Biografi - Biography

Trondheimsborger, Jekteeier.
Født mellom 1659 og 1668 i Trondheim (ST).
Død 04.10.1728 på Bentsjord, Tromsøysund (TR).

Levde mellom 1692 og 1700 i Trondheim (ST).
Levde 1702 på Bentsjord, Tromsøysund (TR).
    Hans var sønn til Joen Steffensen Kiil og Malene Hansdatter Skjøtt,

    Ifølge skiftet etter hans mor i 24.01.1687 var han da 24 år gammel, dvs. født omkring 1659. Manntallet fra 1702 oppgir hans alder da til å være 34 år, som skulle bety at var født omkring 1668.

    I 1692 betalte han koppskatt som bosatt i sin fars hus i Trondheim.

"

Koppskatt 1692 for Trondheim (Slektshistoriske kilder, fotografert av Erlend E. Mæhlum).

«Hans Jonnsen Kill – 1 Rdr.
    Hans Hustru – 3 ort
    1 barn – 2 ort
    1 pige – 2 ort
    1 Ildsted – 2 ort 16 ß: [Sum] 3 Rdr 1 ort 16 ß:»

    28.01.1695 løste han borgerbrev som «nordfar».
    Det følgende er en utskrift fra heftet «Trondhjems borgerskap 1680-1730 – Utvalgde kilder»:
        «Notitie over de Persohner som siden Raadstueskriveren Friedrich Bechis Andkombst,
          paa Trundhiems Raadstue allereede haver wundet deris Borgerskab [Side 48]
1695 - d. 28 January – Hans Joensen Kihl Nordfahr».

    Fra skiftene i 1690-årene ser vi at Trondheimsborger og jekteeier Hans Joensen Kiil på Bentsjord sør for Straumsfjorden hadde skyldmenn i Karlsøy-distriktet, trolig som resultat av omreisende virksomhet. Han var annen generasjons Trondheimsborger og etterfulgte sin far, Joen Steffensen Kiil.

    Han var først gang gift med Margrethe Carlsdatter som døde – antagelig i barselseng – i 1700.

    Skiftet etter Margrethe Carlsdatter ble avholdt i Trondheim 17.11.1700. Utdrag av skifteprotokollen ble gjengitt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i 1972:

"

Skifteprotokoll Trondheim byfogd nr. 5, 1694-1706, folio 93b-94a & 95a

    «Skifte åpnet 17.11.1700, avdødes navn: Margrethe Carlsdatter.
Enkemann: Hans Joensen Kihl.
Barn: Carl 10, Joen 8, Thomas 6 og Margrethe 3 år.
Jekt 240 Rd., leie Hensjord (Bentsjord) i Troms 160 Rd., bygård 48 Rd., ialt 643 Rd. - netto 427 Rd.»

    Deres barn var ifølge skiftet:
    Ca. 1690. Carl, til Stegen i Salten fogderi.
    Ca. 1692: Joen.
    Ca. 1694 Thomas, på sjøen i 1728.
    Ca. 1697: Margrethe.

  Hans giftet seg annen gang med Ingeborg, datter til Anders Nilsen Moursund.

    Manntallet i 1702 viser at Hans nå har etablert seg Bentsjord:
«Ellers findes Effterskrefne J Hillisøe Tingsted som Hører Til Tromsøe Menighed:»
...

"

Manntallet i 1702, 19.2.2 Tromsø Fogderi, Helgøy Tingsted, Tromsø sogn, folio 181.

«Opsidernis eller Leyl: Stand og Vilk:
    Trundhiemsborger Bruger i Iorden til sin Creatur.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
    Bentsjord.
Opsidernis eller Leil: Nafne: – Deris Alder:
    Henning Erichß: – 32
        Sønnernes navne: – Deris Alder:
            Erich Henningß: – 1
    Hans Jonß: Kil – 34».

"

    På fastlandssiden like sør for den kjente Rystraumen ligger Bentsjord som engang var hovedsete i et stort eiendoms- og jordkompleks, Moursundgodset, eller som det kalles i de gamle dokumenter:
    «Den søndre Del av Tromsø proprietair-Jordegods».

