Biografi - Biography

Nordlandsfarer.
Død før 1739 i Trondheim (ST).

Levde 1590.
    Slekten til Thomas kom fra Skottland.

    Han eide i Trondheim gård nr. 133 – «Skottegården» – i domkirkesognets annet kvarter.

    Thomas er nevnt som strandsitter på Bratberg i tiden 1610-28, og var tydeligvis en velstående mann med høy leidang.

"

Langsund (Bratberg) – som ligger på østsiden av Ringvassøy ved Langgsundet – ble senere fogdegård,

    En «Jonas Schott» er i 1610 ført som fuld-lønns dreng på «Bratt & Lanes».

"

Landskatt 1610, 7 Troms lehn, Helgøe Tingstedt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 1, legg 7, bilde 278 og 283).

             «Konng: Mays Schatte-Manndtall,
som oppeborenn er aff Trumsø Lenn Marttinnj 1610
                          Helgøe Thingstad
Leilendinger i for:ne Thingstad som gaff huer 1½ Dr
                                Bratberig
    Thommis Jenßen – 1½ Dr [Thomas Skøtter i 1627]
    Simen Olßenn – 1½ Dr
Drenger som Thien for fuld Løn
som gaff huer 3 ßr i for:ne Thingsted
                           Bratt & Lanes
    Jacob Schott – 3 ort
    Hendrich Sundmøring – 3 ort».

    I 1611 og i 1613 betalte han hele en ½ våg fisk i «Landvare». Jeg velger her å vise fogderegnskapet for 1613, da kvaliteten i 1611-utskriftene har dårlig kvalitet.

"

Fogderegnskap 1613-14, 7 Troms lehn, Helgøe Tingstedt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 5, legg 2, bilde 92).

                      «Kong: Maytz Wuiße och Uwuiße
        Rennte och Inndkompst offuer Aldt Trumbßø Lehn
     Beregnidt fra St: Hanns Midsommers dagh Anno 1613
             och thill samme Aarsdag igien Anno 1614».
      «Kong: Maytz: Landware Offuer aldt Thromßø Lehn.
        Helgøe Thingsted
    Langesund,
Thomas Skøtter
Simen [Oelßenn]
    [Tilsammen:] – ½ Wog Fs [Fisk].»

    Thomas satt fortsatt som strandsitter på Bratberg (Langsund) i 1627 sammen med sønnen Hans. I 1628 finner vi bare Hans på Bratberg.

"

Landskatt 1627 7 Troms lehn, Helgøe Tingstedt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 19, legg 5, bilde 272) og.Landskatt 1628 G Troms lehn, Helgøe Tingstedt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 20, legg 1, bilde 50)

                 «Hellgøe Thingsted [1627]
    Husmend Eller Ringere Strandsidder
        Bratberig
Thomis Skøtter – ½ Dr.
Hanns Thomaßen – 3 ort».

    Thomas døde senest i 1638. Da solgte hans enke, Giertrud Christophersdatter, sin halvpart i «Skottegården» i Trondheim til Christen Jennsenn [Seest]. 1

    Om slekten Skjøtters (Skjøtt, Skott) opprinnelse:

    Olaus Schmidt skriver i «Slekten Willoch (og isaachsens) opprinnelse (N.S.T. XVI side 52-54): at slektens eldste kjente mann var hr. Jørgen Thomasssøn, prest i Kvinesdal og provst i Listers provsti. Som vist i biografien til Giertrud Christophersdatter, Salig Thomas [Skottis] hustru, var denne Jørgen sønn til Thomas og Giertrud!

    Utdrag av «Overformynderprotokoll nr. 1 for Trondhjem» ved byrettsdommer Kjeld Bugge:
    Skifter under overformynderne.
    «15.11.1638, er Hans Lauritzen tatt fra Schott Giertrud og satt til Christen Jensen, borger her, for å lese og skrive. Tilgode 30 Rd. Senere sendt ham til morbror, herr Jørgen Thomesen på Lister. Tilgode 25 Rd. Fars- og morsarv. Schottgården solgt 1650. Christen Jensen fikk 30.04.1661 for drengens anpart m.v. 21 Rd.»

