Biografi - Biography

Klokker, postfører.
Født omkring 1668 i Ebeltoft (Randers amt, DK).
Død før 1730 på Langnes Søndre, Tromsøysund (TR).

Flyttet mellom 1696 og 1702 til Langnes Søndre, Tromsøysund (TR).
Levde 1725 på Langnes Søndre, Tromsøysund (TR).

    Jens ble født omkring 1668 i Ebeltoft i Randers amt i Danmark som sønn til Willum Sørensen og Dorthe Pedersdatter.

    Han kom nordover før 1702, og han og Dorothea bosatte seg på Sør-Langnes.

    Jens var klokker i kirken, og i tillegg til dette var han postfører, dvs. han førte posten mellom Tromsøya og Andsnes.

    Fogderegnskapet fra 1696 – som er det siste tilgjengelige regnskapet før 1702 – viser at Jens enda ikke hadde kommet til Langnes.

"

Fogderegnskap Senja og Tromsø fogderi, fogderegnskap 1694-96 - A Jordebokl Troms 1696 - Helgøe tingsted - Bilde 322.

    «Søer Langenes 1 Wog: [fisk]
Jacob Klocker – Skatt 2 ort
[Bygseleier:] Tromsøe Prestebols og Kierckens goedz tillige Deele».

    Manntallet for 1702 viser:
«Endog findes Effterskrefne Udj Helgøe Tingsted og hører til Tromsøe Sogn og Menighed:
...»

"

Manntallet i 1702, 19.2.2 Tromsø Fogderi, Helgøy Tingsted, Tromsø sogn, folio 177.

Opsidernis eller Leylend Stand og Vilkor:
    Klocher.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
    Sør Langenes.
Opsidernes eller Leilend: Navne: – Deris Alder:
    Jens Willums: – 34.
Sønnernis Nafne: – Deris Alder:
    Willum Jens: – 1.
Drengis Nafne: - Deris Alder:
    Lars Olsen – 30».

    «Skoskatten» 1711 er en vanlig betegnelse på en engangsskatt i 1711 på skotøy, parykker, fontanger, karosser, chaiser og karjoler, samt på tjenestefolks lønn, påbudt i forordning 21.02.1711.
    Enkelte grupper var fritatt eller utelatt, blant annet husmenn som var utskrevne soldater og deres familier, spedbarn og personer uten fast bopel.
    Satsen var 3 skilling per skopar. Det ble sannsynligvis ikke foretatt reell telling av skotøy, men beregnet for eksempel to par per person i gårdbrukerfamilie og ett par per person i husmannsfamilier og liknende.
    Av tjenestefolks årslønn skulle 1/6 gis i skatt. Husbonden skulle innbetale dette og trekke tilsvarende fra tjenerlønnen.

"

Fogderegnskap Senja og Tromsø fogderi, Fogderegnskap 1711-12 - Ekstraskatter, hovedmanntall - 20-21 Sko- og folkelønnsskatt 1711 - Bilde 122.

        «Helgøe Tingsted
    Søer Langenes
Jens Willumsønn Klocker og Hustrue».

"

Langnes ligger på Tromsøya ved Sandnessundet

    O. Rygh skriver om Langnes i «Norske Gaardnavne»:
    Langnes skrives Langenes i 1567 og 1610, Lanngnes i 1614 og Søer Langenes i 1723. Langanes betyr «Det lange neset».
    «Det i 1723 nævnte Sweschouven maa svare til et gammelt Sviðuskógr, af sviða f., Brænden, ogsaa om et Sted, som er ryddet ved Brænden (Indl. S. 80). Det var tidligere paa mange Steder Skik at afsvide Skovstykker og saa i dem nogle Aar og derefter igjen lade Skoven voxe til.»

    Sør-Langnes var degnebol ifølge manntallet i 1666:

"

Manntallet i 1664-66, 37.3 Prestenes manntall i 1666, Tromsø prosti, Tromsø prestegjeld, Tromsø sogn, folio 419.

«Gaarde.
    56. Søre Langnæs – 1 W.
Opsidere.
    Degnebooll:
    Dog har Degnen Bevilgett indtill vjdere Brynel Herckilßen ½ W: 50 Aar.
Sønner.
    Degnens Sønner:
        Christopher – 21 Aar.
        Jacob – 18 A.
        Lars – 14 A.
        Olle – 11 A.
    Herckild B: 1 Aar.
Drenge.
    Iffuer Christofferß. – 20 A.»

    Til sommertinget for Helgøy tingsted på Langesund den 16.06.1713 ble det rapportert at en hval hadde blitt funnet et stykke fra land:

"

Tingbok Tromsø nr. 1, 1707-28, Helgøe tingsted, sommertinget i 1713, folio 77a-77b.

