Levde fra 1645 til 1696 på Grebstad, Hillesøy.
    Jeg finner det sannsynlig at Gertrud – som satt som enke på Grebstad i 1649 og da betalte skipperskatt – var datter til Oluf Eidissen som brukte Grebstad i alle fall fra 1610 til han døde omkring 1640. Han betalte skipperskatt fra 1610.
    I 1645-46 betalte Christopher Nielsen skipperskatt og var gift ifølge koppskatten i 1645. Siste gang han nevnes er i 1648. Det må vel bety at Giertrud var enke etter Christopher.
    Når så Lars Olsen overtok Grepstad i 1652 og betalte skipperskatt, antar jeg at han giftet seg med enken Giertrud.
    Giertrud satt igjen som enke på Grepstad fra 1696.

"

Fogderegnskap 1645-46, E Troms lehn, Hillsøe Tingstedt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 28, legg 7, bilde 393 og 397-98).

    Denne «Christoffuer Nielsen» betalte landvare med 1½ våg. Han betalte også «Een Wogs Leding».

    Dertil betalte han skipperskatt på Grepstad.

"

Kontribusjon- og rosstjeneste 1645-46, K Troms lehn, Hillsøe Tingstedt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 29, legg 2, bilde 130 og 131).

                   «Skipper och Styrmand Aff
                                     ........
                                  Grebstad
Christoffuer Nielßen 4 Dr.».

    Han må være identisk med den «Christenn Nielsen» som betalte kontribusjonsskatt i 1648.

    Christopher ga i 1645 sammen med sin kone 2 daler i koppskatt:
                           «Kop skat Eller Hoffuit Pengis Register Offuer Trumsø Lehnn
      som Er Taxherit Effter Hans Exelens Her StatHolder Och General Kongl. Commesarier
                                                    Deris Anordningh Anno 1645:»

"

Koppskatten i 1645, Nordlandenes Len, Troms fogderi, Hillisø Thingstedt, folio 37.

    «Hillisø Thingstedt.
Grepstadt.
    Christoffuer – 1 Ort.
        Hans Quinde – 1 Ort.
    Thiennist Dreng.
        Gunder – 8 ß
        Michel – 8 ß
        Een Thienist Pige – 8 ß
        Noch Een Thienist Pige – 8 ß».

    I «Skattematrikkelen 1647» for Troms fylke er kontribusjons- og odelsskatten for 1648 lagt til grunn.
    Den viser at Christopher (her skrevet «Christenn») har avstått ½ våg fisk til «Oluff bunde» som var forarmet.

"

Kontribusjons- og odelsskatt 1648. Tromsøe Fougderie, Hillisøe Thingsted (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 35, legg 2, folio 166b).

«Grebstad 1½ w. [1 våg = 3 bismerpund]
    Christenn Nielsen 1 w.
    Olluff bunde ½ w. Forarmit.
    Kongens gresleige».
Det betales 3 ort. i skatt.

    Christopher må ha vært Giertruds første mann.

    Året etter er Christopher og «Olluff Bunde» borte. Det er mulig at de har omkommet på havet!

    Nå er det «Enchen Gjertrud» og hennes «medarffuinger» som betaler skipperskatten.

"

Kontribusjons- og odelsskatt 1649. Tromsøe Fougderie, Hillisøe Thingsted, skipperskatt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 36, legg 1, folio 163a).

              «Schipper och Styrmandtzschatt
                          Hillisøe Tingsted.
                                 Schippere
Enchen Giertrud Oehfenndes(?) med Arffuinger paa Grebstad – 6 Dr.»

    Hun betalte også 1½ våg fisk i kontribusjosskatt samme år.

"

Kontribusjons- og odelsskatt 1649. Tromsøe Fougderie, Hillisøe Tingsted (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 36, legg 1, folio 168b).

«Grebstad – 1½ W[åg fisk]
Enchen Giertrud – 1½ W – Giffuer Schipperschatt,
    Kongens greßleige».

"

Kontribusjons- og odelsskatt 1650. Tromsøe Fougderie, Hillisøe Tingsted, skipperskatt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 36, legg 3, folio 158a).

    I 1650 betalte «Giertrud Oelsdatter Grebstad» skipperskatt med 9 Dr. og samme kontribusjonsskatt som året før.
    Niels Ingebridsen betalte husmannsskatt med 2 mark penger, og Morten ga skatt som «fuld Løens dreng».

