Biografi - Biography

Født omkring 1575.
Død omkring 1649 på Hoel Store, Askim (ØF).

Levde 1612 på Hoel Store, Askim (ØF).
    Denne biografi over Steener på Store Hoel i Askim er tildels basert på en artikkel av Sten Høyendahl, Hole, i Runar nr. 2 - 2009 (Hefte 58):
  «Var bondeopprøreren Stener Hol i Askim fra Søndre Nes i Trøgstad?»
    Artikkelen avviker klart fra den biografi som bl. a. er gitt av Martha Østensvig i «Gårdshistorie for Askim», Bind 1 (1965).

    Vi møter Steener som bruker av Store Hoel i Askim i 1612, men han hadde nok tidligere drevet en annen gård, da hans eldste sønn, Olluff, var født omkring århundreskiftet.

    Martha Østensvig skriver om Steener i «Gårdshistorie for Askim»:
«I landsskatten for 1613 er Steener registrert som ny «jordeier» på Øvre Hoel. Han er antagelig fra Bunes i Høland, da han eier 1 skippd. 15 lispd. i denne gård. I Hoel eier han bare 4 lispd. til å begynne med. Steener er vel kommet til Hoel fordi han har giftet seg med Simen Aslachsens enke. At Simens siste hustru overlevet ham, kan vi bl.a. forstå ved at sønnen Mattis under det kompliserte skifte etter faren taler om sin stemor, og hvordan han hadde ordnet seg med henne».
    Martha Østensvig mente altså at Steener kom til Store Hoel ved å gifte seg med Simen Aslaksens enke, og at de sammen hadde sønnen Thore. Hun antok også at Steener i begynnelsen av 1620-årene giftet seg en tredje gang med en datter til Arne Asbjørnsen på Store Ruud, og at de tre døtrene var fra dette ekteskapet. Hun grunnga dette med at Steener på denne tiden hadde fått en liten odelspart i Store Ruud, og nå hadde såpass god økonomi at han kunne erverve seg det meste av Store Hoel.
    Det er imidlertid ikke noe som tyder på at Steener kom til gården gjennom ekteskap med enken til gammellensmannen Simen Aslaksen som døde omkring 1607. Simens enke må ha vært Kari Hoel, som i 1609 står sentralt i en prosess der hun også kalles farsøster til trøgstingen Iver Olsen på Søndre Langset. I 1622 var hun gift med Christen Sjøfarsen på Nordre Langset. Kari var datter til Smed Eivindsen på Søndre Langset. På Store Hoel og Søndre Langset satt tidens lokale bondearistokrati. Gamle Simen Aslaksen hadde imidlertid kommet til Store Hoel gjennom ekteskap med en datter til Mattis Narvesen og Bodil Saksesdatter, og hadde neppe barn med Kari Smedsdatter som var hans annet gifte. Mattis Simensen, lensmannens eneste sønn, giftet seg omkring 1612 med enken Berte på Nordre Løken i Askim og flyttet dit. Mattis rådet over bygselen i Store Hoel, og kunne ha slått seg ned der om han hadde ønsket det. Det kan se ut som om ingen i den gamle lensmannsslekten i 1612 ville overta driften av Store Hoel.
    Det sier seg ikke selv hvorfor Steener kunne flytte inn på Store Hoel, men jordegodset i gården måtte han tilegne seg ved pant, og det er ikke mye som tyder på at han ble gift med lensmannsenken. Derimot kan det nok tenkes at han eller hans hustru langt ute er beslektet med den bygselrådige Mattis Simensen. Når Østensvig foreslår et senere ekteskap med en ellers ukjent datter til Arne Ruud stiller Sten Høyendahl seg nokså skeptisk. Arveoppgjøret etter Steener viser så godt som ingen skjevdeling av godset, og skjevdeling barnekullene imellom skjedde vanligvis når arvelateren hadde vært gift flere ganger. Kanskje har Steener og Arne byttet noe jord odel mot odel, noe som etter gjeldende lov ville bli registret som odelsgods. Vi har strengt tatt ingen indikasjoner på at Steener har vært gift mer enn en gang.

