Tord Amundsen Anundbye
(..1550)-(..1613)

ff
Gunder Søegaard. Født før 1511.
     
f
Amund Gundersen Søegaard. Død før 1589 på Søgaard, Øymark (ØF).
m
Jøran Willumsdatter. Død før 1589 på Søgaard, Øymark (ØF).

Tord Amundsen Anundbye. Født før 1550. Død før 1613 på Anundbye, Øymark (ØF). Lensmann.
Gift .
Helge Tordsen Anundbye. Født omkring 1572 på Anundbye, Øymark (ØF).
Død før 1653 på Anundbye, Øymark (ØF).

Biografi - Biography

Lensmann.
Født før 1550.
Levde fra 1575 til 1601 på Anundbye, Øymark (ØF).
Død før 1613 på Anundbye, Øymark (ØF).

    Ifølge lagmann Niels Stubs opptegnelser over sine lagrettemenn 1572 - 1580 benyttet han Tord som lagrettemann i året 1575:
  «Onsdagenn (5. januar?) paa lagrettei Ao 1575.
  Anno domini Lagrettismend.
  ...
  Aff Marcker Erick Liid [szt Gunder Arnessen [szt Lauris Frøuigh
                       [szt Reder Kyrckeby [szt Tord Anundby szt».
  Fra [ tilskrevet over linjen.
  Da var altså Tord myndig (25 år), og dermed må han være født før 1550. Tord var sine foreldres eldste sønn, men han hadde 3 søstre som muligens var eldre.

    Tord omtales også i Nils Stubs «Optegnelsesbøger fra Oslo Lagthing» i 1574:
«Anden syckne epther (20. mars).
    Oluff Bendtsen j wmbudt Tord Amundby, Tarall Bligsrud j wmbod konne syne, och skall Taral bethale hanom 2 daler heller skelligen beuisze atte erre betalt jnden monetzdag heller giiffue kongen 4 march».

    Det er ukjent når Tord ble lensmann, men han hadde den stillingen i 1591. Den 8. juni det året kom den unge kongen Kristian IV (1577 - 1648) til Oslo for å bli hyllet som Norges konge og motta det norske folks troskapsløfte ved dets representanter. I den anledning sendte Marker prestegjeld en deputasjon på 9 medlemmer. 4 var selvskrevne, nemlig sognepresten Jens Bertilsen, lensmann Tordt Anundby og lagrettemennene Erich Aardbøe og Redder Vaagelsbye. 5 ble oppnevnte, Gunder Søegaard, Jon Ornis (Aarnæs), Anundt Sambøl, Erick Li og Klaus Kirkebye.

    Tord var, antagelig først, gift med Anne Ragnaldsdatter, enken etter Smed Mattisen på Store Hoel i Askim. Det er sannsynlig at hun var datter til Ragnald Redersen Rive i Aremark, som bodde på Rive så sent som i 1628. De jordeparter Anne hadde arvet etter sin første mann og sin avdøde datter, hadde så Simen Aslachsen Store Hoel innløst og kjøpt av Tord. Karen Torersdatter fra Heen i Rakkestad var Tords annen hustru. Vi vet ikke hvem som var mor til hans barn:
Ca. 1572: Helge, overtok Anundbye, gift med Gjertrud Oddsdatter Bøen,
                            skifte 21.05.1657 og 17.10.1662.
Ca. 1574: Arild, til Søegaard, gift med Birgitte Lauritsdatter Kårseter i Rokke, død før 1649.

    Den 03.03.1596 reiser Tord, hans bror Gunder, og deres medarvinger i «Ømark i Marker» sak mot sine medarvinger i et skifte som ble holdt på Ramstad i Spydeberg 25.01.1556 (orginal i privat eie, kopi i Riksarkivet):
    «Stevning.
    Stattholder Axel Gyldenstierne til Lyngbygaard stevner velbyrdig Tiøstel Baardsøn til Blegiindt (Blegen), lagmann i Oslo og hans medarvinger som er: Erlig og velbyrdig fru Anna Styggesdatter til Østby, salig Mogens Baardsøns enke, og erlig og velbyrdig jomfru Anne Baardsdatter samt Peder Christensen, lagmann på Agde-siden på eders hustrus vegne, på forlangende av Tore og Gunder Amundssønner og deres medarvinger i Ømark i Marker til at overvære og høre på nogle prov og vitnesbyrd om Østby og Østby gods som de vil tage på sin moders vegne, og som de siger de vet og kan berette.
    De skal møte på rette stevnestue i Skjeberg mandag nest etter St. Brtolomæi dag nestkommende.
    Vitnesbyrd tages av 6 menn.
    Dat. 3. arms anno 1596 (Axel Gyldenstiernes segl)»
På baksiden av stevneseddelen er det kvittert for stevningen:
    «Den 25de april 1596 har Tord Amundsen Anundbyes sønn ved navn Arild Tordsøn ladt lese denne stevning her i min gård i Oslo nærværende Brynjulf Grini och Halvordt Olsen ...? husmendt verendis fra Dingstadt i Spiideberig sogn.
        Tiøstel Baardsøn E.H.
    15. mai leste jeg Peder Christensen denne stevning.
        Anne Baardsdatter. Medt egen Handt.
    Var denne stevning lest på Østby den 12. julios.
        Anne Styggesdatter med egen Hand.»

