eller Síðueldur, produserte rundt 15 km³ med basaltisk lava og den totale mengden tefra var 0,91 km³. Det har blitt estimert at lavafontenene nådde en høyde på mellom 800 og 1.400 m. I Storbritannia ble sommeren 1783 kjent som sandsommeren på grunn av nedfallet av vulkansk aske. Gassene fra utbruddet nådde en høyde på rundt 15 km, og mengden av de luftbårne småpartiklene økte gradvis og forårsaket en nedkjøling av den nordlige halvkule.
    Utbruddet varte til 07.02.1784, men mesteparten av lavaen strømmet ut i løpet av de første fem månedene av utbruddet. Grímsvötnvulkanen - som Lakisprekken strekker seg fra - hadde også utbrudd i samme periode (1783-1785). Gassene fra vulkanutbruddet, inkludert 8 millioner tonn fluor og 120 millioner tonn svoveldioksid, ga opphav til det som siden har blitt kjent som Lakidisen rundt omkring i Europa.

    Konsekvenser på Island.
    Konsekvensene for Island var katastrofale. Rundt 21% av befolkningen døde i hungersnøden fra 1783 til 1784 etter at sprekkutbruddene døde ut. Rundt 80% av sauene, 50% av storfeet og 50% av hestene døde på grunn av fluorforgiftning (fluorose) fra de 8 million tonn fluor som ble frigitt under utbruddet.
    Sognepresten Jón Steingrímsson ble berømt på grunn av sin eldmessa («ildpreken» på norsk). Hele befolkningen i den lille byen Kirkjubæjarklaustur var i kirken. På samme tidspunkt var byen i fare for å bli ødelagt av lavastrømmer, men mens landsbyfolket var i kirken stoppet lavaen like ved byen. Jón Steingrímssons øyenvitneskildringer var de mest omfattende og detaljerte ikke bare av det aktuelle utbruddet, men av vulkanutbrudd noe sted i verden noensinne frem til den tid. Han beskriver den fallende asken som så lang og tykk som selhår, og bombardementet av smeltet lava som kuruker som plasker ned på bakken.

    Konsekvenser i Europa
    Det er tydelig at det Lakiutbruddet var svært stort i omfang.
    Det har blitt beregnet at rundt 120 millioner tonn med svoveldioksid ble sendt ut i atmosfæren under utbruddet, noe som er rundt 3 ganger det totale utslippet av svoveldioksid i hele Europa i 2006. De store mengdene svoveldioksid i kombinasjon med uvanlige meteorologiske forhold førte til at en tykk, svovelholdig dis spredte seg til vest-Europa og førte til tusenvis av dødsfall gjennom 1783 og vinteren 1784.
    Sommeren 1783 var den varmeste som noensinne var målt og det sjeldne høytrykket over Island skapte sørøstlige vinder. Giftskyen nådde tidlig Bergen som da var en del av Danmark-Norge. Den spredte seg deretter til Praha i Böhmen 17. juni, Berlin 18. juni, Paris 20. juni, Le Havre 22. juni og Storbritannia 23. juni. Sikten ble så dårlig at båter måtte bli i havn da de ikke kunne navigere til havs, og solen ble beskrevet som «blodfarget».
    Inhalering av disse gassene forårsaket kvelning etter interne hevelser. Den lokale dødelighetsprosenten i Chartres i Frankrike hadde i august og september 1783 en økning på 5% med over 40 døde. I Storbritannia viser arkiver at dødeligheten økte blant arbeidere som oppholdt seg mye utendørs, og en dødelighet på kanskje 2-3 ganger høyere enn normalt i Bedfordshire, Lincolnshire og på østkysten. Anslag tyder på at rundt 23.000 briter døde som følge av forgiftning i august og september.
    Giftskyen førte også til oppvarming noe som ledet til kraftige tordenvær med haglstormer som etter sigende tok livet av mye storfe fram til den forsvant på høsten. Dette meteorologiske avviket førte til en ekstrem vinter i 1784. Gilbert White skrev at Selborne i Hampshire hadde 28 dager på rad med frost. Det er antatt at den ekstreme vinteren tok livet av rundt 8.000 mennesker i Storbritannia alene. Når våren kom opplevde Tyskland og andre sentrale deler av Europa alvorlig flom som førte til store skader.
    De meteorologiske ettervirkningene fra Lakiutbruddet bidro til flere år med ekstreme værforhold i Europa. I Frankrike førte dette over tid blant annet til at store avlinger ble ødelagt med påfølgende fattigdom på bygda, etterfulgt av tørke, dårlige vintre og somre. I 1788 herjet en voldsom haglstorm som ødela store avlinger. Alt dette førte til en økning i fattigdom og hungersnød som bidro til å utløse den franske revolusjonen i 1789. Laki var bare en av faktorene i en tiårsperiode med klimatiske avvik, ettersom Grímsvötn-utbruddet varte fra 1783 til 1785 og en studie i nyere tid av El Niño også har antydet at det var en usedvanlig kraftig El-Niño-effekt i perioden 1789-93.

    «Simion Tromsen Ramfjord» var fadder da Abraham Johannesen Røsnes døpte sønnen Johannes i 1794 (Kirkebok Tromsø 1779-96 folio 69 og 1787-95 folio 43). Abraham bodde i Ramfjorden da han giftet seg med Elisabeth Johannesdatter Sandbogten i 1793.

"

Folketellingen i 1801, 1902 Tromsø, folio 186b.

    Ved folketellingen i 1801 oppgis Simon med familie å bo i Ramfjorden hvor det også bor et stort antall andre familier:
«....
Fridric Nilsen - Husbonde - 28 år - Begges 1ste ægteskab - Fæstebonde og fisker.
Berrit Andersdtr - Hustrue - 33 år - Begges 1ste ægteskab.
....
Simon Thorsen -
    Gift mand, husbondens steedfader - 85 år - Hans 2det ægteskab -
    Inderste hos samme og underholdes af ham.
Elen Josefsdtr - Simons hustrue, husbondens moder - 65 år - Hendes 3die ægteskab».

    Simon døde i 1811:
«Mai - Simon Torsen Ramfiord 87 A. Gift». 6