    Særlig utstyrt fra naturens side kan en ikke si at gården er. Jorden er tørr og skrinn, høst og vår har gården sparsom sol. Den 1170 meter høye Bentsjordtind på sørsiden skygger for lyset og varmen til ut på etterdagen. Men om sommeren er det sol til frem på morgensiden av natten. Gården lå imidlertid sentralt i eiendomsområdet og landskapet er naturskjønt med stor og tett bjørkeskog langs stranden og høyt opp etter liene. Strandlengden er ca. 5 km. fra skillet mot Balsnes til gården Brokskar. Nord for gården ligger den vakre Ryøya bevokst med bjørk og furu, den hørte også til under Bentsjordgården.

    Bentsjorden skrives «Bendtz Jord» i 1567, Bendziord i 1610 og i 1614, Bensiord i 1723. Første ledd er mannsnavnet Bent (Bengt) av det latinske navnet Benedictus.
    O. Rygh har utvilsomt rett når han avleder første ledd i navnet av mannsnavnet Bent, en forkortelse av det latinske Benedictus, som betyr den velsignede, og muligens er gården oppkalt etter sin første eller en av de første rydningsmenn. Gården nevnes i 1567, og navnet skrives da «Bentz Jord». Den har to oppsittere, men ingen av dem heter Bent. Bebyggelsen er gammel, men neppe eldre enn kristen tid. I 1666 bor det også to gårdmenn på Bentsjord, de er leilendinger, og gården tilhører presten i Troms med en landskyld på en våg fisk.

    I 1713 ble Hans stevnet inn for tinget av Jens Jensen Stabrund for ærekrenkende ord.

    «Ao 1713 d=16 Juny udj velEdle og velbyr: Hr Amtmand Ove Schelderups bjværelse, som Retten preciderit, blef holdet et almindeligt og sædvanligt ledingsberg og Sageting udj Langesund for Helgøe Tingst. almue, overværend Kongl: foget Sr Andreas Tønder, samt til Rettens bethiening Sorenskrifveren Asmus Rosenfeldt, ..»

"

Tingbok Tromsø nr. 1, 1707-28, Helgø tingsted, folio 75b-76a.

   «Jens Jens: Stabrund, fremstoed og fremlagde En skrifttlig stefning af dette Indhold,
    Varsles Eder hans Joens: kield at Møde Mig i Retten paa førstkommende Ledingsberg ting, som skal holdis udj Langesund for bonde Lensmanden Niels Niels:, d: 10 Junj, nu førstkommende, og der at anhøre mine vidnisbyrd, som ieg agter at fremføre for Retten og lade examinere, for hvis ærRørrende ord, som de har hørt af Eder at vere talt til mig, nu sist afvigte Leedingsberg -1712 udj Langesund, og det under skiellig aarsag for hvilche skielsord ieg agter Eftter foregaaende vidnis byrds høring, at søge Eder lovlig, og erlange domb Langesund d=28 April 1713:
Jens Jensen.
    Dernest hafde hand og ved Lensmanden Niels Lemming og Olle Lars: ladet Indstefne til dette ting Hr Michel heggel: og Hr Olle Mechelborg, til at vere viner i denne sag.
    hans Joens: Kiel Møtte sielf, og protesterit, at hand iche var lovlig Stefnet, og derfor frastoed sig sagen at tilsvare denne sinde, saasom Stefningen blef ham først forkyndt d=7 Junj nestleden,
    Hr Michel heggel: Møtte for Retten, og henskøe sig til dend giestlige Ret, og iche for verslig Ret ville aflegge sit vidnisbyr, Det Andet vine Hr Olle Mechelborg Møtte iche. Dennegang afsagt.
    Saasom af Stefningen sees hans Joensen iche Eftter loven Er lovligen Stefnet, og hand derfor fraskyder sig Sagen at tilsvare, saa hienvises herved Sagen til lovlig stefnemaal skeer.»

    Selv stevnet han Lars Jonsen Tønsnes for de skjeldsord Lars hadde brukt mot ham på Tromsø prestegård siste nyttårs dag. Saken fikk meget omfattende behandling på hele 3 sommerting(!):

    Alf Kiil skriver i avsnittet om «Jekteforlis» i boken
            «Da bøndene seilte, Bygdefarsbrukets historie i Nordlandene», side 296-297:
    «Høsten 1708 forliste trondheimsborgeren Hans Jonsen Kiils jekt fra Bensjord borgerleie i Troms.19 mennesker omkom, blant dem to av eierens barn og en svigerinne.».