    Olaus Schmidt: «Slekten Willoch (og Isaachsens) opprinnelse (N.S.T. XVI side 52- 54):
  »Slekten Willoch (og Isaachsens) eldst kjente mann, hr. Jørgen Thomassøn, døde i 1665 som sogneprest til Kvinesdal og provst i Listers provsti. Hans alder er ukjent, men ved sin død var han en gammel mann.
    Om hr. Jørgen og hans nærmeste etterslekt har Ludvig Daae og Finne-Grønn meddelt utførlige opplysninger.
    Til spørsmålet om hans opprinnelse viser Daae til et bygdesagn som forteller at han var bondesønn fra Kvinesdal, men føyer til at dette er uvisst, «thi paa Sagnet tør man neppe ubetinget stole". Under omtalen av hr. Jørgens sønn og ettermann, hr. Jørgen Jørgensen, sier Daae: «Aff hans efterkommere have flere kaldt sig Willoch; hans Fader eller han selv har maaske havt en Hustru med dette Familienavn.»
    «Finne-Grønn uttaler om hr. Jørgens opprinnelse: "Det er utvilsomt at han var nordmann, og det er muligt at han var af Trondhjemsk slegt, da denne bys overformynderi i 1638 sendte hans umyndige søstersønn Hans Lauritzøn ned til ham.» Proveniensen til slektsnavnet Willoch mener Finne-Grønn å kunne avlede fra gårdsnavnet Kvinlog i Kvinesdal, En av hr. Jørgens svigerdøtre, Anne Sophie Sørensdatter, var formentlig fra denne gården «hvilket navn i formen «Willoch» blev familienavn for en gren av hendes efterslekt». Dette kan imidlertid som nedenfor omtalt, ikke være riktig.
....
    I sin doktoravhandling om Cort Aslakssøn omtaler Oskar Garstein et skrirft som hittil ikke har vært påaktet. I 1607 tok den lærde unge nordmann Cort Aslakssøn doktorgraden i teologi ved Københavns universitet. Promosjonshandlingen 22. okt. – i nærvær av både kongen og kansleren og en stor del av adelen etc. – var, sier Garsein, en stor dag for alle av norsk ætt. For anledningen skrev trønderen Georg Thomassøn Witlocch – eller Georgio Thomæ Witlocchio Nidrosiano som han selv skriver på tittelbladet – et langt dikt på gresk hvor han hyller doktoranden i varme ordelag. Skriftet er trykt i Rostock samme år.
    Hyllingsdiktets forfatter er den senere hr. Jørgen Thomassøn i Kvinesdal.
    Opplysningen som har gir om seg selv i tittelen til diktet, er av den største interesse for spørsmålet om han og slektens opprinelse.
    Selv var han altså trønder. Finne-Grønns konjektur, under en helt annen forutsetning riktignok, er for så vidt riktig. Men slektsnavnet som han bruker ved denne og eneste påviserlge leilighet, Witlocch, er av skotsk opprinnelse. Det forekommer som slektsnavn fremdeles i sitt hjemland.
    Witlocch ("blinkende sjø") er så på norsk tunge igjen blit Willoch. Fonetisk konstateres denne utvikling tidligt; i en rettssak som hr. Jørgens sønn, hr. Jørgen Jørgensen er part i, skrives navnet Huidloch.
    Både i Trøndelag og på Vestlandet var skottlendernes handel gammel. Minner om det er bevart i en rekke lokale stedsnavn og slektsnavn i eldre tid. I en reskript av 26.03.1650 tales det også om at det i Trondhjems handelsliv skjer "stor Indpass og Forhindring af fremmede Udlændere, Skotter og andre" (NRR X, side 38). Bestemmelsene som fastsettes for å regulere og råde bot på dette, omgikk skottene og de andre fremmede ved i betydelig utstrekning da som tidligere å bosette seg fast i byen. At hr. Jørgen Thomassen har vært kjøpmannssønn fra Trondhjem, eller tilhørt en av byens kjøpmannsslekter av skotsk opprinnelse, må ansees som overveiende sannsynlig.
    I ledingsregnskapet for Trondhjem 1548 nevnes to skottlendere – Jogenn eller Jørgen Skodt og Hans Skodt – som begge driver privat handelsvirksomhet og er skattytere. Begge var fra 1528 i tjeneste hos erkebiskop Olav Engelbrektsson og reiste i dennes ærende i handelsforretninger utenlands til England og Skottland. Men etter reformasjonen – muligens før – er de gått over i privat virksomhet.
    På grunnlad av døpenavnet Jørgen ligger det når i formode at Jørgen Skodt er herr Jørgen Thomassøns norske ættfar. Når denne bare omtales som Skodt eller Skotte uten slektsnavn, var dette overensstemmende med tidens personmarkering selv i offentlige dokumenter. I de eldst bevarte skattelister fra etterformatorisk tid – bl. a. i ledingregnskapet for Trondhjem 1548 – nevnes det en rekke skattytere med bare døpenavn og nasjonalitetsbetegnels, Hollender, Jyde, Jamt, Helsing m. v; om mange av dem vet vi nå at de hadde andre slektsnavn.» 2