    «foeden tilspurde samtlige almue, om her i dette aar forrefaldet Noget vrag hvortil almuen svarede at der indtil var faldet her i tingstedet Noget, som dem vitterlig var, undtagen En hval som Niels Siurs: Melvigen hafdt fundet, bemte: Niels siurs: blef paaRaabt, og tilspurdt om bemte: hvals findelse, hvortil hand svarede, at hand fandt dend En støche fra landet, og da hand dend til landet hafde opRoedt, befandis det at der tilforen hafde veret afskaaren – 2 fauner og ½ Allen spech i lengten, og 1 faun og ½ Allen i breden, Jens villums: beRettede, som paa Prousten ærværdige Hr Olle Oudensens vejne var udsendt Eftter, som samme hval var opRoedt paa Præsteboles goedtz at ditto hval var meed hofvedet og sporen – 24 allen lang, og var En tanghval, som ingen hvaltochen var udj og hovedet var allene – 10 allen lang sig sielf, videre beRettede hand det samme som finderen at der var afskaaren af samme hval, som før Er meldt, og blef da samme hval deelt i 3de parter, Eftter Prostens ordre, hvor af Kongen fich den 1/3 part, Prousten hvis goedtz hvalen Er til land Roedt, dend 1/3 part, og Arbejds folch dend 1/3 part, Eftter at først blef afskaaren findings spechet – 4re Allen i hver kandt, til dend som hvalen fandt udj findingsløn, dernest blef tienden og aftagen, som de tiende beRettiget haver annammet, videre her om kunde Ingen Eftter Retlighed givis. søren haagensen Skaarsfiord, som var med og maalte bemte: hval berettede og alt det samme om samme hvals beskafvenhed, som for er meldt. hvorpaa foeden var begierende et tings vidne. som hannem og blef meddeelt.»

    Godtgjørelsen til Jens i form av «postpenger» for postskyss er dokumentert i justisprotokollene for årene 1716, 1717, 1718, 1719 og 1725. Protokollen fra sommertinget for Helgøy tingsted på Langesund den 20.06.1716 viser:

"

Tingbok Tromsø nr. 1, 1707-28, Helgøe tingsted, sommertinget i 1716, folio 120b.

    «Fogden giorde tilspørsel til Postbønderne her i tingstedet om dennem iche var betalt deris postpenger for indeværende aar: Hvor da fremkom Niels Jachopsen, og Olle Jachops: Lyngen, Olle Jachobs:, og Niels Joensen Ulsfiorden, hans Ottes: Oldervigen, Jachob Jensen Laudvold, baar Niels: tønsnes, og Jens Villums: Søer Langenes, som alle bekiender at dennem af fogden Er betalt hver 2 ort, undtagen hans Ottesen Oldervigen som siger sig at hafve bekommet allene – 1 rdr:, Saa og Jens Villums: Søer Langenes, som har annammmet – 9 mk: dansk. herom var fogden tingsvidne begierende.»

    Alvin Andreassen skriver i sin artikkel «Litt mer om den første bosetningen på Tennes i Balsfjorden» bl.a.:
    «Jens Villumsen Ebeltoft «Klokker» kom til Tromsø omkring 1696 og bodde på Sør-Langnes.
    På gården Sandnes bodde Hemming Rynildsen. Han var ca. 20 år i 1700 og sønn til Rynild Hemmingsen. I noen år i 1720-årene delte han bygselen med sin bror Rasmus Rynildsen. Denne Hemming ser ut til å ha vært en notorisk bråkmaker. I en del år er han årlig stevnet for Tinget for slagsmål, overfall, beskyldninger, leiermål og skatte- og avgiftsunndragelser(!), som tydeligvis ikke var ukjent den gangen. Til overmål møtte han ikke på tinget til tross for lovlig stevning. Til slutt mistet man tålmodigheten med ham og han ble stevnet for ringeakt for retten. I 1724 ble han dømt til «anseelige bøder at utrede» og om han ikke klarte det, ble han henvist «til festningens arbejde». Muligens betalte han, for i 1726 er han oppe i en ny leiermålssak. Etter 1728 hører vi ikke mer om ham, kanskje satt han da innenfor festningsmurene.
    Til Sommertinget i Grundfjord i 1721 ble Hemming innstevnet av Jens Klokker for grove beskyldninger. Hemming hadde vært innkalt til prosten på grunn av avgifter han ikke hadde betalt. Hemming benyttet da anledningen til, i andres nærvær, å beskylde Jens Klokker for å ha stjålet to værer 20 år tidligere, og han kalte Jens en «reinspil og værfad», hva det nå måtte bety. Dette kunne ikke klokkeren ha sittende på seg. Hemming møtte ikke opp på tinget, så saken ble utsatt til neste ting. På neste ting ble saken behandlet selv om Hemming glimret med sitt fravær. Det ble en stor sak av det, selve klokkeren var jo innvolvert, og en rekke vitner ble innkalt slik at vi får kjennskap til en rekke personer.
    Jens Klokker vant rettsaken og fikk oppreisning. Det hører med til saken at da Jens var med og forkynte dommen for Hemming, overfalt den gode Hemming like godt klokkeren. Så for dette forelå det fra Jens ny anmeldelse på Hemming ved Sommertinget i 1723, men Hemming møtte ikke.»