    Blandt arvingene i skiftet etter Rolf Sjøfarsson Rosensverd på Ramstad i Spydeberg som det referes til ovenfor, finner vi Baard Rolfsen. De «medarvinger» Jørans sønner reiser sak mot 40 år senere må være arvingene etter Baard Rolfsen. Skiftebrevet (DN XI 695) lyder i modernisert språk:
    «25. januar 1556 Ramstad
    For alle menn som hører og ser dette brev, bekjenner vi etterskrevne Peder Karlsen, Joen Svendsen og Reder Andersen, edsvorne lagrettemenn, at vi var på Ramstad som ligger i Spydeberg sogn, St. Pouls dag, anno domini 1556, vi så og hørte at disse etternevnte holdt hendene sammen, og skifte ble satt både over løsøre og fast eiendom.
    Først fikk herr Baard Rolfsen med den heldtning (?) han arvet etter sin bror Tjøstel Rolfsen 1 pund 2½ lispund i Østby i Skjeberg sogn i Ullerø fjerding, halvåttende (lispund) i Sarpsfoss der sammesteds, ½ pund i Ritlerud, en fjerding i Gubberud, 7½ lispund i Langenes i Eidsberg sogn, ½ pund og 1 kalvskinn i Ackrenen i Totsviken på Toten, 2 huder i Dalen i Fåberg sogn og 1½ hud i Houg i Musedalen i Øyer sogn i Gudbrandsdalen.
    Likeledes fikk Sigurd Rolfsens barn, Oluf Sigurdsen, Gunhild, Velgjerd, og Birgitte Sigurdsdøtre 1 pund og 2½ lispund i førskrevne Østby, ½ pund i Kiuckeli, ½ pund i Bøe, ½ pund i Slang, halvåttende lispund i førskrevne Sarpsfoss i Skjeberg sogn, 1 hud i Tofteberg øvre, 4 skinn i Tofteberg nedre i Borge sogn, 1 hud i Semb i Byerud og 1½ hud i Houg i førskrevne Musedal.
    Likeledes fikk Sjøfar Rolfssens barn 15 lispund i Østby, 1 pund i Torgrimsby, 1 fjerdepart i Isefossen og halvparten i Stigefossen og 1 fjerding i Sarp som deres skiftebrev utviser.
    Likeledes fikk Asbjørg Rolfsdatter 1 pund i Stabo, 1 sold i Markestad i Åsen på Toten og 1 hud i Bratteberg Byre.
    Likeledes fikk Margrethe Rolfsdatter 1 pund i Kiuckeli i Skjeberg sogn, ½ pund i Jernsiden i Nes sogn på Romerike og 1 skinn i Tandberg på Toen, og blir det noe ufrelst av disse jorder, da skal de alle hjelpe til å løse det inn igjen.
    Dermed ble de venner og vel forlikte i alle måter, det så i sandhet er. Vi førnevnte menn trykket våre innsegl nedunder på dette brev, som blev gjort år og dag som foresiger (som før sagt?).»

    Tord betalte 60 skilling i bygningsskatt til påske i 1601.

    I boken «Rødenes i Østfold» oppgis at Tord døde ca. 1620. Dette er tvilsomt da hans sønn betalte skatt av Aundbye i 1613, 1618 og 1623.