    Fra Karlsøy og Helgøy Bygdebok, Periode V «Høgkonjunkturtid» (1500-1620) :
  «6. Utredning, handel og transport – Hansahandel og jektefart»
    På 13-1400-tallet ser det ut til at nordlendingene selv førte fisken til Hanseatene i Bergen med sine jekter, slik Querini forteller fra Røst i 1432. Mange fiskere stod da i direkte samhandel med de tyske kjøpmennene på Bryggen, og mange hadde gjeld til dem. Rettnok begynte Hanseatenes grep om handelen å svekkes utover 1500-tallet, men det betydde bare at norske kjøpmenn gikk inn i deres sted. Bryggen som handelsorganisasjon levde sitt liv videre enda i fleire hundre år.
    Allerede i 1519 kommer vi på sporet av denne jektefarta. For 4 av de ca 30 personer som er stedfesta i forbindelse med tiendepengeskatten, er det oppgitt at de betalte formuesskatt av fartøy, alle bosatt i Vannvåg. Det var Oluf Guttormsen, Dorothea, Arne Sivertsen og Nils Arnesen. Bare den første hadde jekt. Den hørte trulig med til Nordfarflåten, som førte fiskernes Hansafisk sørover. De tre andre hadde skip, og det er meir usikkert hva slags virksomhet dette innebar. Nils Arnesen veit vi var byborger, mens de to andre kan ha vært lokale handelsmenn, som og dreiv fraktefart f.eks. for kronas og kirkas tørrfisklaster. Dorothea blei skattlagt spesielt for et parti tran, noe som viser til regulær handel. I alle fall hadde ho en dreng i sin tjeneste, kanskje fleire. Hennes høge formue tyder også på stor økonomisk virksomhet, og et vel utbygd handelsanlegg. Som vi seinere skal se, kan visse forhold tyde på at ho var enke etter en setesvein.
    Hanseatene hadde selv ikke lov å drive seilas nordover fra Bergen. Likevel har vi eksempler på at enkelte av Bryggekjøpmennene engasjerte seg direkte i utror og fiskehandel i Tromsen ved hjelp av drenger. I 1519 betalte således Johan Kalcher i Bredsgården på Tyskebryggen utbudsskatt for en dreng i Tromsen. I 1521 betalte Truckels ved Bryggen 9 mark i tiendepengeskatt, noe som betyr at han har hatt verdier for 90 mark et sted i Tromsen len. Men vi veit ikke om han selv seilte nordover.
    Går vi fram til 1560-åra, synes Vannvåg fortsatt å være et økonomisk sentrum hos oss. Fra 1563 har vi bevart ei liste over dem som betalte skipperskatt i Tromsen len, ialt 19 personer med skippere og styrmenn. Dette synes å tilsvare 13 jekter. Ingen bosteder er oppgitt, men sammenholdt med lensregnskapet 4 år seinere, kan vi gjennkjenne enkelte fra våre bygder. Det gjelder Erik Tordsen i Vannvåg, som betalte 8 våg fisk i skipperskatt. Hans styrmann Engebret Ellefsen, som var ukjent i 1567, betalte 3 våg. Dette skulle tilsvare halvparten av det de tjente av fraktinntekter det året. Videre gjenkjenner vi styrmann Anders Knudsen på Vannstua, med 3 våg og 1 pund i skatt. Han var tydeligvis styrmann på jekta til skipperenka Tøri, som betalte 6 våg og 2 pund. Det er nærliggende å tru at ho kan ha vært bosatt i Vannvåg. Ut fra vanlige beregninger skulle disse to jektene ha frakta 460 og 400 våg tørrfisk til Bergen, men det er sannsynlig at dette bare utgjorde føringsgodset, fiskernes last. Det skipperne selv eide av last, kom i tillegg. Vi gjenkjenner i skattelista trulig også 2 styrmenn vest i Helgøy, Oluf Amundsen på Rebbenes og Elling Olsen i Sør-Grøttøy, men vi kjenner ikke jektene deres. Trulig frakta alle disse jektene tørrfisk sørover til de hanseatiske kjøpmenn. Under Senja len finner vi i 1563 skipper og styrmann Jakob Småsvend, med 8 våg og 1 pund i skatt. I 1567 var han flytta til Vannvåg med jekta, og fikk da 6 våg og 1 pund fisk i skipsleie av fogden for å frakte kongens skattefisk fra Tromsen til Bergen, tydeligvis sammen med fiskeralmuens fisk. I 1573 