Biografi - Biography

Festebonde.
Født omkring 1638.
Død omkring 1717 på Berg, Rafnefjord, Tromsøysund (TR).

Levde 1702 på Berg, Rafnefjord, Tromsøysund (TR).
    Vi vet ikke hvor Peder eller hans hustru kom fra.

    Han nevnes første gang i manntallet fra 1702. Dette oppgir for Rafnefiord som omfatter Berg:

"

Manntallet i 1702, 19.2.2 Tromsø Fogderi, HelgøyTingsted, Tromsø sogn, folio 176.

«OpSid: eller Leil: Stand og Vilkor:
    Ringe Efne alle Sammen Bestaar i Skyld og gjeld her Nord. Har dog Credit.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
    Rafnefiord.
Opsidernis eller Leil: Nafne:
    Peder Anderß: – 64 Aar.
        Sønnernis Navne:
            Hans Pederß: – 23 Aar.
            Anders Pederß: – 13 Aar.
            Ole Pederß: – 10 Aar.
    Hans Pederß: – 38
    Jacob Gunderß: – 58».

    «Skoskatten» 1711 er en vanlig betegnelse på en engangsskatt i 1711 på skotøy, parykker, fontanger, karosser, chaiser og karjoler, samt på tjenestefolks lønn, påbudt i forordning 21.02.1711.
    Enkelte grupper var fritatt eller utelatt, blant annet husmenn som var utskrevne soldater og deres familier, spedbarn og personer uten fast bopel.
    Satsen var 3 skilling per skopar. Det ble sannsynligvis ikke foretatt reell telling av skotøy, men beregnet for eksempel to par per person i gårdbrukerfamilie og ett par per person i husmannsfamilier og liknende.
    Av tjenestefolks årslønn skulle 1/6 gis i skatt. Husbonden skulle innbetale dette og trekke tilsvarende fra tjenerlønnen.

    Vi finner både Peder og hans svigersønn Hans Pedersen på Berg i Rafnefjord ved «Skoskatten» i 1711.

"

Fogderegnskap Senja og Tromsø fogderi, Fogderegnskap 1711-12 - Ekstraskatter, hovedmanntall - 20-21 Sko- og folkelønnsskatt 1711 - Bilde 122.

        «Helgøe Tingsted
    Rafnefiord
Peder Anderß: og Hustrue, 2 Sønner
         1 Tøeß i Løn 1 dr.
Hans Pedersen og Hustrue
Hans Pederß: uden Koene og thienner
Anders Joenß: er indført for Andersdal
           Huusmd: Olle Joenß: og Koenne».

"

Gården Rafnefjord med Berg lå nord for Ramfjordens utløp i Balsfjorden.

    Skiftet etter Peder ble avholdt 10.10.1717:

"

Skifteprotokoll Tromsø nr. 4, 1713-51 folio 110-111.

    «Anno = 1717 Dend = 10: October, vare Kongl: May.tr. Sorenskrifver over Tromsens fogderie Asmus Rosenfeldt, tillige med Hendrich Andersen Balsnes, og Bastian Pedersen Grebstad, udj SkifteforRetning forsamlede paa Berrig udj Balsfiorden, efter dend Nu Sal: Mand Peder Andersen, som der samme steds boede, og Nu for kort tid siden Er bort Jordet. Ved samme forRetning overværende hans efterlatte Hustue, Anne Olsdatter, saavel som og hans efterlevende børn,
    Sc: Hans Pedersen Er gift og boer her paa gaarden;
    Anders Pedersen - 30 aar gl: Er udgift,
    Olle Peersen - 26 aar og ugift,
    Gule [Gulla] Pedersdatter, gift med Hans Peersen her paa gaarden, saa og
    Maren Pedersdatter var gift med Hemming Jons: paa Kalleslet, Er Nu død og
                Efterladt sig en datter ved Nafn Penelle Hemmingsdatter, Er u-myndig,
hvilke Alle arfvinger Nu vid forRetningen var her tilstede, Saa og paa dend u-myndiges vejne dedtz fader Hemming Jonsen, som bliver dedtz formynder for hvis det kand tilfalde, og Er da saaledis med deelingsforRetning pahserit, og forfandtes som følger.
        Registering og Vordering.
....-
        Huuser
  1 lidet gl: Burhuus med Kof. og et lidet skant i Enden anføttis for – 3 rdr:,
...
        Søebrug
  1 gl: Ottring Baad -– 1 dr.
  1 Sexrings Baad – 2 dr.
  1 gl: Sexrings Segl – 1 dr.
....