    Overfallet dokumenteres i justisprotokollen fra sommertinget for Helgøy tingsted på «Noergrundfiord» avholdt 14. og 15. juni 1723:

"

Tingbok Tromsø nr. 1, 1707-28, Helgøe tingsted, sommertinget i 1723, folio 216b-217a.

    «Jens Villumsen langenes fremkom og forregav at hand til dette ting har veret Nødsaget ved 2de dannemend at lade Indstefne hemming Rønnelsen paa Sannes for hans øvede slagsmaal imod ham da hand med Rettens Meedel forkynderne ham dend dom hannem og bemelte Rønnelsen var imellem faldet og afsagdt.
    Bemte: Rønnelsen blev paaRaabt Mens befandis iche her ved tinget tilstæde, videre beRetter Citanten at hans Stefningsmend Er nylig her fra tinget afRest, begerer derfor at sagen motte opsettes til Neste ting. herom afsagt.
    Som Citanten formedelst Sine Stefnemens udeblivelse iche derover kand bevise dedtz lovlig forkyndelse, saa forreholdes hand denne sin sag til Neste ting lovlig at Indstefne. til hvilchet tid da Contraparten forreleges at møde og til sagen at svare; eller have skade for udeblivelse saa og samme tid at anhøre dom udj sagen.»

    Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Helgøe Tingsted»:

"

Matrikkelforarbeidet i 1723, 180 Troms fogderi, Helgøy tingsted - Eksaminasjonsprotokoll, folio 28b-28a.

«Nummer:
    76.
Gaarde Nafne:
    Søer-Langenes.
Opsidders Tall:
    1 opsider.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
    Tromsøe Præsteboels Jord.
Huusmands Pladser:
    Ingen Huusmands plads.
Schoug og Setter:
    Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
    Ingen Fiskerie.
Situation og Beleilighed:
    Lætvunden. Har Soellie.
Sæd:
    Har begynt at optage ½ tn. Byg Sæd.
Korn aufling:
    1 tn.
Hæste og Creature:
    1 Hæst – 10 Kiør – 14 Sourer – 4 Geder.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
    1 - 0 - 0.
Forhøied:
    0 - 1 - 12».

    Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:

"

Matrikkelforarbeidet i 1723, 180 Troms fogderi, Helgøy tingsted - Matrikkelprotokoll, folio 38b.

«Opsiddernes Nafne:
    Jens Willums:
Taxt effter Gl: Matricul [W: – Pd: – Mark]:
    1 - 0 - 0
Gl: Leilending Schat [rDr: - Skilling]:
    0 - 48».

    Siste gang Jens nevnes i kildene er på sommertinget o 1725. Han bekrefter da at han har fått sin betaling for å føre posten i inneværende år.

    «Anno=1725 d=18 Juny holdes paa Noer grundfiord et Sædvanlig ledingsberg og Sageting med samtlige Helgøe tingsteds almue, hver da Retten blev administreret og bethient af Kongl: foget Sr. Andreas Tønder, Sorenskriveren Asmus Rosenfeldt, saa og af Effterskrefne laudRet, Michel helges: heldøen; torchel Reindholts: Spennen, Antonio Olsen grøtnes, Joen Jachobs: Huchøen, hans Bendtsen finnes, Anders Olsen findland, Søren Christens: fladvær, og hemming Jens: Kalslet».

"

Tingbok Tromsø nr. 1, 1707-28, Helgøe tingsted, sommertinget i 1725, folio 262a..

    «Postbønderne her i tingstæden tilstoed de af fogden at verre betalte for posten at føre for dette aar hver 3 Mk. danskee undtagen hans ottes: og Jens Villums: som hver Nyder 1 rdr.»