var han oppgitt som lagrettemann, og fortsatt bosatt i Vannvåg. At Jakob Småsvend frakta almuesfisk til Hanseatene, får vi bekrefta av forfatteren Peder Claussen Friis, i boka Norrigis Bescrifuelse, forfatta mot slutten av 1500-tallet. Friis omtaler her en av Jakob Småsvends føringsmenn, en finn , på besøk i garpestuen hos hanseaten Johan Deling på Tyskebryggen, der han utførte noaidekunster. Johan Deling veit vi fra andre kilder dreiv Bryggehandel i gården Dramshusen omkring 1569. Tilfellet viser at også samene i vårt område har vært avskipere og stilte håseter.
    For perioden 1610-20 er jekteskipperne og deres styrmenn lett å trekke ut, ettersom de betalte egne skatter, med 2 daler hver i landskatt. Vi møter nå en livlig jektetrafikk, med 7 jekter. Jekteleiene var Sør-Grøttøy, Rødgammen, Nordskar, Helgøy, Torsvåg, Karlsøy og Vannvåg. Det var tydeligvis fastboende folk som eide og dreiv jektene, og jektene tok trulig sikte på å frakte fiskeralmuens tørrfisk og tran til Hansakjøpmennene i Bergen, med melvarer i retur. Vi har ingen opplysninger om at skipperne var byborgere, selv om vi ikke kan utelukke at enkelte var det. Trulig førte skipperne også egen last til Bergen. I alle fall skjedde lossinga på Bryggen. I 1614-15 hører vi om en dreng som blei stukket med kniv i Bergen av Laurits Båtsmann fra Karlsøy.
    Direktehandelen mellom lokale fiskere eller utredere i Karlsøy og Hansakjøpmennene i Bergen har utvilsomt vært basert på kreditt og gjeldsforhold. I ei kilde fra 1578 er 4 menn i Tromsen oppført som skyldmenn til en Bergensfarer fra Bremen. En av dem var Oluf Iddersen med en gjeld på 21 våg tørrfisk, trulig identisk med Oluf Ebbesen på Rødgammen, lagrettemann i 1591.
    Av de 7 jekteleier var heile 5 i Helgøy sogn. I Sør-Grøttøy satt skipper Knut Torsen 1610-15, deretter enka Dorette Larsdatter, fra 1618 Oluf Pedersen, som da trulig hadde overtatt både enka og jekta. Jekta nemnes ikke etter 1618. I 1621 flytta han til Nord-Grunnfjord, som antakelig var heimplassen hans. I 1611-12 hører vi om et tyveri fra jekta, av en mann fra Hersøy. I Rødgammen satt skipper Jakob Ebbesen 1610-13, da styrmann Johan Davidsen overtok som skipper etpar år. Ca 1612-13 synes her å ha vært 2 jekter, i det Lille Mikkel også nemnes med jekt. I Nordskar satt skipper Hans Hansen fra 1610 og langt inn i neste periode. På Helgøy var Petter Jakobsen jekteskipper i 1610, men seinere betalte han bare leilendingsskatt. Han døde ca 1617. I Torsvåg var Petter Skott Dallin jekteskipper 1614-17, forøvrig svarte han bare leilendingsskatt i ti-året.
    I Karlsøy sogn var bare 2 jekteleier. På Karlsøya satt Hans Henriksen som skipper i 1610, i 1611 var sorenskriver Jens Jensen skipper, i 1612-13 enka Barbara Persdatter, i 1614-17 Daniel Hansen, og endelig i 1618 igjen enka Barbara. Dette er siste året jekta nemnes. Her var altså stor sammenheng i skipperrekka, uten at vi kan se hvordan personene riktig hang i hop. I Vannvåg finner vi skipper Hans Persen fra 1613 til 1623.
    Skattelista starta altså med 5 jekter i 1610, og i løpet av 10-året var 7-8 jekter omtalt. I 1620 ser det ut til at bare 2 jekter var i drift, Nordskar og Vannvåg. Dette tyder på en dramatisk reduksjon i Bergensfarta i perioden. Det er imidlertid litt usikkert om talla er reelle. I hvertfall finner vi jekt i Nord-Grunnfjord omkring 1625, og på Rødgammen 1623-24. Mye kan tyde på at jekteskipperne enkelte år blei ligna som leilendinger eller strandsittere, for å slippe litt lettere unna landskatten. Men noe nedgang har det vært i jektetrafikken, og redusert skatteevne blant skipperne viser på sin måte også til dårligere tider allerede før 1620.» 3