    I 1652 har Lars Olsen overtatt Grepstad og vel også Grepstad-jekta.

    Jeg finner det trolig at han da har giftet seg med Giertrud, enken etter Christopher Nielsen.

    Lars og Giertrud(?) hadde barna (minst):
Barbro, [trolig], gift med Kiel Torleifsen Strømmen i Straumsbukta.
Giertrud, gift med Halvor Pedersen.
Lisbet.
Ca. 1662: Ole, bondelensmann, hadde overtatt gården i 1702.
Karen Larsdatter [muligens], gift med Bastian Pedersen, skifte på Grebstad 20.07.1715.

    Gjertrud – den trolige enken etter Lars Olsen – satt som enke på Grebstad i 1696.

"

Fogderegnskap Senja og Tromsø fogderi, fogderegnskap 1694-96 - A Jordebok Troms 1696 - Hillesøe tingsted - Bilde 324.

                                         «Tromsøe Fougderies
        Jordebogs Mandtal offuer den ordinarie Jordskat som Effter
    Hans Kongl: Mayst: Allernaadigste Udgiftie Skattebrefv er Taxerit
                                                 Anno = 1696
                                              Hillesøe Tingsted
    Grebstad - 1½ Wog 1 pd 12 merker [fisk]
Lauridz Olsens Enke – 2 pd 6 merker
Enken Tea – 2 pd 6 merker
    Vice Laugmand Lange tilhører».

    Manntallet i 1702 oppgir:
«Ellers findes Effterskrefne J Hillisøe Tingsted som Hører Til Tromsøe Menighed:
...»

"

Manntallet i 1702, 19.2.2 Tromsø Fogderi, Helgøy Tingsted, Tromsø sogn, folio 179.

«Opsidernis eller Leyl: Stand og Vilkor:
    Slet Vilkor. Dog er Creditert fra Bergen.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
    Grebstad.
Opsidernis eller Leil: Nafne: – Deris Alder:
    Ole Larß: – 40.
Drengis Nafne: – Deris Alder:
    Niels Larß: – 32.
    Foster Søn Peder Halfvorß: – 13.
    Bernt Hanß: fra Bergen – 12.
Opsidernis eller Leil: Nafne: – Deris Alder:
    Enchen Lea.
Drengis Nafne: – Deris Alder:
    Foster Søner
        Jens Pederß: – 24.
        Anders Jenß: fød i Bergen – 13».

    På Grepstad var det i 1702 hos Ole Larsen den 13 år gamle fostersønnen Peder Halvorsen. Egentlig er han vel fostersønn hos sin mormor, Oles mor! For det var hun som satt på bygselen i 1702. Denne Peder var nok sønnen til Halvor og Lisbeth – årsaken til blodskam-rettergangen avholdt tidlig i 90-årene og beskrevet i biografien til Lars Olsen! Det blir sagt at Peder var fra Bergen, men da har man feiltolket det som står i 1702. I 1711 var Peder ugift husmann på Grepstad, senere ble han bruker i indre Buvik. Han har en stor etterslekt.
    I 1702 nevnes på Grebstad også to fostersønner eller drenger – 12 og 13 år gamle – som var fra Bergen. De var egentlig bare barn. I 1702 finner vi flere slike i vårt område. De har kommet nordover med jektene.

    Fra 1715 eller noe før, vet vi at bondelensmannen Ole Larsen bodde på det nåværende midtre gårdsbruk på Sandvik. Han nevnes ofte i denne tid ved skifter og i forbindelse med Tjervikmordet i Malangen. Lensmannens sabel, et huggvåpen som hørte med til bestillingen, var enda å se hos etterslekta på gården i 1890.

    Etter matrikkelen i 1723, hadde Grepstad to oppsittere. Det var bonden Ole Larsen og sorenskriveren i Troms, Asmus Rosenfeldt. Asmus var sorenskriver fra 1709 til 1744, men levde etter 1744. I denne tid ble tingene ofte holdt på Grepstad. Rosenfeldt var dommer i mordsaken mot Birte og Benjamin Olsen som begge satt fengslet på Grepstad. Sagnet forteller at skrivergården brant ved løsild, og det er nok rett. For da en senere oppsitter gravde ut en potetkjeller på tomta der gården sies å ha stått, ble det funnet mengder av trekull og smeltet glass. 1