Biografi - Biography

Utreder.
Født omkring 1658 på Selnes, Ullsfjord, Karlsøy (TR).
Død 1731 på Selnes, Ullsfjord, Karlsøy (TR).
Begravet 04.02.1731 i Karlsøy (TR). 1

Levde 1664 på Selnes, Ullsfjord, Karlsøy (TR).
    Ved manntallet i 1663-66 bodde Hans hos sin far på Selnes i Ullsfjorden. Han var da 5 år gammel.

    I 1690 har han overtatt bygselsen av halve Selnes.

"

Fogderegnskap Senja og Tromsø fogderi, A Matrikkeleregnskap 1690-93 - A Matrikkel Troms 1690 - Helgøe tingsted - Bilde 11.

        «Helgøe Tingsted
    Selnes – 2 pd
Tostenn Svennß: – 1 pd
Hans Thostenßenn – 1 pd».

    Manntallet i 1702 viser at Hans har overtatt helle bygselen og at han har kreditt fra Bergen

            «Carlsøe Sogn og Meenighed J Helgøe Tingsted:
...»

"

Manntallet i 1702, 19.2.2 Tromsø Fogderi, Helgøy Tingsted, Karlsøy sogn, folio 159.

«Opsidernis eller Leyl: Stand og Vilkor:
    Hielper Sig temmelig – er Creditert fra Bergen.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
    Selnes.
Opsidernis eller Leil: Nafne: – Deris Alder:
    Hans Tostens: – 44.
Sønnernis Nafne: – Deris Alder:
    Tosten Hans: – 8.
    Hans Hans: – 4.
Drengis Nafne: – Deris Alder:
    Fostersøn Abel Elies: – 6.
    Morten Hans: – 24.
    Tosten Tostens: – 19.
    Jens Tostens: – 12».

    Fra Karlsøy og Helgøy Bygdebok, Periode VI «Fra velstand til armod» (1620-1700):
    «Sosiale klasser og grupper
    Ved manntallet i 1702 utgjorde de ca. 100 familier i nåværende Karlsøy kommune som tilhørte almuen eller fiskerbondegruppa 83 % av befolkningen. Dette var likevel ingen ensartet gruppe. Her var store variasjoner i økonomisk standard, fra 3 velstående utrederfamilier på Sør-Grøttøy, Vannereid og Selnes, til rene fattigfolk. Gruppa omfattet også 3 ugifte, økonomisk selvstendige folk med yrkesfiske som levevei, såkalte selvfosterkarer. Manntallet omfattet menn og gutter fra 1 år og oppover. Kvinner kom med bare som enker, og da uten navn og alder. Bare 4 er oppført, alle av overklassefamilie. De fattige enkene hadde enten giftet seg igjen, eller oppløst husholdet.»

    «Gårdsdrengene
    En betraktelig utvidelse av drengeholdet skjedde i tiden fram til 1702. I manntallet finner vi 94 drenger og fostersønner over 14 år, fordelt på 40 hushold. Mens det i 1645 var drenger i 8 % av husholdene, og i 1666 i 18 %, var det nå drenger i 33 % av husholdene, altså hvert tredje hushold. Det må bety en helt ny husholdsstruktur, der leid arbeidshjelp (innbefattet arbeidsføre fostergutter) var blitt stadig vanligere. I 1699 var tallet på skattedrenger til sammenligning bare 11. Det som eventuelt fantes av slike drenger i 1702 er naturligvis med i manntalls-tallene.
    Likevel var antallet drenger i husholdene ujevnt fordelt, med variasjoner fra 1 til 9. I 21 hushold var det 1 dreng, 7 hadde 2, mens de resterende 12 hadde mellom 3 og 9, med gjennomsnitt på 5. Hovedmassen fordelte seg da også fortsatt på overklassen, især knyttet til jekteleiene og handelstedene: Nord-Grunnfjord (9), Kvitnes (8), Bakkeby (6), Nordeidet (7), Hansnes (5), Bratrein (5), Søreidet (4), Karlsøy (3) og Helgøy (3). Skogsfjord, Rødgammen, Bårset og Nordskar hadde alle 2. Forvalterens ettermann i Langsund hadde 2, og prestene 2-3 hver. 3 velstående utredere på Vannereid, Sør- Grøttøy og Selnes hadde 2-3 hver. Heile 77 % av drengeholdet var knyttet til handel, utredning og øvrighet (72 drenger). Trolig var det nå stort sett slutt med de rene utrorsdrengene, bortsett fra kanskje de 3 drengene i Sør-Grøttøy og de 3 på Vannereid, foruten viselagmann Gjert Langes 3 utrorsdrenger på Karlsøy.
    Som i 1666 var fjerdedelen av drengene (24) over 30 år, 10 av dem var over 40, og flere over 60. Mange lå også like under 30-års grensen. Selv om det fantes bygselledige gårder, tyder dette på at det var blitt vanskeligere for ubemidlede folk å etablere seg med familie og gård. Å være gårdsdreng har altså vært et alternativ for ubemidlede ungdommer til å stifte familie, selv om noen få eksempler også tyder på gifte drenger. Det økonomiske overskuddet fra det kommersielle fisket som utrorsdrengene hadde hatt adgang til, eksisterte ikke lenger.»