    Kilden til dette notat er et tingboksreferat fra 1727. Hans ble innkalt av fogden for å svare for hvorfor han ikke hadde reist tilbake til Trondheim sist høst. Han svarte at han ikke lenger hadde kreditt og at han ved den seneste brannen i Trondheim mistet hus og gård med buskap og de midler han hadde der, Høsten samme år forliste også jekten som Alf Kiil beskrev ovenfor. Hans fortalte ikke hvilket år han refererte til.
    De siste brannene før 1727 i Trondheim var ikke i 1708 men i 1717. Våren 1717 var det en brann i nedre bydeler, omkring 30 hus brant. 17.07.1717 brant mer enn 60 bolighus.

    «Anno - 1727 d=17 Juny holdis paa Noer grundfiord et Sædvanlig ledingsberg og sageting, med samtlige Helgøe Tingts Almue Retten præsident Kongl: foget Sr. Andreas Tønder tilligemed Sorenskriveren Asmus Rosenfeldt, samt til Rettens bethienning ...»

"

Tingbok Tromsø nr. 1, 1707-28, Helgø tingsted, folio 285a-285b.

    «Fogden loes fremkalde hans Joens: Kiil her for Retten og tilspurde hannem af hvad aarsag hand haftte haftt sit ophold her udj vinter, saasom hand Ellers som andre trundhiems borgere plejede at Rejse her i fra igien om høsten til trundhiem hvor til hand svarede at først var aarsag til hans slette vilchor og tilstand at hand ingen Credit Meere haftte paa de stæder hos gotfolch, at hand her siden kunde bruge nogen handel, dernest Er det alle og Enhver Vitterligt at hand haftte ved seeniste branden i trundhiem imedens hand var her paa sit handels leje Biensjorden hvor da samme tid formedelst dend u=lyche i Trunhiem hans huus og gaar med hans boedskab og midler som hand der Eftter lod sig blev lagt i aske samme aar om høsten da hand reiste her fra landet Mistede hand da iche allene sin forrede Jegt og derudj havende Eiendeler, Mens End og 2de sine børn og Versøster foruden Medhavende folch som var 19 Mennisker udj alt som bortkom, saa hand da siden dend tiid har faret her paa hans leje fra og til trundhiem med ganskee lidet brug for sig og sine at underholde, indtil at hand Nu er Nødsaget til formedelst hans slette vilchor og mis Credit at for blive her i landet paa hans bøxlede jord som hand haver sig tilbøxlet nemlig Bensjord og der at ærnære sig som andre skattens skatte bønder her i landet, det samme og Almuen her for retten har giordt bekient og tilstaaet. saa hand derfor iche Er goed for, som hand gierne ønskede Enten at komme til trundhiem ej heller at svare nogen Consumption Eftter hans Mayts forordning, hvilchet og alt saadan hans slette vilchor hand allerunderdaniste formoder at uRente=Cammeret anseet og begierede herom et uvilligt og sandferdig tings vidne.»

    Det følgende er en utskrift fra heftet «Trondhjems borgerskap 1680-1730 – Utvalgde kilder»:
        «Mandtal over Trundhjems Byes Borgere og Indvaanere 1722 [side 71]
        Nr, Enhvers Nafn, Handtering, Grundens eier, Hvad aar bleven Borger
101 Joen Joensen Grafven / Baadsmand og liden øltap ( egen goord og grund / 1717 10 Marty
      Hans Jonsen Kihll ibd. / Nordfar

    I 1723 var det to brukere på Bentsjord som hadde en landskyld på 1 våg. Hans brukte halvparten, dvs. 1 bismerpund 12 merker.

    Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Hillesøe Tingsted»:

"

Matrikkelforarbeidet i 1723, Troms fogderi, Hillesø tingsted - Eksaminasjonsprotokoll, folio 37b-38a.

«Nummer:
    1.
Gaarde Nafne:
    Bensiord.
Opsidders Tall:
    2 opsidere.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
    Tromsøe Præsteboels Jord.
Huusmands Pladser:
    Ingen Huusmands plads.
Schoug og Setter:
    Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
    Een liden qvern til Huusbehov.
    Nogen beleilighed til Fiskerie.
Situation og Beleilighed:
    Jorden ligger i Baglie, har udflotte marck.
    Tungvunden og Skrin frost Jord.
Sæd:
    Saaer 2 tn. Byg Sæd og inten hviler. U-viss Jord.
Korn aufling:
    Aufler 3 tn.
Hæste og Creature:
    11 Kiør – 20 Sourer – 10 Geder – 1 Hest.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
    1 - 0 - 0.
Forhøied:
    1 - 0 - 0».

    Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:

"

Matrikkelforarbeidet i 1723, Troms fogderi, Hillesø tingsted - Matrikkelprotokoll, folio 49b-50a.

«Opsiddernes Nafne:
    [1]: Hemming Ericksen.
    [2]: Hans Jons:
Taxt effter Gl: Matricul [W: – Pd: – Mark]:
         [1]: 0 - 1 -12.
         [2]: 0 - 1 -12.
    [Sum]: 1 - 0 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: – Skilling]:
         [1]: 0 - 24.
         [2]: 0 - 24.
    [Sum]: 0 - 48».

    04.10.1728 forliste jekten til Hans på sørtur til Trondheim og han og hans kone, Ingeborg, omkom.

    Skiftet, som ble påbegynt allerede 11.10.1728 og avsluttet 19.10.1729, viste et stort underskudd:

"

Skifteprotokoll Tromsø nr. 4, 1713-51 folio 322-323.

    «Anno 1728 d. 11. octbr: var sorenskriver Asmus Rosenfeldt tillige med 2de Dannemend Se: Christopher Keldsen Strømmen og Lars Kields: ibid, forsamlede paa Bensjord udj Hillisø tingstæd for der at holde Registering og Vurdering, efter dend Nu Sal: Mand Hans Jonsen Kihl, samt og hans Sal: quinde Ingeborre Andersdatter, som begge forhen d = 4 ejusdem [eiúsdem = samme dag, samme måned] u-lycheliggen bortkom paa Søen. De Sal: mennisher haver efterladet Sig Børn,
    Se: Carl Hans: Nu tilholdende paa Stegen udj Saltens fogderie,
    Thomas Hans: er udseglt og vides nu iche hvor hand Er,
    Anders Hans: gift og Nu tilholdende paa Bachebye udj Ulsfiord her i fogderiet,
    Marte Malene Hansdatter er voxsen og hiemme, saa og
    Friderich Hans: er voxsen og hiemme,
Hvilche alle var disse Sal: Mennischer Efterlatte børn og Arfvinger. Ved denne forretning var da af bemelte Børn overværende, paa Eigene og sine fraværende Søskendis Vejne de 3de siste som gav alt dend oplysning om boes tilstand, Saavidt de derom var vidende, boed og fremkommer ald hvis Eiendeele Som fandis Efter deris Sal: forelder. Hvor da vid denne forretning saa vidt dennegang schee Kunde er foerdt foeste(?) og Siden til endelighed udfoedt
Saaledis som følger.
Registrering.
Guld og Contante.
fandis slet iche noget af
Sølf
....
Søebrug.

.... Huuser. ....»

"

Skifteprotokoll Tromsø nr. 4, 1713-51 folio 326.

    «Som da intet Meere fandes erclerede børnene Sig dernest, de ej at vide Meer af deris Sal: forældris Efterladende medeler End som Nu er fremkommet til Registreringen. Bedrager Sig da forschrefne ganske boens Eiendeler alt til dend Endelige Summa = 280 rdr: 1 mark 14 sk.

    Boens Besværing.
....
Summa paa forschefne Boens Samtlige besværing Er tilsammens 741 rdr: 3 mark 5 sk.
Och som forbemelte Krøf(?) og fordring langt overgaar boens Summa, saa scheer da udleg først til de prioriterede, Nemlig:
....»

"

Skifteprotokoll Tromsø nr. 4, 1713-51 folio 331

    «Slutningen.
Och Er saa hermed dend gansche Boens Meedel forløbet, Saa intet Meere for de schadislidende Creditorer er at bekomme. Hvornest denne forretning paa Retteste og lovligste maader til Endelighed er udførdt Saaledis som indbemelt Er. Och saasom Sønnen Anders Kihl der haver befoget uden vedkommendis tilladelse, at indfløttet Sig udj indbemlt: Sine Sal: forældris Huuser, hvor boens Eiendeeler der udj var Nedsadt. Haver hand derfore Naas af vedkommende deris Søgning scheer, Enhver Efter schiftebrevit Sit tilkommende at overlevere imod qvitering til hvilchen En de Denne forretning efter loven til Skifte ... indleveres, alt til Enhver vedkommendis Efterretning,
Datum - Grebstad d - 19 Xbd: 1729».