    Fra Karlsøy og Helgøy Bygdebok, Periode VI «Fra velstand til armod» (1620-1700):
  «7 Det lokale handels- og kredittsystem – Handelsstedet Karlsøy
    Karakteristisk for stedet er at her både var borgerhandel og annen handel, ikke minst knytt til embedsstanden.
    Fram til 1631 var her fast skipperleie, og fram til 1628 dreiv tidligere fogd Rostorp noe handel. Fra ca 1635-66 dreiv Knut Hansen og kona Trine Hofnagel handel, men han var kanskje opprinnelig Bergensborger. I 1660-70-åra dreiv sønnen, sorenskriver Hans Knudsen handel, og i tida 1689-95 dreiv fogd Riber handel og jektebruk.
    Ca 1700 var Gjert Lange på Helgeland aktiv med handel. Lange hadde vært forvalter for Irgensgodset, og hadde fått pant i eiendommene i Tromsen, deriblant alt gammelt krongods i Karlsøy som han disponerte i tida 1686-1705. Antakelig var det i denne sammenheng han etablerte seg på Karlsøy, kanskje etter at fogd Riber var borte i 1695.
    Den store sammenheng i handelen var det byborgerne som stod for. I 1620-30-åra var her fleire fastboende Bergensborgere, som Mogens Jonsen (borgerskap 1605) og Markus Pedersen (borgerskap 1622). Mogens betalte også skipperskatt som jekteeier, og dreiv fram til ca 1645. Markus var medeier i ei jekt med skipper Peder Nilsen på Karlsøy. Han satt her til ca 1640. Den siste Bergensborger vi veit om, var Villum Tommesen til ca 1650. Med dette blei Bergensborgerne borte for godt fra Karlsøy, om da ikke også Knut Hansen var Bergensborger.
    Men det blei ikke slutt med borgerhandelen. Nå var det Trondheimsborgerne som overtok. En av dem var Erik Jamt eller Erik Trondhjemsfar, nemnt på Karlsøy 1638-46. Ca 1663 er han nemnt som borger i Trondheim, men vi veit ikke hvor lenge han virka på Karlsøy. Omtrent samtidig med Erik Jamt møter vi også representanter for et heilt dynasti borgere, Skjøtt-slekta. Det mest interessante er at denne borgerslekta synes å ha hatt basis i Langsund, med Tomas Jensen Skjøtter på Bratberg som stamfar.
    Tomas er nemnt på Bratberg i tida 1610-28, og var tydeligvis en velstående mann, med høg leidang. Han hadde 3 sønner, Jens, Hans og Villum. Jens fortsatte virksomheta på Bratberg, der han var bosatt 1618-45. De to øvrige blei byborgere.