    Lengst sørøst i Trøgstad finner vi Søndre og Nordre Næs ved Øgdern, og i tillegg har vi Næs i Båstad. Søndre Næs var en fullgård på 1½ skippund tunge. På de to gårdene i hovedsognet satt i 1593 Ole og Engebret, mens Stener i 1604 og 1612 er nevnt på Søndre Næs. I 1613 var en Aslak ny oppsitter på gården. En mann på Dæli i Askim eide i 1615 en part på 8 lispund i Søndre Næs, men navnet er ikke lesbart i jordeboken. Etter alt å dømme var det brukeren selv, Tormod Dæli.
    I 1620 sitter Steener på Store eller Øvre Hoel i Askim med 13½ lispund i en Næs-gård i Trøgstad, åpenbart Søndre Næs. I 1622 har han ikke denne parten lenger, men i 1624 står han med 6 lispund pantegods. Året etter er han oppført med 1 skippund, og råder dermed over bygselen i gården. Fra 1628 er Steeners part trolig bortpantet, men han har den igjen fra 1641, da med 1 skippund 1 lispund.

"

Fra venstre: Aslak Næs' segl, 1. mars 1636 (avtegning ved Sten Høyendahl) - Steener Hoels segl, 7. juli 1620 (avtegning ved Sten Høyendahl) - Ole Næs' segl, 15. mai 1591 (avtegning i Kjeldeskriftavdelingen, Riksarkivet). I dette siste segl er det mulig at farsnavninitialen R kan være en B.

    Aslak Næs opptrer som lagrettemann i 1636, og hans seglinitialer er «AO». Fra 1637 til 1642, trolig også til sin død i 1645, skatter Aslak for 10 lispund i sin gård, og i 1637 også for 2 lispund i en Ruud-gård. Sommeren 1645 finner vi Aslak Næs blant begravde i Trøgstad, 60 år gammel.
    I 1647 eide Steener Hoel hele Søndre Næs, og det satt en Gudbrand både på den nordre og den søndre gården. En Anne Olsdatter giftet seg i 1646 med Gulbrand Guttormsen Næs, og var kanskje Aslaks enke. En av de to Gulbrandene fikk i desember samme år tvillinger, men den ene døde etter få dager. «Aslag Næsis B. N. Anna» ble begravet i 1650, ti år gammel. Aslak hadde altså avlet barn i svært moden alder. I en skatteliste fra 1650 finner vi dessuten Knut Aslaksen på en av Hoel-gårdene i Askim, åpenbart som tjenestegutt, og han kan ha vært en sønn av Aslak Næs i tjeneste hos nære slektninger.

    Til Fredrikstad lagting hadde Jens Nielssøn i 1610 på Gert Michelssøns vegne latt innstevne Bottel «Brattis» arvinger: Knut Bråte på egne og medarvingers vegne, Erik Kopperud, Bjørn Rud, Tallak Kursmose, Ole Holm, Stener Næs og Aslak Næs. Noen gård Bratt finner vi ikke øst for Oslofjorden, der Bratt heller ikke sees brukt som slektsnavn. Navnet er trolig forvrengt, og den avdøde Bottel har kanskje bodd på samme Bråte-gård som den navngitte Knut? Bottel var etter alt å dømme barnløs, og hans gods gikk dermed til utarvinger, men utenom Stener og Aslak Næs har disse vært problematiske å identifisere:
    «Retterganngh Som Holdtis Paa Frederichstad Raadstuffue denn 2 Søgnne effter Midtfaste Som er denn 20 Martij Anno 1610 Offuerweerindis ....
    Jenns Nielßenn Lagde enn Steffning vdj Rette paa Giertt Michillßenns wegnner och her frambeschide Bottoll Brattis Arffuinger widt Nauffnn Knudt Braate paa Sin Egenne och Sine MedtArffuingers wegne Erich Kopperudt, Biørn Rudt, Tallach Kurßmoeße och Oloff Hollm Noch Stienner Nesß och Aslach Neß.
    Er thill dømpt Adt Betalle Giertt Michilßen huis dj hannom medt Rette schyldig ær Jnndemm halff Monidtz Daugh och dertillmedt Adt giffue hannom Kost och Teringhe Effter Steffningens Lydelße.»