    Fra Balsfjorden og Malangens historie fram til 1830-åra:
Balsfjorden - Ikke bare bygdealmenning
    På sommertinget for Helgøy tingsted i Langesund 23.06.1708 opptrådde Hans som sikteberettiget for «Lars Gudtormsen find» mot leilendingen Jens Jensen Tønsvigen. I et skriv til fogden datert 03.07.1706 ba Hans om å få anledning til å påtale saken på tinget på vegne av Lars Gudtormsen. I sitt svar datert 7. juli samme år ga den kongelige majestets foged Sr. Jørgen Jørgensen Aarhuus trondhjemsborgeren Hans Joensen slik tillatelse. Sakens bakgrunn var følgende:
    Peder Thommesen og Peder Joensen «find» hadde rodd med sin husbond Jens Jensen over «Balsvig fiorden» utenfor Holmenes
    «... og i medens hørde de et skud, ved Vejholmen, hvor over de roede til Vejholmen, hvor Gudtrom Larsen find stoed paa en flaade og ville fra holmen, og til landet, ...»
    Jens Jensen fant da på at han skulle gi seg ut for å være sønn til prosten i Tromsø og gjennom tolken Peder Johnsen find spurte han Guttorm: «hvad hand hafte at bestille paa hans faders lejermaal [eiendom]». Deretter tok Jens Jensen «udj prousten sin søns Knud Olsens nafn en børse fra bemeldte Gudtorm». Børsa skulle han få tilbake dersom han ga Jens 10 riksdaler for at han hadde vært på prostens eiendom.
    Da Jens ikke fikk noe, gikk alle sammen, med unntak av Peder Johnsen som ble ved båten, «til fieldtz» til Lars Guttormsen.
    Guttorm fortalte faren «dend udlejlighed hand var ikommen», men faren svarte: «Nej iche at ville betalle noget».
    Jens svarte da at «dersom hand iche betalte ham da skulle hand føre ham til fogden og lade sette ham i bolt og jern».
    Lars Guttormsen betalte da på sønnens vegne: «reinost for 3 vogr, 1 qvenøxe, 1 reinskind noget brugt, en ny volmens koffte og 1 ditto noget lidet brugt, 1 befvergield [legemiddel fra en kjertel hos beveren], 1 par fæld frans hansker [Jerveskinnshansker], et field frans skind, saa og penger dertil ...» («mens hvor mange det viste hand iche»).
    Jens leverte da børsa fra seg til Guttorm, «hvor effter de da drog hiem til Jens Jensens huus og der opskiffte det.»
    På vårparten eller forsommeren 1706 ved Middagsnesset/Malangseidet i ytre del av Balsfjorden var så Lars Gudtormsen på tur innover fjorden. Han kom først til «Anders Dallen» [Andersdalen] til Knud Christophersen find hvor han ble en stund før de i hver sin båt fulgtes ad innover fjorden. Underveis møtte de Anders Sørensen «til hvem hand og Lars lagde omboer til, og en stund der effter kom Jens Jensen i Vigen roende som ogsaa boer lagde med Anders Sørensen».
    Lars Gudtormsen ba da Knud spørre [som tolk] «hvor dend mand Nemlig Jens Jensen hand agtet sig». Jens svarte at han ville inn fjorden og Knud spurte på Lars «sin begier» «... at hand motte faa følge ham ind i fjorden»,
    Jens svarte: «ja at baaden var stoer noch, ...»
    Deretter dro de alle sammen inn til «Midags nesset» hvor de ble over om natten.
    Om morgenen ba Knud Jens på Lars sine vegne om at Lars «maate følge ham til sit hiemsted», hvortil Jens sa: «vil hand følge mig saa ber tøget [eiendelene], dit i baaden strax»,
    «og saa bar Lars sielf sit tøg i Jens sin baad som var nogle find-bommer, noch 20 allen med qven strj, 1 aatterskind, saa og nogle graa verch, mens hvor mange timmer det var mindes hand iche, noch 8te mrk. tobach, ½ w: salt, en myesech af grandt lærit, 1 par feld frans hansker, 1 ny volmens koffte, nogle smaa reindkaldsskind af tal ved hand iche, 1 grand(?) røss fin læris skiorte, og var siut med røet silche om halsen, og 1 ny karmandtz koldhue af grøndt klæde, og der foruden hans Vej Mad som var i kisten».
    Da alt dette var ført ombord, «bad Jens sit folch gaa i baaden, og sielf stoe hand igjen paa landet med Jan Ottesen som thiendte ham, og saa bar bemte: Jan sin hossbond Jens i baaden, og saa bad Jens at Jan skulle skue baaden af med en snarhed, hvor effter hand da skøe baaden af». Da Knud som sto og snakket med Lars så det, «da robte Knud paa Lars Gudtormsen sin vejne at Lars ville verre sielf med».
    Da Jens svarte at Lars bare kunne stå igjen på Land, ba Knud om at Lars sine eiendeler måtte bli bragt på land, så skulle han vel ordne seg selv. Til det svarte Jens: «det skal følge med som er i baaden». Knud spurte da: «hvor til det skulle komme at hand tog goedtzet og iche manden der ejde det».
    Til det svarte Jens: «dette skalt du have fordj du haver ladet stemt mig for ransmand og indførdte mig derfore, og dermed drog hand af,
    og finden Lars blef staaende igien paa land, og hafde da hverchen Vejmad eller Klæder meere end de hand hafde paa sig igien».
    Jens dro så til «Anders Dallen» hvor tjenestefolket fikk ordre om å løype never, mens Jens og sønnen dro til Strømmen. Om natten vendte han tilbake til Andersdal hvorfra alle vendte «hiem til Vigen hvor Jens Jensen boede».
    «Hans Joensen Kiil præsenterede for Retten og forre gaf at hand, paa Lars Guttormsens vejne, til dette ting og holden rett haver ved bondelensmanden Nils Nielsen og Steen Hansen ladet indstefne Sr Jens Jensen Tønssvigen, og begierde at hans stefnings mend maatte paa raabis at afhemle stefnemaal vorledis og hvorfore hand Hannem haver ladet citere, hvor da bemte: Niels Nielsen og Steen Hansen for retten fremkom og med opragte fingre giorde ed, at de effter Hans Joensens begier haver indstefnet Jens Jensen til dette ting lofligen, til at fremsige af hvad adgang hand haver annammet penger og annen verdj af Lars Gudtormsen, saa og at svare for det goedtz som Lars Guttormsen haver indskibbet udj Jens Jensens baad ved Malangs Ejde, hvilchet hand fra landet med af drog, hvor paa hand haver at anhøre videns byr».