    Hans var lagrettsmann ved sommertinget i 1708:

"

Tingbok Tromsø nr. 1, 1707-28, Helgøe tingsted, sommertinget i 1708, folio 13b-14a.

    «Anno 1708 d: 23 Juny blef holdet et almindeligt Leedingsberg og Sageting udj Langesund for helgøe tingstedtz Almue, og det Eftter dend anordning, som Kongl: May'ts Constituerede foged Sr: Jacob Rosenving forhen ved sit tingbref til bonde Lensmand Niels Nielsen haver giordt befalet, og blef da sammetid Retten forvoldt af høystbemte: Kongl: foget samt bethiendt af interim Committerede Sorenskrifver Asmus Rosenfeldt, Saa og af 8te Edsvorne LaudRettis Mend nemlig Olle Halfvorsen ulsnes, Hendrich Andersen Balsnes, Olle Christophersen findland Østen Andersen Søerlenangen, hans tostesen Selnes, Jon Jonsen indre Hamer, Bendt Olsen findnes og Christian Arensen skuldgammen».

    Han var også lagrettsmann i 1711.

    «Skoskatten» 1711 er en vanlig betegnelse på en engangsskatt i 1711 på skotøy, parykker, fontanger, karosser, chaiser og karjoler, samt på tjenestefolks lønn, påbudt i forordning 21.02.1711.
    Enkelte grupper var fritatt eller utelatt, blant annet husmenn som var utskrevne soldater og deres familier, spedbarn og personer uten fast bopel.
    Satsen var 3 skilling per skopar. Det ble sannsynligvis ikke foretatt reell telling av skotøy, men beregnet for eksempel to par per person i gårdbrukerfamilie og ett par per person i husmannsfamilier og liknende.
    Av tjenestefolks årslønn skulle 1/6 gis i skatt. Husbonden skulle innbetale dette og trekke tilsvarende fra tjenerlønnen.

"

Fogderegnskap Senja og Tromsø fogderi, Fogderegnskap 1711-12 - Ekstraskatter, hovedmanntall - 20-21 Sko- og folkelønnsskatt 1711 - Bilde 118.

        «Helgøe Tingsted
    Selnes
Hans Thostennßen og Hustrue
        2 Børn».

    01.11.1709 var Hans fadder da Niels Jonsøn Find i Nord Kiosen døpte sin datter Sylvie (Kirkebok Karlsøy 1709-71, folio 3).

    I 1714 stevnet han Niels Joensen Find for fisk som hadde kommet bort:
    «Anno = 1714 d=19 Juny, blef udj Langesund holdet Et Sædvanligt og ordinarit leedings berg og Sageting for Helgøe Tingstedtz almue, hvor da kongel: fouget Sr Andreas Tønder præsideris Retten, sampt til Rettens bethienning Sorenskrifveren Asmus Rosenfeldt, saa og ...»

"

Tingbok Tromsø nr. 1, 1707-28, Helgø tingsted, folio 84b-85a.

    «Hans tostesen Selnes hafde Indstefnet, Niels Joensen find i Ullsfiorden for, 37 Spr: fisk, hand hos Niels Joensen find paa hans Jel hafde hengende, som hannem Er frakommet.
    Bemte: find beRettet lensmanden Niels Lemming at være lovlig Stefnet, og dernest blef paaRaabt, mens Ingen paa hans vejne loed sig Indfinde til sagen at svare, hvorfor hand var paastaaende ham motte, - forreleggis laud dag til Neste ting at Møde at giøre oplyslighed for samme fisk, denne gang afsagt.
    Som denne Niels Joens: find iche har villet Mødet denne sinde, og sagen behøfver ham personligen, saa forreleggis ham til Neste ting lauddag Persoenligen at møde, og om disse 37 Spr: fisk, giøre fuldkommen oplysning, hvor Eftter dom kand holdis.»

    Saken kom opp igjen i 1715:
    «Anno 1715 d = 2 May blef udj Langesund holdet et Sædvanligt og ordinarie vaarting for Helgøe Tingst: almue, hvor da var overværende til Rettens administration Kongl: foeget Sr Andreas Tønder, og til Rettens bethienning tillige Med Sorenskrifveren Asmus Rosenfeldt, Eftterskrefne Edsvorne laudRettis Mend ...»

"

Tingbok Tromsø nr. 1, 1707-28, Helgø tingsted, folio 99b-100a.