    Sten Høyendahl finner det svært sannsynlig at Steener Hoel er identisk med trøgstingen Stener Næs, selv om det ifølge skattelistene for 1612 sitter en Steener både på Store Hoel og Søndre Næs. Dobbeltføring av brukere skjedde hyppig i den tids skattelister. Steener Hoel har påfallende lite jordegods de første årene, og står i jordeboken fra 1615 med bare én part: 15 lispund i en av Bunes-gårdene i Høland.

    Dette har forledet Johan Garder til å erklære at han er identisk med Sten Toresen på Nordre Bunes, men Garder var ikke klar over at Sten få år senere flyttet til Vikeby i Rødenes. Steener Hoel eide derimot en part i Søndre Bunes!
    Landskatt til Martini i 1610 viser for Nordre Bunes i «Hølanndtz Prestegield»:
«Stenner Buennis
    1½ pund ibid.
    1 fær i Kiisb.uig(?)».
    Steener Bunes er i 1616 oppført i jordeboken for Høland:
«Steener Nordre Buenes.
    ½ daler foring.
    8 alb: wisøer.
    4 alb: ledinng.
    1 Høenns.
  Bøgger Selff».
    I 1622 oppføres ikke denne Steener lenger i skattelistene for Høland. Borger på Søndre Bjerkenes har nå overtatt 3 fjerdinger (15 lispund) i Nordre Bunes, og hans sønn, Reier, har flyttet til gården.

    I 1617 er Steener Hoel lagrettemann, og hans seglinitialer er «SO». Han har altså samme farsnavninitial som Aslak Næs i 1636, og med arvesaken fra 1610 i minne ligger det nær å anta at de to er brødre. Etter alt å dømme het deres far Ole eller Olluff, i likhet med Steener Hoels eldste sønn. Vi har også på denne tiden navn som Odd, Olbjørn, Otter og Auen («Ouden»), men ingen av disse var blant de vanligste. En ny forbindelse kommer til syne i 1621, da Steener Hoel og Aslak Næs står sammen i en rettssak. Gudbrand Binden i Trøgstad hadde latt falle noen ord om de to, og da han ikke kunne føre bevis for sine utsagn, måtte han bøte med 4 mark sølv.
    Oppsitterne på Næs-gårdene het i 1593 Ole og Engebret, og med Steener Hoels og Aslak Næs' farsnavninitial i mente er det naturlig å kaste et blikk på Ole Næs. I 1591 var han med på å forsegle hyllingsdokumentet fra allmuen i Trøgstad til den unge Christian IV. Hans segl viser initialene «OR», muligens «OB». Som lagrettemann satt Ole Næs også sitt segl under et dokument i 1596, men dette er defekt. Seglfiguren i Oles segl fra 1591 er svært lik den i Steener Hoels segl uten at dette nødvendigvis har noen betydning.
    Både Steener Hoel og Aslak Næs eide jord i Søndre Næs, og det er rimelig å regne med at deres far hadde eid gården eller deler av denne. Ole Næs kan ha vært far til Steener og Aslak, men vi vet så lite om ham at dette ikke kan bli annet enn en hypotese.

    I en odelssak om Søndre Næs fra 1714 ble det på den annen side avgitt vitneprov som skulle innebære at Steener Hoel og Aslak Næs ikke kunne være brødre.
    Det kan imidlertid settes spørsmålstegn ved disse vitneprov.
    I 1714 hadde Per Brynildsen Riser i Trøgstad trukket Svend Amundsen på Søndre Næs for tinget. Per var gift med Marte Hansdatter, og ønsket nå på hennes vegne å ta Søndre Næs på odel. I et skriftlig innlegg hevdet han at Martes oldefar, Aslak Stenersen, hadde arvet 10 lispund med bygsel i Søndre Næs med åsete over hele gården, og at Aslak var eldste sønn etter sin far, Stener Næs. Aslak Næs skulle ha pantsatt gården til presten i Aurskog og siden til Amund Næs. Aslak hadde etterlatt seg to sønner og to døtre, og Marte Risers bestefar, Lars Aslaksen, hadde vært eldste sønn. Lars Aslaksen hadde bare datteren Anne, som ble gift med Hans Fusk i Askim, og Marte Hansdatter Riser var deres eneste barn.
    Per Riser førte Sjur Toresen Haugland, Tore Stenersen Eikebergs eldste sønn, som vitne. Sjur kunne fortelle at han kjente Lars Aslaksen som hadde bodd på Kopperud i Askim og senere på Riser i Trøgstad, der han ett år tidligere var avgått ved døden i høy alder. Sjur fortalte at Lars Aslaksen var Marte Risers bestefar, og kunne også under ed bekrefte at Lars var eldste sønn til sin far, Aslak Stenersen. Også Halvor Olsen Berger avla ed på dette. Ifølge rettsreferatet nevnte ingen av dem Stener Næs eller noe om at Aslak skulle være hans eldste sønn og arvet 10 lispund i gården etter ham, slik det ble påstått i Per Risers skriftlige innlegg. Saken ble utsatt og gjenopptatt en måned senere. Retten tok utgangspunkt i at gården hadde vært i Svend Amundsens slekt over tyve vintre, og Svend ble frikjent for Per Risers tiltale.