    Skiftet på Ramstad i 1556 og stevningen mot Baard Rolvsens arvinger i 1596 har ført til en hel del spekulasjoner om slektskap mellom Anundbye-, Skog- og Rosensverd-slektene.
    Kaare Bjerke behandler bl.a. Baard Rolvsen i artikkelen «Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg», og henviser til stevningen som dokumenterer fire av Baards barn. I en fotnote skriver han om Tord: «Tor Amundsen var lensmann i 1588 og bodde på Anondby i Ømark. Sammen med sine søsken Gunnar, Anne, Gunhild og Tyre skiftet han 20. jan. 1589 jordegods etter foreldrene Amund Gundersen og Jøran Vilhelmsdatter, som hadde bodd på Søgård i Ømark. Godset lå mest i grensebygdene; men Gunhild fikk en fjerding skyld i Unneberg i Skjeberg (Biskop Jens Nilssøns Visitasreiser, s. 52, og utrykt diplom i Riksarkivet). - Amund Gundersen har antagelig vært sønn til en av herr Bårds søstre».
    Svein Skahjem hevder i en artikkel i Runar nr. 1/1981, «Tingbok fra Borge 1664 - 1665» bl.a.: «Anne Andersdt. var fra Rud i Skiptvet og hun ble gift med Willum Asgautsen Skog, død i 1657. .... Willum Asgautsen var sønn av Asgaut Willumsen, Skog som igjen var sønn av Willum Eriksen, Skog og Gunhild Sigurdsdt. Rosensverd».
    Ludvig Algrim skriver i en artikkel i Runar nr. 1/1982, «Litt om Sudreim, Bolt, Kamp, Gyldenhorn og Rosensverd», bl. a. følgende: «Villum Erikssøn på Skog i Skiptvet og Gunnild Sigurdsdatter Rosensverd hadde sønnen Asgaut som døde i 1625 og som har stor efterslekt, og datteren, Jøran var gift med Amund Gunnarssøn på Søgård i Aremark». Sverre Dürbeck svarer i Runar nr. 1/1984, «Litt om Gården Skog i Skiptvet» bl.a.: «I Runar nr. 1/82 side 102 nederst skriver L. Algrim at Villum Erikssøn på Skog i Skiptvet og Gunnild Sigurdsdatter Rosensverd hadde sønnen Asgaut som døde i 1625. Noen kilde for denne påstand er ikke oppgitt. Foreløpig må dette anses som en ren hypotese».
    Odd F. Fladstad tar i boken «Jøran Willumsdatter Søegaard, Maren Cathrine Wogn og deres aner» fra (1984) også dette skifte og stevningen mot Baard Rolvsens arvinger til inntekt for at Jøran må være datter til Gunhild Sigurdsdatter Rosensverd og en Willum Asgautsson Skog og datterdatter til Sigurd Rolfsson Rosensverd. Han viser til at Sigurd Rosensverds barn i skiftet på Ramstad bl.a. arvet 2½ lispund i Østby i Skjeberg og at bygningsskattemanntallet fra 1600 viser at Rosensverdeiendommene Moum i Borge, Ulleberg og Hornes i Skjeberg har kommet til Skog. Han antar at det da må være Gunhild Sigurdsdatter som arvet disse og brakte arvepartene med seg til Skog. I skiftet etter Jøran og Amund fikk Tord en fjerding i Moum og Gunhild en fjerding i Ulleberg. Navnet Gunhild går igjen i slekten på Søegaard. Leif Ottar Berger har i boken «Søegaard - Haraldstad - Grimstad - Grini - Berger-slekten» fra 1986 gjenntatt denne argumentasjonen. Willum Asgautsson (eller Erikssøn) Skog er imidlertid ikke kildebelagt i denne perioden.
    Atle Steinar Langekiehl tilbakeviste holdbarheten i resonnementet i NST, Bind XXXIII (1991). 1

 

  1. H. J. Huitfeldt-Kaas: Nils Stubs Optegnelsesbøger fra Oslo Lagthing 1572-1580, trykt 1895, side 67 (p. 128) og side 88 (p. 163). Kaare Bjerke: Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg, NST XV (1956), side 203. Svein Skahjem: Tingbok fra Borge 1664 - 1665, Runar 1/1981, side 14. Gårdshistorie for Askim, Bind 1, side 599. Odd F. Fladstad: Jøran Willumsdatter Søegaard, Maren Cathrine Wogn og deres aner (1984). Leif Ottar Berger: Søegaard - Haraldstad - Grimstad - Grini - Berger-slekten (1986), side 5-12. Elwin Myhrvold: Rødenes i Østfold, bind I, side 692. Kari Elisabeth Raanæs Herland og Inger Johanne Bredeg Karlsrud: Karlsrudslekten fra Trøgstad (1998), del II ved Jon Anjer, 535, 548, 586. Ludvig Algrim: Litt om Sudreim, Bolt, Kamp Gyldenhorn og Rosensverd, Runar 1/1982, side 102. Sverre Dürbeck: Litt om Gården Skog i Skiptvet, Runar 1/1984, side 61. Atle Steinar Langekiehl: Slektene fra Møklegård og Kil - De eldste kjente ledd, NST Bind XXXIII (1991), side 83. Norsk Slektshistorisk Forening: Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 - 77 Allmuen i Aremark (1591), side 230.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2016-11-16