Levde fra 1642 til 1662 i Trondheim (ST).
    Aasele og Anders hadde følgende barn (minst):
Trine, gift med 1. Torsten Hansen, 2. Christen Mortensen Hegelund Helgøy, skifte 15.04.1663.
Dorethe.
Margrethe, gift med Søren Mortensen Hegelund, levde i 1730.
Peder, gift med Biritte Hansdatter Røst.

    Aasele var søster til Trine Hendrichsdatter (død efter 1653),
gift med Christen Jensen Seest, født i Kolding, skifte 31.10.1665.

    Aasele ga, sammen med sin datter Margrethe og svigersønnen Søren, en lysekrone til Helgøy kirke i 1662.

"

Sakefallsregnskap (ledangen) 1661. Trondheims len, QQ Trondhjem by Lensregnskap Trondhjems len, eske 148, legg 5, bilde 182).

    Rekkefølgen i manntallet for ledingen i 1661 viser at eieren av gård nr. 382 i Trondheims fjerde kvarter dengang var Aasele, enke etter nordlandshandler Anders Henningsen.

    Fra «Trondheim før Cicignon – Gater og gårder før reguleringen 1681»:

"

Byens fjerde kvarter utgjorde den nordre del av Vår Frues sogn. Grensen mot syd, mot tredje kvarter, var Nedre almenning eller omtrent nåværende Olav Tryggvasons gate, og mot nord strakte det seg til fjæren mot fjorden.

            «382. Peer Andersens grd.
    I 1660-62 var Aasel eier. Hun var enke etter Anders Henningsen som døde 1653.
    Neste eier var sønnen Peder Andersen som var gift med Birgitte Hansdatter Røst. 1667 pantsetter han sin salige fars gård som sikkerhet for et lån hos svogeren Christen Rasmusen [g m Margrete Hansdatter Røst] til sin nordlandshandels fortsettelse. Han klarte nok ikke å betale tilbake lånet. I 1676 heter det at Peder Andersen nordlandsfarer [med familie] er avreist til Nordland.
    Margrete sl Christen Rasmussens solgte den etterhvert videre.» 1

    Fra «Karlsøy og Helgøy bygdebok», Periode VI «Fra velstand til armod» (1620- 1700)
  «7 Det lokale handels- og kredittsystem – Tre brør Hegelund)
    Første gang vi møter de to borgere, er i 1664, da begge forliste med jektene sine på tur fra Tromsen og sørover til Trondheim. Søren seilte da jekta til svigermora, som var borgerenke i Trondheim, med leie i Hadsel i Vesterålen, mens Christen førte si eia jekt. Begge hadde trulig bare sommeropphold hos oss. I 1667 betalte Søren husfrelse i Langsund, mens Christen betalte husfrelse på Helgøy. Dette kan for begge ha vært tilfelle også tidligere. Ingen av dem er nemnt i folketellinga i 1666.
    Få år seinere etablerte begge seg som fastboende handelsmenn og jekteskippere. Søren tok bopel i Nord-Grunnfjord fra 1671, Christen på Helgøy fra 1673. Christen bygsla dessuten Skogsfjord som underbruk fra 1682, tidvis også Inderby og Indre Hamre (Mellajorda). Søren dreiv Nord-Grunnfjord til 1717, Christen dreiv Helgøy til 1696. Begge gikk ut av verden som meget velstående folk. Søren og Christen nøyde seg imidlertid ikke bare med å ta borgerskap i Trondheim. Begge tok også til ekte døtre av byborgere der, til og med søstre. Det var døtrene til Nordlandshandler Anders Hemmingsen Nideros, som døde ca 1653, og Åse Henriksdatter. Søren gifta seg med Margrethe, i 1660 eller tidligere, og han førte altså svigermoras jekt i 1664. I 1662 gav Søren, kona og svigerforeldra ei lysekrone til Helgøy kirke. Margrethe overlevde sin mann, og satt selv med bruket 1723-30.» 2