    «Jens Jensen møede og vedstoed stefnemaalen, og til sagen erbød sig at svare».
    Hans Joensen begjærte at hans vidner måtte eksamineres og for retten framsto Peer Tommesen, Knud Christophersen, Anders Erichsen og Gunder Erichsen. Etter at «dennem blef forrelæst eden ordlydende», ble de tre «udvist, imedens Peer Tommesen aflagde sit prof i denne sag». Peer Tommesen redegjorde først for hendelsen ved Vejholmen. Han var forøvrig eneste vidne til denne hendelse. Såvel Peer som Knud Christophersen forklarte seg så om hendelsen ved Middagsnesset slik den er beskrevet ovenfor.
    Anders Erichsen ble framkalt «efter Jenses egen begier», men hans forklaring var i overensstemmelse med det de to andre hadde fortalt. Til slutt framsto Gunder Erichsen «og efter at hand var forhørdt befandis hans talle at vere enslydende med det som Knud Christophersen haver i denne sag profuet som ordlydende forhen er indført».
    Samtlige lagrettsmenn som påhørte saken kunne bevitne det. Flere vitner var det ikke å føre, og Jens Jensen ba Hans Joensen om å fremlegge sin fullmakt, noe Hans Joensen gjorde.
    Da det snart var kveld, og partene på forespørsel fra Sr. Jacob Rosenvinge ikke hadde mere å protokollere i saken, ble saken utsatt til mandag morgen klokken åtte.
    Retten ble så satt på ny den «25 hujus», og da påsto Jens at den før omtalte fullmakt «ej paa lov er grundet, bør ej heller af nerverende dommer ansees gyldig helst effterdj Hans Joensen Kiil borger og indvaaner udj Trundhiem, og udj Norland paa sit kremmerleje uden tinglafvet ej bør ansees at procedere fremmede sager».
    Jens Jensen henviste til loven og mente at en ærlig mann i tinglaget «som af stedes øfrighed dertil beordris kand hvorde eller blive beordret» til å føre saken.
    Til denne prosedyre svarte fogden at siden fullmakten var gitt kunne ikke han «contramendere det som for inden retten er passerit». Hans Joensen påsto da at Jens burde unngjelde for «dette sit øfvede verch at lide dom derfore effter lovens 6the Bogs 15 Cap: 20 Art: saa og af samme Capittels - 1 Art: Dessuten påsto han omkostninger med 8 rd. Retten kom frem til at Hans Joensen hadde rett til å prosedere saken og «hvad sig sagen i sig sielf anbelanger» så fant retten at episoden ved Vejholmen «iche bør komme Jens Jensen til nogen nagdel saa som loven vil at udj en gierning skal være 2de vidner». Jens gikk altså fri fordi det bare var ett vitne!
    Når det imidlertid gjaldt episoden ved Middagsnesset som flere hadde gitt sine vitneprov om og hvor Jens «der imod hafde ingen Contra prof at fremføre, men ichuns nogen utidig procediur som ej kand ansees hannem til befrielsen ble han dømt til «at være for denne gierning der for en ransmand».
    Videre skulle han betale til Lars Guttormsen eller dennes fullmektig 20 rd som var verdien av det fraranede gods.
    Noen straff utover dette ville ikke retten ilegge ham «for hans fattige qvinde og mange smaa barns skyld».
    Dette spørsmålet overlot lagretten til «overdommerens velgrundede schiøndsomhed».
    Saken mellom Jens Jensen fra Tønsvigen og Lars Guttormsen fra Balsfjorden ble avsluttet på lagtinget i Steigen den 29.07.1709. Her møtte Martha Hendriksdatter Bull opp og førte saken på vegne av sin mann, Jens Jensen. Lagmannen omtalte Lars som «fieldlapsfinden». Det kan tyde på at han ble regnet som reindriftsame. Han må imidlertid ha brukt området her og hatt sin hjemplass «til fjells» ved Holmenes.
    Saken ble først og fremst et prosedyrespørsmål, nemlig om Hans Joensen Kiil hadde hatt rett til å føre saken på vegne av Lars Gudtormsen. Lagretten avviste dette spørsmålet på samme måte som tinget i Helgøy hadde gjort. Hans Joensen hadde rett til å føre saken mot Jens Jensen. Dette var var da også dokumentert ved en skriftlig tillatelse fra fogden. Lagretten kom imidlertid frem til at Jens måtte frikjennes som ransmann fordi godset var båret ombord i Jens sin båt av andre, nemlig av Lars Gudtormsen selv. Dermed kunne ikke Jens ansees som ransmann. Han var imidlertid skyldig til å betale Lars eller hans arvinger 20 rd som var verdien av det Lars mistet ved Middagsnesset. Dette skulle Jens betale innen seks uker etter at rettens dom var bekjentgjort. Pengene skulle oppbevares av retten til de ble hentet av Lars Guttormsen selv eller hans arvinger. Dersom pengene ikke ble avhentet av Lars eller arvingene personlig «inden Aar og Dags forløb» skulle de være «hjemfalden til Kongen».
    Dommen slo ellers fast at Jens Jensen sto fritt til å føre lovelig sak mot Lars Guttormsen og hans arvinger.
    Jens fikk imidlertid påtale av retten for å ha kommet med ukvemsord mot den konstituerte sorenskriver Asmus Rosenfeldt. Jens hadde i sterke ordelag kritisert at Hans Joensen Kiil hadde fått føre saken for Lars. Retten slo fast at sorenskriveren ikke kunne lastes for de ord Jens hade ført mot ham.
    Det er all mulig grunn til å sperre opp øynene ved denne saken. Man får et sterkt inntrykk av at begge rettsinstanser forsøkte å se saken mest mulig fra Jens side. Jens var etter lagrettens dom en fri mann. Vitneutsagnene fra Middagsnesset kunne man imidlertid ikke komme utenom, derfor måtte han erstatte verdiene av det han da fikk med seg hjem i båten. Om Lars Guttormsen noen gang fikk se disse pengene kan det vel settes et stort spørsmålstegn ved dersom han måtte til Steigen for å få dem! Episoden ved Vejholmen kom lagretten overhodet ikke inn på. Verdien av det Jens fikk med seg da fikk han beholde. «Peder Joensen find» som var med i båten ved Vejholmen, ble ikke ført som vitne da saken var oppe for tinget i Helgøy. Ingen spurte etter ham, heller ikke dommeren.

