Biografi - Biography

Soldat, murmästare, bonde.
Født mellom 1691 og 1699.
Død 1779 på Nord-Strømmen, Lenvik (TR).
Begravet 15.03.1779 i Lenvik (TR). 4

Levde fra 1728 til 1732 i Lainaniemi, Nedertorneå - Alatornio, Lappland, Finland.
Levde fra 1734 til 1739 i Kukkola, Nedertorneå - Alatornio, Lappland, Finland.
Levde 1745 på Nord-Strømmen, Lenvik (TR).
    Vi finner Hans første gang nevnt i Norge som nybygger på Nord-Strømmen i Lenvik i 1745. Det framgår av biografien at han var kven og at han derfor må ha kommet fra grenseområdet mellom Sverige og nåværende Finland.
    Hans og Brita (Birthe) må ha vært blandt de første kvenene som kom til Rossfjordstraumen.

   Begrepet «kven» er svært gammelt. Opp gjennom årene har det også vært et omdiskutert begrep, og diskusjonen ser ut til å blusse opp med jevne mellomrom den dag i dag. Det eldste skriftlige belegget på kven er fra slutten av 800-tallet, i den såkalte «Ottars beretning». Der finner vi den gammelengelske formen «cwenas». Ottar foretok en reise fra Hålogaland til Kvitsjøen, og fortellingen om Ottars reise kan leses i kong Alfred av Englands oversettelse av Orosius verdenshistorie.
    I norrønt språk møter vi formene «kvenir» og «kvænir», for eksempel i «Egils saga», som er nedtegnet på 1200-tallet. I Egils saga berettes det også om et «Kvenland», et område som må ligge rundt den innerste delen av Bottenvika, men også langs den vestre kysten av Bottenvika, i tillegg til det nordlige og østlige kystområdet. Ifølge Jouko Vahtola, professor i finsk og skandinavisk historie, var det naturlig at det var nordmenn som dannet navnet «Kvenland» og «kvener». Bottenvika er kalt Kainuunmeri [Kainuuhavet], og kystbefolkningen kainulaiset [kainuu-boere] på finsk.
    Så sent som på 1700-tallet ble kjerneområdet av Kvenland, sett fra norsk synsvinkel, definert å være Tornedalen. Etter hvert forsvant områdenavnet Kvenland, men begrepet kven har bestått som navn på finskspråklige innflyttere til Nord-Norge.
    Kommunenavnet Kvænangen i Troms er et eksempel på bruk av ordet kven idag.
    «Meänkieli» [vårt språk] eller Tornedalsfinsk er det språket som utviklet seg i den delen av den finskspråklige Nordkalotten som fortsatt var en del av Sverige etter at Finland ble en del av Russland. Fra gammelt av ble dette navnet brukt av tornedalinger for å skille mellom språket i Tornedalen og vanlig finsk i Finland.

    I 1808 ble de delene av kongeriket Sverige som lå øst for Bottenviken erobret av Aleksander I av Russland i det som senere ble kjent som finskekrigen, og ble deretter det autonome Storfyrstedømmet Finland, innenfor det russiske riket frem til revolusjonen i 1917.
    Nedertorneå (finsk: Alatornio) er en tidligere kommune i landskapet Lappland i Finland. Kommunen var finskspråklig. Nedertorneå hadde 8.575 innbyggere i 1973 og et areal på 927 km².
    Kommunene Karunki og Nedertorneå ble slått sammen med byen Torneå i 1973. Nedertorneå ligger syd for bykjernen i Torneå ved Torneälven som danner grensen mot Sverige. På den andre siden av elven ligger den svenske byen Haparanda.

    Oppslag i den finske genealogiske databasen «HisKi» fra «Genealogiska Samfundet i Finland» viser:

"

«Alatornio - Nedertorneå - Döpta:
    De tre eldste barna, Kerstin, Hans d.e. og Erich, er født 30.10.1728, 15.10.1729 og 29.07.1731 i Laifwaniemi,
    Hans kalles henholdsvis «Hans Hanss: Cuja», «Hans Hanss: Cuja ell: Hedstgröm» og «Sold: Hans Hansson Murmästare».
    Unge Hans døde 18.05.1732 i Laivaniemi.
    De to yngste barna, Hans d.y. og Johan, er født 07.07.1734 og 13.01.1739 i Kuckula.
    Hans kalles nå «Sold: Hans Murmästare».