"

Skifteprotokoll Tromsø nr. 4, 1713-51 folio 111-112

    «Som da Indtet meere forekom, bleff Arfwinger tilspurdt om meere var som kunde komme boet til Nytte, dertil de alle svarede Nej. Bedrager Sig da dend heele boes formue til 108 dr. 1 mark 8 sk.
....»
    «De 2de u-gifte Sønner ho: Anders og Olle, foregaf, at deris andre Søskende, hafde bekommet Hiemmegave af boet, da de giftede Sig, Som alt blev beRegnet til penger, og opløber til dend Summa 17 – rdr: 3 ort paa hver Laad.
....»

"

Skifteprotokoll Tromsø nr. 4, 1713-51 folio 112.

    «Dend giffte Søn Hans Peersen, berettet hans Medarvinger, hand at werit kommeet til forkort paa sin Hiemmegave – 3 gieder, Er – 1 rdr: 3 ort,
...»
    «Enchen Nyder til sin begravelse udflidning der til – 5 dr. som der til hende Er tillagt.
....»

"

Skifteprotokoll Tromsø nr. 4, 1713-51 folio 113.

    «Forskrifte udlæg opløber Sig tilsammens til dend Summa – 105 rd. 5 ort 10 ß: som fra boet afgaaer og bliver saa igien udj Behold, – 2 rdr. 1 ort 14 ß:, hvor af Enchen tilkommer dend halfue part som Er 1 dr. 15 ß: og Er hende derfor tilskrefven
....»

"

Skifteprotokoll Tromsø nr. 4, 1713-51 folio 113.

    «Endelig til Beslutning.
    Saa Er da hermed denne forRetning, til Ende udført hvornest forRetningen udj sterboet henstillis til Vedkommendes Efterretning.
    Ellers fornemtis ved Skiftesholdelse, at dend gifte Søn Hans Peersen, som voxen datteren Gulla Pedersdatter, skal udj deris Hiemmegafve bekommet hver 1 Koe meere End Sal: Maren Pedersdatter i saa maade haver faaet, dend og Er ud..nd beRegnet á de 2de u-gifte Sønners her forhen anførde Hiemmegave, Hvorfor som Bemelte deris Sal: Søster dog haver bekommet disforuden Brøllups Gieve, og de u-gifte sønner derimod nu indtet haver faaet,
    Saa har da bemelte Hans Peerß: og Gulda Pedersdatter, fra sig at levere hver 1 Koe, eller dets verdj til de 2de .ste bemelte u-gifte Brøder, til Erstatning for deris Brøllups gieve imod de andre deris gifte Søskende.
    Dend til fuldkommen Kraft: Tasteris med Hand og Segl.
        Datum ut Supra –».

    Om Selnes i Balsfjord av Alvin Andreassen (Yggdrasil nr. 4/2007):
    «Selnes-grenda ligger ytterst i fjorden og på nordsiden (egentlig østsiden) av Balsfjorden. Som vi vet, kom bosetningen i selve Balsfjorden noe seint, mens grendene Balsnes og Selnes ytterst i fjorden ble tidligere ryddet.
    I eldre tider kan man se gården Ravnefiord (Raffnefiord og lignende) bli nevnt. Vi ser også at det blir nevnt Ravnefiord med Berg og omvendt. Grensene for denne gården virker for oss i dag noe diffuse. Men gården omfattet dagens Berg og innover, Løksletta og Kristofferjorda. Indre delen av dagens Ramfjord var ubebodd lenge, og var kanskje et slags ingen manns land. Men det merkelige for oss er at også Selnes hørte til Ravnefiord i eldre tider. Gården med Berg, ytre delen av Ramfjorden og Selnes hørte til det Benefiserte gods. Det hadde altså tilhørt Kirken, og ble fortsatt forvaltet av Kirken. Disse gårdene som hadde tilhørt Kirken, ble skyldlagt meget langt tilbake i tiden, og i hvert fall før Reformasjonen i 1536, men oftest før Svartedauen.

"

Leidang i Thromssenn 1567 (Regnskaper og jordebøker eldre enn 1570, regnskap for de nordlandske lenene og Finnmark 1566-67, eske 16, legg 2, litra 1, folio 99).