Fra Karlsøy og Helgøy Bygdebok, Periode VI «Fra velstand til armod» (1620-1700):
«Borgerhandelen
    Under den økonomiske krisen fra 1620- og 30-årene gikk det også tilbake med borgerhandelsen på Karlsøy. Den tok likevel ikke slutt. I den mest kritiske tiden fra 1640- til 1660-årene ser det ut til at borgerne spilte en hovedrolle i det lokale handelsliv. For de borgere som bare drev sommerhandel, er kildedekningen vanligvis dårlig, og det kan være vanskelig å følge borgerhandelen i detalj. På Karlsøy kan vi følge byborgerne helt frem til 1725. Tidlig i perioden var det helst tale om Bergensborgere, og det ser ut til at de for det meste var vintersittere. Ca. 1640 ble de erstattet av Trondheimsborgere.»

    De lokale borgerleier ble nedlagt kort tid inn på 1700-tallet. Det ble likevel ikke slutt med borgerhandelen. Trondheimsborgere fra naboområdene kom enda i lange tider rundt på gårdene i Karlsøy og Helgøy med sine kramvarer på omførselshandel, delvis i forbindelse med ting og kirkehelg. Dette gjalt borgerleiene Maursund i Skjervøy, Bentsjord i Tromsøysund, samt Klauva og Laukvik på Senja.

