Biografi - Biography

Festebonde.
Født omkring 1664.

Levde fra 1702 til 1723 på Berg, Rafnefjord, Tromsøysund (TR).
    Far til Søren Hansen Stornes bodde på Berg i Rafnefjord på østsiden av Balsfjordens utløp. Han må ha vært svigersønn til Peder Andersen og gift med Peders datter Golla. Helt sikre kan vi vel ikke være, da Peder også hadde en sønn som het Hans. Imidlertid hadde såvel Søren som hans bror Hans døtre som het Golla, noe som styrker antagelsen ovenfor. Ved manntallet i 1702 og da skiftet etter Peder Andersen ble avholdt 10.10.1717, bodde såvel sønnen Hans som svigersønnen med samme navn på «Berrig».

    Manntallet i 1702 oppgir for Rafnefiord som omfatter Berg:

"

Manntallet i 1702, 19.2.2 Tromsø Fogderi, Helgøy Tingsted, Tromsø sogn, folio 176.

«OpSid: eller Leil: Stand og Vilkor:
    Ringe Efne alle Sammen Bestaar i Skyld og gjeld her Nord. Har dog Credit.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
    Rafnefiord.
Opsidernis eller Leil: Nafne:
    Peder Andersen - 64 Aar.
        Sønnernis Navne:
            Hans Peders: - 23 Aar.
            Anders Peders: - 13 Aar.
            Ole Peders: - 10 Aar.
    Hans Pedersen 38».

    På sommertinget for Helgøy tingsted på «Noergrundfiord» avholdt den 16.06.1721 ble det fremlagt en eldre bygselseddel fra pastor Olle Oudensen til Hans datert 16.07.1705 på ½ punds landskyld i Rafnefiord:
    «Dernest blev Effterskrefne bøxselsædeler forkyndt og læste.
...

"

Tingbok Tromsø nr. 1, 1707-28, Helgøe tingsted, sommertinget i 1721, folio 184a.

    En ditto af Sal: Hr Olle Oudens: Pastor til tromsen udstedt til hans Peders: paa ½ pds. leje udj Rafnefiord, datterit d=16 July - 1705/:».

    «Skoskatten» 1711 er en vanlig betegnelse på en engangsskatt i 1711 på skotøy, parykker, fontanger, karosser, chaiser og karjoler, samt på tjenestefolks lønn, påbudt i forordning 21.02.1711.
    Enkelte grupper var fritatt eller utelatt, blant annet husmenn som var utskrevne soldater og deres familier, spedbarn og personer uten fast bopel.
    Satsen var 3 skilling per skopar. Det ble sannsynligvis ikke foretatt reell telling av skotøy, men beregnet for eksempel to par per person i gårdbrukerfamilie og ett par per person i husmannsfamilier og liknende.
    Av tjenestefolks årslønn skulle 1/6 gis i skatt. Husbonden skulle innbetale dette og trekke tilsvarende fra tjenerlønnen.

    Vi finner både Hans og hans svigerfar Peder Andersen på Berg i Rafnefjord ved «Skoskatten» i 1711.

"

Fogderegnskap Senja og Tromsø fogderi, Fogderegnskap 1711-12 - Ekstraskatter, hovedmanntall - 20-21 Sko- og folkelønnsskatt 1711 - Bilde 122.

        «Helgøe Tingsted
    Rafnefiord
Peder Anderß: og Hustrue, 2 Sønner
         1 Tøeß i Løn 1 dr.
Hans Pedersen og Hustrue
Hans Pederß: uden Koene og thienner
Anders Joenß: er indført for Andersdal
           Huusmd: Olle Joenß: og Koenne».

    I 1723 var det tre brukere i Rafnefjord. Den samlede landskyld var 1 våg hvorav Hans - «den gamble» - brukte ½ bismerpund.

    Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for «Helgøe Tingsted»:

"

Matrikkelforarbeidet i 1723, 180 Troms fogderi, Helgøy tingsted - Eksaminasjonsprotokoll, folio 17b-18a.

«Nummer:
    26.
Gaarde Nafne:
    Rafnefiord.
Opsidders Tall:
    3 opsider.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
    Tromsøe Præsteboels Jord.
Huusmands Pladser:
    Ingen Huusmands plads.
Schoug og Setter:
    Fornøden Brendeved.
Qvern og Fischerie:
    Beleilighed til fiskerie.
Situation og Beleilighed:
    Tungvunden.
    Den samme beschaffenhed som for er melt.
Sæd:
    Har i dette aar optaget ¼ tn. Sæde Byg.
Korn aufling:
    Avler ½ tn.
Hæste og Creature:
    3 Hæster - 16 Kiør - 16 Sourer - 8 Geder.
Taxt effter Gamble Matricul [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker]:
    1 - 0 - 0.
Forhøied:
    1 - 1 - 12».

    Utdrag fra den samtidige matrikuleringsprotokollen:

"

Matrikkelforarbeidet i 1723, 180 Troms fogderi, Helgøy tingsted - Matrikkelprotokoll, folio 26b.

«Opsiddernes Nafne:
    [1]: Anders Persen.
    [2]: Hans Persen den gamble.
    [3]: Hans Persen den unge.
Taxt effter Gl: Matricul [W: - Pd: - Mark]:
         [1]: 0 - 1 -12.
         [2]: 0 - 0 -12.
         [3]: 0 - 1 - 0.
    [Sum]: 1 - 0 - 0.
Gl: Leilending Schat [rDr: - Skilling]:
         [1]: 0 -24.
         [2]: 0 - 8.
         [3]: 0 -16.
    [Sum]: 0 -48».

    Det foregikk et utstrakt varebytte innad i bygda, og særlig til de håndverkere som ble mest brukt. Enkelte mer velstående bygdefolk som Carl Andersen på Svartnes, drev nok nærmest utredervirksomhet for en god del sambygdinger. Det samme gjorde vel også Søren Hansen på Selnes (Stornes) og ikke minst broren Hans Hansen på Berg, som drev bondehandel der. Bondehandelen på Berg eller Berget som det ofte står, ble drevet av Hans Hansen og broren Peder. Den siste overtok gården, mens Hans Hansen fortsatte handelen.

    Ifølge Anders Ole Hauglids «Balsfjorden og Malangens historie fram til 1830-åra» drev Hans denne handelen frem til sin død i 1773. Etter ham fikk svigersønnen Richard B. Hertel gjestgiverbevilling i 1779. Dette er neppe riktig da den Hans Hansen Berg som døde i 1773 kun var 52 år gammel. Dette er vel derfor rimeligvis hans sønn. 3