    Jeg finner det trolig at dette er den familie som slo seg ned på Nord-Strømmen. og at den yngste sønnen Hans er identisk med Hans Hansen jr., gift med Andrea Antonetta Andreasdatter Boisen:
            05.07.1734: «Hans - Sold: Hans Murmästar» Kuckula og hustru Brita Hendricksdotter.»
    Det som skulle tale imot dette er at jeg ikke har funnet familien registrert som utvandret fra Nedertorneå til Norge. Kilde: Emil Grym (1959): «Från Tornedalen till Nordnorge», side 78.

    Det er ikke trolig at Hans og Birita giftet seg i Nedertorneå. De kom antagelig fra et annet sted og slo seg ned her når Hans ble innrullert i Västerbottens regemente (se nedefor).
    Der derfor heller ikke kjent hvem som var deres foreldre.

    Et ektepar med samme navn som giftet seg i Alatornio 16.02.1726 kan ikke være «vårt» ektepar.
    Det var soldat Hans Hansson Brenbäck som giftet seg med Brita Hendricksdatter, bosatt i Nedre Wojakala. Det kan fastslås at dette par får barn samtidig med «våre» Hans og Brita.

    Tema «Cuja» i svenske «Anbytarforum» (Stefan E Sundbäck 22.06.2003):
    «Cuja, Cujala, Kuja, Kujala, Kuija eller Kuijala (med olika stavningar och slut ändelser p. g .a kyrkans olika protokollförare) är ett gårdsnamn i bl.a Laivaniemi.
    Hans Hanssons bar troligtvis efternamnet Hedström när han blev ägare till hemmanet Cuja i Laivaniemi eller så tog han namnet Hedström medan han bodde där. Hans Hansson Hedström var troligen bosatt på Cuja när sonen Hans föddes.
    Hemmans nr 18 Mäki Kuijala och Ala Kuijala låg år 1724 öde. (Gården har delats i tvenne hälfter Mäki- och Ala- (Kuijala på backen och Kujala där nere). Det verkar som om detta skett år 1724.
    År 1730 finns Hans Hansson på Mäki Kuijala nr 18 och Thomas Michelsson på Ala Kuijala nr 19.
    År 1735 finns Olof Johansson på Mäki Kuijala nr 18 och Thomas Michelsson på Ala Kuijala nr 19.»

    I militærrullen for Västerbottens regemente, Majorens kompani, fra 1735 står det at Hans Hansson da var 36 år og at han overtok etter Michel Murmästare 12.03.1729.
    Han tjenestegjorde i Majorens kompani til han ble dimmitert i 1740 på grunn av diverse skader.

    Brev til Pål Gjerde fra svenske «Försvarets arkiv i Riksarkivet», datert 18.12.2006:
«Soldat Hans Hansson Hedström/Cuja.
    «I Generalmönsterrullorna för Västerbottens regemente 1735 och 1740, Majorens kompani, nr. 1038 har uppgifter om Hans Hansson Hedström/Cuja påträffats. Som framgår av rullan från 1740 fick Hansson dette år avsked till följd av bl.a. bröstvärk, men framför allt därför att han var lam i vänstra handen. Härtill kom andra typer av skador som små sår på benen, Vidare framgår att han var 41 år 1740 samt att han tjänat som soldat i 11 år.»

"

Utdrag av generalmönsterrullorene for Västerbottens regemente i 1740, majorens kompani, folio 126.

        «[Kompani] 1038 - [nr.] 93 - Hans Hanß: Murmästare - [alder] 41 [år] - [Tjenestegjort i] 11 år».

"

Utdrag av generalmönsterrullorene for Västerbottens regemente i 1740, majorens kompani, folio 127.