    Som nevnt hadde Aslak Næs seglinitialene «AO», og Sten Høyendahl har tatt dette som et indisium på at Stener Næs var hans bror som han i 1613 hadde overtatt gården etter. På tinget i 1714 ble han imidlertid kalt Aslak Stenersen. Skiftebrev etter Aslak ble ikke fremlagt i retten, noe det sikkert ville ha blitt om det hadde eksistert. Alle opplysninger om slektsforhold måtte derfor fremkomme gjennom vitnemål. Per Riser hadde trolig sine opplysninger fra Martes eldre slektning. Sjur Toresen Haugland, som avla ed på at de var korrekte. Å sverge falsk var en svært alvorlig sak og kunne medføre sjelens fortapelse. Var det da likevel slik at Aslak Næs var eldste sønn til Stener Næs, som i så fall må ha avgått ved døden i 1612?
    Sjur Haugland var sønnesønn til Steener Hoel, Han var født på Øvre Eikeberg i 1653, åtte år etter at farfarens antatte bror, Aslak Næs, hadde avgått med døden. Mest sannsynlig har han ikke husket den noe perifere slektningens patronymikon og forvekslet det med navnet på sin egen farfar. Det ubeslektede odelsvitnet Halvor Berger bekreftet vel bare Sjurs ord i tråd med egen erindring. Menneskene i det gamle bondesamfunnet så seg nødt til å huske detaljerte familie- og eiendomsforhold langt tilbake. Sjur Hauglands viktigste opplysning var nok også korekt: Lars Aslaksen var åpenbart eldste sønn til sin far, Aslak Næs. Hvem som var Aslak Næs' far ville ikke under noen omstendighet ha fått betydning for saksutfallet, Dersom Lars Aslaksens oppgitte alder i prestemanntallet stemmer, må Aslak ha brukt Søndre Næs i over tyve år før han fikk sin eldste sønn. Det kan bety at Aslak har vært gift to ganger, og hatt et barnløs første ekteskap.

    Steener Hoel i Askim og Aslak Næs i Trøgstad eide jord i samme gårder, og sto i 1621 på samme side i en rettssak som vi ikke kjenner i detalj, men som kanskje har vært en ærekrenkelse. Aslak Næs hadde dessuten i sitt segl samme farsnavninitial som Steener. Det hendte at segl ble plassert i feil rekkefølge, men av lagrettemennene i 1636 er det ingen med initialer egnet til forveksling. 1636-utgaven er trolig det eneste av Aslaks segl som er oppbevart, og et visst forbehold må da tas ettersom vi kjenner tilfelle av at lagrettemenn har benyttet andres segl, helst fordi deres eget segl i øyeblikket ikke var tilgjengelig.
    Det er imidlertid nok et moment som tyder på at Per Risers opplysninger var feilaktige. Dersom Aslak Næs hadde vært sønn til Stener Næs, ville neppe begge i 1610 ha blitt oppført som Bottel «Brattis» utarvinger. Sten Høyendahl finner det derfor overveiende sannsynlig at Steener Hoel og Aslak Næs var brødre, men fullgodt bevis for dette kan ikke fremlegges.