    «Hans tostesen Selnes hafde Nu andengang Indstefnet Niels Joensen find af Ulsfiorden for 37 Spr: fisk, hand hos hannem hafde behengende paa han Jeld til tørchelse, Paa Citantens vejne Indfandt sig Bondelensmanden Niels lemming, som fremkalde sin protestant som og her persoenligen Møtte, og svarde til sagen, hvor om hand saaledis beRetter at hand hafde gifvet hans tostensen forlof at henge paa hans Jeld disse 37 Spr: tillige med Endeel sej som de paa En anden Jeld hafde hengende hvor da hand beRetter at noget der Eftter at hans tostens folch, som der i fiorden loed til fiskeriet, ville hiemfare, haver de oplagt hos hannem at hiem Med sig tage Sejen, dertil Niels Joensen bad dem at de skulle og tage med sig de ovenmelte 37 Spr:, saasom hand sielf Nu hafde sin Jeld fornøden, dernest toog hand samme fisk af Jelden og lagde dem i fiæren hos dem, hvor Eftter hand saa gich fra dem, veed derfor ej hvor de siden af samme fisk haver afgiordt.
    Niels Lemming Paa Citantens vejne blef tilspurdt om hand hafde noget her imod at protestere, dertil hand svare at som sagen er hannem fast fremmet for, kand hand Ej noget derimod prostere men Indstiller sagen til dommerens skiøndsomhed. Dennegang afsagt.
    Saasom Niels Joensen find udj sin beRettning om disse omtvistede 37 Sper: vedstaaer at skal have Nedtaget samme fisk og levert dend til hans tostensens Egne folch udj fiæren hos sig, Saa kand Ej denne gang der om nogen Endelig dom feldis. Mens hans tostensen forreleggis at fremskaffe samme sine folch, som Niels Joens: paabeRaaber at have overleveret fisken til, hvilche der om haver at aflegge deris vidensbyrd, som samme fiskesbeskafvenhed, hvor Eftter da dom skal feldis».

    På Selnes hadde Anne Ottesdatter og Hans Tostensen i 1715
          7 melkekyr, 1 markkvige, 1 markokse, 5 geiter, 2 hanner,
          5 sauer, 2 jømmer, 1 vær, 3 ungbukker, 1 gammel og en ung hest.
    Med 52 småfe-enheter av produktive dyr, var dette langt over gjennomsnittet.

    Selnes hadde i 1723 en landskyld på 2 pund [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:

    Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Hælgøe Tingsted»:

"

Matrikkelforarbeidet i 1723, 180 Troms fogderi, Helgøy tingsted - Eksaminasjonsprotokoll, folio 14b-15a.

«Nummer:
    10.
Gaarde Nafne:
    Selnes.
Opsidders Tall:
    1 opsider.
Proprietairs og BøxleRaadig:
    Baron de Pettersen.
Huusmands Pladser:
    Ingen Huusmænd.
Schoug og Setter:
    Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
    Ingen Fischeri.
Situation og Beleilighed:
    Tungvunden og udslotte.
Sæd:
    Saaer icke.
Korn aufling:
    Aufler icke.
Heste og Creature:
    1 Hæst – 7 Kiør – 16 Sourer – 8 Geder.
Taxt effter Gamble Matricul:
    0 - 2 - 0 [W: – Pd: – Mark].
Forhøied:
    0 - 2 - 0».

    Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:

"

Matrikkelforarbeidet i 1723, 180 Troms fogderi, Helgøy tingsted - Matrikkelprotokoll, folio 22b.

«Opsiddernes Nafne:
    Hans Tostens:
Taxt effter Gl: Matricul [W: – Pd: – Mark]:
         0 - 2 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: – Skilling]:
         0 - 32».

    Hans døde i 1731, hans alder opgis ikke:
«Fastelavns Søndag: Gravfæst Hans Tostensen Selnes».

    Skifte ble avholdt 25.06.1731. Det framgår av et notat i Skifteprotokoll Tromsø nr. 4, 1713-51 bilde 10:
        «Skifter, som ikke er indført i skifeprotokollen, men findes nævnt i skifteekstrakterne,
        som er indsendt til Trondhjems stiftamtmand og ligger i pk. 16 (fase 44) for
        stiftamtmændene Reitzer og Benzon.
...
Hans Tostensen, Selnes udj Ulsfiorden – 1731 25/6 – Nr. 1».

    På sommertinget i 1732 ble en bygselseddel tinglyst som viste at sønnen Otte hadde overtatt Selnes:
    «Anno = 1732: d = 13 Junij holdis pa Noer grundfior et Sædvanlig Sommerting for samtlige Helgøe tingsteds almue, Retten preciderende Kongl: foget Sr: Andreas Tønder, samt Sorenskrifveren Asmus Rosenfeldt, samt til Rettens bethienning Effter følgende laugret. ...
    Dernest Effter følgende Bøxselsædler læst og forkyndt.
...»

"

Tingbok Tromsø nr. 2, 1729-44, Helgø tingsted, folio 37b.

    «En ditto af bemelte Sr. Hvid udstædt til Otte hans: paa 1 pds leje udj Selnes, som hans fader Er fradøed var datterit Gundfiord Sommerting Ao 1731/. saa og Copie der af for Retten fremvist/.» 2