    Sverige hadde som Norge et rotesystem hvor flere gårder gikk sammen om å stille en soldat til hæren, men i Sverige måtte de i tillegg holde bosted for soldaten, et såkalt soldattorp. Når soldaten døde eller ble dimmitert måtte roten innen tre måneder skaffe en ny soldat, og den tidligere soldaten eller enken ble kastet ut av soldattorpet.
    Soldatene hadde også, i motsetning til bondebefolkningen, soldatnavn, «Hedström» og «Murmästare» er kanskje slike.

    Da han ble dimmitert fra Västerbottens regimente, måtte også soldattorpet fraflyttes for å gi plass til hans etterfølger. Han sto nok da uten bostad og lønn og valgte muligens å prøve seg i Norge.

    Hans og Birthe må ha kommet til Målselv før 1745, for på høsttinget 04.11.1745 i Baltestad og Giisund Tingsted leste han sin bygselseddel på 6 mark i Nord-Strømmen.

    Om den dimmiterte Hans Murmästare er identisk med Hans Hansen som leste sin bygselseddel til Nord-Strømmen i 1745, er han født omkring 1699. Hans Hansen på Nord-Strømmen var ifølge kirkeboka 88 år når han døde i 1779, og skulle i så fall ha væft født i 1691.
     Av deres barn er i så fall bare Hans og Erik kjent i Norge. Hva som hendte med de øvrige barna er ikke kjent.

"

Tingbok Senja nr. 4, 1741-51, folio 105a. (Justisprotokoll Baltestad og Giisunds tingsted høsten 1745).

    «Jan Andersen Lod Læse sin Bøxel Seddel paa ½ Vog i Gaarden Nord Strømmen. Bøxel og Støvle Huud efterlat, til Tugt Huuset intet.
    Hans Hansen Ligesaa paa 1 pd. 6 mrkr. i bemte. Jord av Liige beskaffenhed.
    Johan Pettersens liigesaa av 1 pd. 6 mrkr. i samme Jord av liige beskaffenhed.»

    At Hans var kven framgår av tingboken ved høsttinget 1751 i Baltestad og Giisunds tinglag når han utnevnes som lagrettesmann, og da kalles «Hans Hansen Qvæn».

"

Tingbok Senja nr. 4, 1741-51, folio 179a. (Justisprotokoll Baltestad og Giisunds tingsted høsten 1751).

    «Til Rettens betiening tilnefnt Siur Olsen, Sultenvig, Hans Hansen Qvæn, Strømmen, Lars Larsen, Grønjord, Hans Falk, Mellem Løch Helle, Jens Jensen, Store Løch Helle, Niels Nielsen, Giiøen, Tore Størkersen, Hannes, alle ny og av de gamle Tosten Olsen, Sletnes.»

    I 1762 overlot Hans gården til sønnen Hans og flyttet til Sandnæs.

"

Ekstraskatt Senja og Troms fogderi 1762-65. Hovedmanntall 1763, E. Lenvik prestegjeld, side 82-83.

    Ekstraskatt Senja og Troms fogderi 1762-65. Hovedmanntall 1763, Lenvik prestegjeld:
Gaardenes Navne
    Sandnæs
Hvad enten det er propriet beenificeret eller selv eier gods
    Rydning
Mænd og Kones Navne
    Jan Pettersøn
    Engel Olsdr.
Børn over 12 aar og deres Navne
    Magrete Jans:
    Ole Jansøn.
Mænd og Kones Navne
    Hans Hansøn
    Berith Henrichs:

"

Ekstraskatt Senja og Troms fogderi 1765-68. Manntall 1766-67, E. Lenvik og Hillesøy menigheter, side 169-70.

    Ved ekstraskatten 1766-67 er Hans og Birthe ført som fattige på Navaren med Kyvig under Molsnes.
Sønnen Hans og hans hustru Antonetta Bøyesen bruker Nor-Strømmen.

    Ved folketellingen 01.03.1770 for «Lenvigs og Hillesøe sogn+ finner vi under «Tienere og andre i Huset værende» hos Hans Hansen og Antonette Boyesen på NORD STRØM bl.a.
    «Gl. Hans Hansen» og «Berte Henriksdtr.».

    Hans døde i 1779:
«Jordsatte - Mandagen efter Midtfaste: Hans Hansen 88 aar». 5