    I 1613 og 1614 oppføres Steener i landskattelistene for Askim prestegjeld som leilending på Hoel.

"

Jordebok 1616-17, Heggen og Frøland fogderi, Askim prestegjeld (Lensregnskap Akershus len (eske 41, legg 3, litra 8, bilde 18).

    Han er i 1616 oppført i jordeboken for Askim som viser de skatter som ble pålagt gårdene:
    «Jordbog offuer Heggenn och Frølands Skibreder Fra Philippi Jacobi Dagh Ao 1616, och thill Aarsdagenn igienn Ao 1617, paa all denn Wisse Rentte och Jndkompt Konn: Maytr: aff Samme Skibreder lader Opbere aff en Huer Jn Specie som samme Jordbog Wuiser - Aschim Sogenn - Bundeguotzs.
  Steener Huall.
    Smør - 15 bis: merker - 2½ sk.
    Kornn - 5 spannd.
    Fuoring - ½ daller».

    Steener nevnes blant odelsbønder i Askim i 1617-18.

"

Landskatt Martini 1618, Heggen og Frøland fogderi, Askim prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 48, legg 6, litra D, bilde 18).

    I 1618 er han oppført i Askim prestegjeld blandt jordeiende bønder:
«Steinner Hoell Ehr Eigendis
    Udj Huoll ibidem - Thunge 3 Lispd. - 2 ort 6½ sk. 1½ penge.
    Udj Bunnis i Høland - Thunge 1½ pund 1 færing - 5 dr. 1 ortt.
  Beløber Sig tillsammen Hands Indkombst - Pending 5½ dr. ½ ortt 7½ sk. 1½ penge.
  Deraff tillkommer Kong. Mayts: Denn fierde Partt som ehr
    Pending - 1 dr. 1½ ortt 4½ sk. ½ penge».

    1622: «Stenner Hull Ehr eigendis
  Udj Hull sammesteds - Thunge 1½ Pd.
  Udj Rud ibid - Thunge 3 Lispd.»

    1623: «Stener Hull Ehr Eigendis
  Udj Hull sammesteds - Thunge 1½ pd.
  Udj Rud ibm - Thunge 1½ pd.»

"

Stattholderarkivet odelsjordebøker fra 1624 - «Aschimb Prestegielld».

    I Stattholderarkivets adels- og odelsjordebøker fra 1624 for Heggen og Frøland skibrede er alle jordparter angitt som odels- pante- eller kjøpegods. Etter den tids lovregler var hevds- og løsningstiden 30 år, slik at oppgitt odelsgods skulle ha vært i slektens eie fra senest 1594 med mindre makeskifte odel mot odel senere hadde funnet sted:
  «OdellsBønnder aff Aschimb Prestegielld, Angiffuett deris Odell och Pannttegoeds, som de ere Eigennde och Raadigh, Som effterfølger:
Stehenner Hull, er Eigenndes
  Wdj Hull - Panntegoeds - 1½ pd
  Wdj Buneeß i Høelannd - panntegoeds - 1 pd
  Wdj Rud i Aschimb sogen - Odelsgoeds - 1½ lpd.
  Wdj Næß i Thrøgstad Sogen - panndtegoeds - 6 lpd».

    Steener Hoel var ikke dårligere finansmann enn sin forgjenger på Hoel hadde vært, og det er ikke lenge før han begynner å løse til seg den jord som Mattis og de andre arvinger eide i Hoel. I 1622 har han løst ut Mattis Simensens 1 skippund 10 lispund, og 10 år etter har han også kjøpt de 6 lispund som ennå var på andre hender. Iberegnet de 4 lispund han hadde til å begynne med, var han nå eier av gårdens samlede skyld, 2 skippund tunge. Han eide også 1 skippund 10 lispund i Næs Søndre, Trøgstad, som han dels byttet til seg mot Bunes-gods og dels kjøpte.