    Jeg har ikke funnet når Jens døde, men 14.02.1731 overtok sønnen Willum ½ våg landskyld i Sør-Langenes etter sin far:
    «Anno = 1732: d = 13 Junij holdis pa Noer grundfior et Sædvanlig Sommerting for samtlige Helgøe tingsteds almue, Retten preciderende Kongl: foget Sr: Andreas Tønder, samt Sorenskrifveren Asmus Rosenfeldt, samt til Rettens bethienning Effter følgende laugret. Sr: ...»

"

Tingbok Tromsø nr. 2, 1729-44, Helgøetingsted, sommertinget i 1732, folio 36b.

    «Dernest Effter følgende Bøxselsædler læst og forkyndt. 1 bøxselsædel af Prousten Velærværdige Herr Henning Junghans udstædt til Villum Jens: paa ½ vogs leje udj Søer langenes, som hans fader for ham haver opsagt, var datterit d = 14 Fbr: 1731/:»

    I kirkebøkene for Karlsøy er det en lakune mellom 03.05.1711 og 06.09.1730. Det derfor er trolig at han døde senest i 1730.

    Klokkerstillingen gikk i arv til sønnen Willum som døde i 1769, og fra ham til sønnesønnen Jens Willumsen som døde i 1799 som en meget gammel mann. Han var den siste klokkeren i slekten.

    23.02.1733 overtok svigersønnen Jacob 1 punds landskyld i Søer Langenes:
    «Anno = 1734 d = 5 Junij holdis paa Noer Grundfiord et Sædvanlig Sommerting for samtlige Helgøe tingstæds Almue, Retten præsiderede Kongl: May'st: foget Edle Andreas Tønder, sampt Sorenskriveren Asmus Rosenfeldt, tilligemed Eftterskrefne laugret, Nemlig: ...»

"

Tingbok Tromsø nr. 2, 1729-44, Helgøetingsted, sommertinget i 1732, folio 78a.

    «Dernest forkyndt En Bøxselsædel af Prousten Herr Henning Jung? hans udstæd til Jachob Joensen paa 1 pds leje udj Søer langenes, som Jens Villums: for hannem opladt haver, til tugthuuset betaler hand ? 8 sk:, var datteret d = 23 Fbr: 1733/:»

    Nils Bjørklund, slekts- og lokalhistoriker, skrev i januar 2003 følgende om Jens Willumsen Ebeltoft og hans familie i avisa Nordlys:
    «Hansmark-området hørte opprinnelig til eiendommen Sør-Langnes, et eiendomsnavn som ikke nevnes i dag på dette området. Dette var en stor eiendom fra begynnelsen av. Den strekte seg fra det vi i dag kaller Giæver-bukta, og like til Sorgenfri. Gården var underlagt kirka og presten på Tromsøya.
    Hit kom så Jens Willumsen Ebeltoft som 30-åring og slo seg ned i 1698. Han kom fra Danmark, var gift med Dorothea Jensdatter og ved folketellinga i 1702 har de sønnen Willum på 2 år. De fikk også en datter, Maren. Jens bruker hele jorda på Langnes, som var verdsatt til 1 våg (72 mark). I 1723 ser vi av prøvematrikkelen at de før 1 hest, 10 kyr, 14 sauer og 4 geiter på eiendommen. Jens er skrivekyndig, og ble klokker i kirka på Tromsøya - det var trolig derfor han fikk slå seg ned på denne eiendommen. Det skulle bli denne slekta som bodde på eiendommen i de neste 150 år.
    Men hvor bodde så Jens? Etter å ha fulgt delingene av eiendommen opp gjennom tidende ser vi at det som er forsøksgården Holt i dag, var den opprinnelige boplassen for denne eiendommen. Trolig like ovenfor sjøen, og ca. 150 meter nordvest for der Holtveien tar av fra Kvaløyveien. Naustene var plassert i bukta like nedenfor. Datteren Maren ble gift og de bygde seg en våning og fjøs litt lenger nord, godt plassert oppe i skogen - Åsgård ble det nye navnet på denne teigen, som jo har beholdt navnet fram til i dag.
    Sønnen Willum overtok hovedbruket, men en sønn av han igjen, Jens den yngre, fikk den nordligste delen av eiendommen - Kirkevika, hvor kvaløyværinger og håkøyværinger fortøyde sine båter og gikk kirkeveien over øya til kirka - det vi i dag kaller Langnesveien og Kirkegårdsveien. Men for vel 100 år siden kjøpte kjøpmann Giæver store deler av denne eiendommen, og vi kjenner alle til Giæverbukta som er oppkalt etter han. Senere kjøpte Workinn-familien området, og nå har vi fått Workinn-marka oppkalt etter disse, samtidig som gamle navn i området forsvinner. En kan spørre om en er for dårlig til å ta vare på det eksisterende.» 3