    I Leidinngen for Thromsen 1566/67 nevnes Raffnefiord. Gården ble da bebodd av Gregorius Oluffson og Peder Henrichson. Man vil nå gjerne tro at disse bodde i området av Berg. Så kommer mange år da vi faktisk ikke vet hvem som bodde på plassene, i hvert fall var det ingen som var leilending. Vi vet at gården hadde en skyld av 4 pund. Av det hadde Berg med området rundt en skyld på 3 pund (1 våg = 72 mark), og Selnes en skyld av 1 pund (24 mark). Og av det hadde indre Selnes en skyld på ½ pund (12 mark) og ytre Selnes (senere også kalt Stornes) en skyld på ½ pund.
    I 1726 var det en grensetvist når det gjaldt utmarka og beiterett mellom indre og ytre Selnes. I vitneprovet til Henrich Andersen på Balsnes får vi god kjennskap til den første faste bosetningen på Selnes. Denne Henrik satt som bygselmann på ytre halvdelen av Balsnes i tiden 1687 til 1724. Henrik hadde overtatt bygselen etter sin svigerfar Rasmus Aslachsen, og Henrik ble selv etterfulgt av sin svigersønn Christopher Nielsen. Og det var nok Henriks svigerbror Olle Rasmussen som i sin tid hadde overtatt bygselen av indre Selnes. Så Henrik burde ha godt greie på forholdene på Selnes.
    Henrik kunne berette at det var gamle Anders Svendsen som var den første som '"her paa den inder Part nedsatte sig at rødde". Og videre at: "han satt der en temmelig Tiid, og siden fløtte sig herfra og utsto sin Rødningsrett til en Bondemand ved navn Jens Olsen, og var den første Bomand som her bebodde". Tilsvarende var det unge Anders Svendsen som nedsatte seg på ytre Selnes. Man oppfatter disse to Anders Svendsen som brødre, og de må ha vært samer. Senere må disse to brødrene ha flyttet ut til Berg (Rafnefjord).»

    Koppskatten fra 1645 viser for Raunefiord:

2

"

Koppskatten i 1645, Nordlandenes len, Trroms fogderi, Helgø Tingstedt, folio 32.

«Helgø Tingstedt.
....
Finder J For:ne Tingsted
....
Raunefiord
    Anders Suendßen - 8 sk.
        Hans Quinde - 8 sk.
        Hans Thienist Pige - 8 sk.
    Gamel Anders: - 8 sk.
        Hans Quinde - 8 sk.
        Hans Thienist Pige - 8 sk.
    Niels Arnneßen - 8 sk.
        Hans Quinde - 8 sk.
        Hans Thienist Pige - 8 sk.
    Niels Suendßen - 8 sk.
        Hans Quinde - 8 sk.
    Peder Jonnßen - 8 sk.
        Hans Quinde - 8 sk.
    Poffuel Lett - 8 sk.
        Hans Quinde - 8 sk.
        Hans Sønn - 8 sk.»

    Selnes nevnes merkelig nok ikke i 1661 eller 1666.

    «Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Helgøe Tingsted»:
«Rafnefiord med yttre Selnes och Indre Selnes - 4 Pd. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
Unge Anders Svendsen.
    Landschyld: 1 Pd.
    Leeding: ½ W.
    Ostetiende: 10 Mark.
  Føder:
    Kiør: 3.
    Smaller: 14.
Hafr fornøden Brendefang, och ellers ingen anden tilfelde.
Sven Poulsen.
    Landschyld: ½ Pd.
    Leeding: ½ W.
    Ostetiende: 5 Mark.
  Føder:
    Kiør: 1.
    Smaller: 9.
Gamle Anders.
    Landschyld: 1 W.
    Leeding: ½ W.
    Ostetiende: 11 Mark.
  Føder:
    Kiør: 4.
    Smaller: 9.
Jens Ollufsen.
    Landschyld: ½ W.
    Leeding: ½ W.
    Ostetiende: 11 Mark.
  Føder:
    Kiør: 4.
    Smaller: 9.
Niels Arensen.
    Landschyld: 1 W.
    Leeding: ½ W.
    Ostetiende: 9 Mark.
  Føder:
    Kiør: 3.
    Smaller: 6».

    Om dette er rett, må Joen Paulsen i 1667 ha sittet på den ytre halvdelen av Selnes, men straks deretter ha flyttet ut til Berg. For fra 1670 satt Jens Olsen på hele gården Selnes, og han bodde på den indre delen. 3