    Det har vært en vanlig oppfattning at borgerhandelen i hovedsak besto i sommerhandel og «rede-handel», ikke utredning og kreditt. Borgerne var mest innstilt på varebytte eller kontanthandel, og ga lite kreditt. Dette var da også noe de ble kritisert for. Likevel kan vi fra almuesskiftene utover 1700-tallet se adskillig borgergjeld. Det dreide seg likevel alltid om småposter på noen dalers verdi. Vi finner at Hans nevnes i endel skifter fram til 1713.

"

Fra «Balsfjjorden og Malangens historie», bind I, side 253 og 259

    Jekt er betegnelse for en bred, liten seilskute, de eldste uten fast dekk, vanligvis med én mast. Jekta førte råseil. Over råseilet kunne jekta føre toppseil. Enkelte jekter ble omrigget med to master, og førte da sneseil på mesanmasta som sto lengst akterut. Disse fartøyene ble kalt jektegaleaser. Etter hvert fikk jektene halvdekk forakterut, eventuelt også langs sidene. I stedet for dekk midtskips hadde jekta løse flak som beskyttet lasten. Disse kunne heves hvis lasten var høyere enn skandekket. Formen og det løse dekket gjorde den spesielt godt egnet for frakt av tørrfisk, som hadde lav vekt, men tok stor plass. Lasten kunne derfor stables til langt over dekket.
    Selv om grunnlaget for jektefarten fra Nord-Norge til Bergen var tørrfisken, ble også andre varer fraktet. Andre ettertraktede handelsvarer var tran,hvalolje og skinn av røyskatt (hermelin), oter, ulv, rødrev, bjørn, sel, rein og geit. Nordover fraktet man i tillegg til rugmel og andre kornvarer, også hamp, lin, øl, brennevin, keramikk, metallvarer, krydder, salt, tobakk og tøyvarer.
    En viktig årsak til at jektefarten oppsto, var at kongen forbød hanseatene å seile nord for Bergen,
    Jektene ble klinkbygget på nordisk manér. De ble bygget etter lokale håndverkstradisjoner langs kysten fra Vestlandet og nordover. Byggingen var fullstendig basert på båtbyggerens erfaring, uten tegninger eller modeller.
    I over 400 år ble jektene brukt som fraktefartøy langs kysten, fra Vestlandet og nordover.
    Størrelsenn på en jekt ble oppgitt i antall tønner og ikke som mål i lengde og bredde. 1