    Villum finnes nemnt på Bratberg i tida 1625-35, tildels som Bergensfar og tildels som Borger. Borgerskap i Bergen tok han i 1627, og er da omtalt som fra Tromsø. Han flytta over til Karlsøy ca 1635, der han bodde fast og betalte husfrelse i tida 1635-46. Ca 1650 flytta han over til Sørvær i Finnmark. Om hans virksomhet på Karlsøy veit vi at han dreiv noe februk, selv om han ikke bygsla jord, at han dreiv utredning av drenger, og at han hadde økonomisk mellomværende med utrederen Peder Jonsen på Kvitnes.
    Broren Hans er nemnt på Bratberg enkelte år i tida 1622-35, og på Karlsøy 1631-33. Han betalte ikke husfrelse på Karlsøy, og vi veit ikke hva slags virksomhet han dreiv. Vi møter han ikke igjen før i 1666-67, da som Trondheimsborger sammen med sønnen Tomas Hansen og Mathias Jørgensen, alle med egne hus på Karlsøy. Hans er nemnt som borger i Trondheim i 1645, og hadde eget hus her. Han døde i 1674. Det er trulig at han i mesteparten av denne tida dreiv som sommerborger på Karlsøy.
    Sønnen Tomas Hansen leide ca 1660-62 hus hos faren i Trondheim, men hadde seinere eget hus med sjøbrygge, beliggende til Sjøgata og Gautbekkveita. Enda i 1697 nemnes han som kreditor i et bo i Karlsøy. Det er uklart hva slags tilknytning Mathias Jørgensen hadde til Hans og Tomas. Han leide i 1674 hus hos Hans si enke. Enda i 1682 er han nemnt som borger på Karlsøy. De 3 borgere har iallefall hatt et nært samkvem, og har trulig hatt felles jekt.
    Hans Tommesen hadde også ei datter Malene, som var gift med Trondheimsborger Jon Steffensen Kiil på Bensjord. Ho døde i 1687, og etterlot seg sønnen Hans Jonsen Kiil, som i 1690-åra også dreiv noe borgerhandel i Karlsøy. Malene og Tomas sin tilknytning til Bratbergslekta ser vi ved at begge brukte Skjøtt som familienamn, visstnok det samme som faren Hans brukte. Tredje generasjon Trondheimsborgere på Karlsøy var Steffen Tommesen, uten tvil sønn av Tomas Hansen. Han nemnes med Reinsvoll som borgerleie i tida 1710-25, men etablerte seg trulig en god del tidligere. Steffen blei den siste borger i heile prestegjeldet.» 4