    I 1627 får vi høre om en lagmannsdom om en uspesifisert jordpart mellom Steener Hoel og Gunder Asbjørnsen Skofterud i Eidsberg. Konflikten kan ha dreid seg om en part i Store Ruud, der Gunder Skofterud i 1624 eide 22 lispund odelsgods, mens hans bror Arne Asbjørnsen, som døde rundt 1624, står i skattelistene med en part som vekslet mellom 11 og 14 lispund. Når Aslak Næs i 1637 sitter med 2 lispund i en Rud-gård, trolig noe unøyaktig oppgitt, er det sannsynlig at han har overtatt Steeners part i Store Ruud, vel som pant.

    Steener hadde følgende barn (minst):
  Ca. 1594: Siri, gift med Brynild Toresen Nord-Skjørten, død i 1671.
  Ca: 1598: Olluff Stenersen, til Dæhli og Store Hoel, trolig gift med Kari, død ca. 1673.
  Ca. 1612: Thore, til Store Hoel og Øvre Eikeberg, gift med Ragnhild Aslaksdatter, død i 1666.
  En ukjent datter gift med Sjur Olsen Nedre Gudim.
  Ca. 1620: En ukjent datter gift med Sjur Anundsen Søndre Kolstad, død 1668.

    I 1631-32 finner vi ham i «Sagefalds»-listen, hvor han har fått en kraftig mulkt, 20 rdl., for noen «wbeschedene Ord» mot Fogden på stevnestuen.
    I 1634-35 er han atter nevnt i «Sagefalds»-listen, og da sammen med 12 andre bønder i Askim. De har sittet lagrette og avsagt dom i en leiemålssak. Deres dom er blitt stadfestet av lagtinget, men innanket for herredagen i Christiania, som underkjenner den og idømmer lagrettesmennene en bot på 6 dlr. 3 ort hver. Dog ble halvdelen av boten ettergitt av Stattholderen, «for deres armods skyld», så den ble på hver 2 dlr. 1½ ort, tilsammen 40½ dlr.
    En mulkt på 1 dlr. for skyssferdsforsømmelse unngikk heller ikke Steener, like så lite som de fleste andre bønder. Det var i 1645-46.

"

Koppskatt 1645. Heggen og Frølands skibsrede, Askimb Sogenn (Lensregnskap Akershus len, eske 186, legg 2, litra 23, folio 12).

    I 1645 nevnes både Steener og hans sønn i Koppskatt-listen. De står oppført med hver sin «qvinde», og har 1 dreng og 2 piger hver.

"

Kontribusjonsskatt 1647. Heggen og Frølands fogderi, Askim sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 193, legg 1, litra L, folio 24).

    Skattematrikkelen av 1647 viser:
  «Stenner Hoell 2 schippundt.
  Bygger bunden self».
Han betaler 8 dr. i skatt.

    Steener eier også Søndre Næs i Trøgstad med skyld 1½ skippund som Gulbrand påbor, og 1½ lispund i Store Ruud i Askim.

    Den aldrende Steener Hoel i Askim var en av forgrunnsfigurene da bøndene i Heggen og Frøland sommeren 1648 opponerte mot øvrigheten.
    Etter Hannibalsfeidens slutt i 1645 brøt det mange steder ut misnøye som følge av økt skattetrykk og andre pålegg. Allmuen i Heggen og Frøland hadde sommeren 1646 latt skrive en supplikk under tolv manns forsegling, men dette førte ikke til noe. To år senere ser man spirer til et opprør der menn fra flere prestegjeld hadde tatt initiativet til et bondemøte ved Sannesund i Tune.
    Etter fogden Jens Bierings befaling samlet bøndene i Heggen og Frøland seg 17.07.1648 på Ultvet i Eidsberg. Fogden ba dem om å fremføre sine klager for å få dem skrevet ned og oversendt stattholder Hannibal Sehested, men det fant bøndene liten grunn til. Stattholderen var det ingen hensikt å henvende seg til, hevdet de, «de faaer Ingen Suar eller Rett huos hannem». Bøndene trengte seg nå mot fogdens bord «och larmett wdj hin Andens Munde», men fogden klarte å tale dem til besinnelse før det kom til håndgemeng. De møttes igjen på Ultvet to dager senere, og Mattis Rolvsen Ereng og Steener Hoel fra Askim fremsto da som bøndenes talsmenn. Steener, som hadde drevet Store Hoel siden 1612, må på dette tidspunket ha vært godt over sytti år gammel. Som talsmenn for allmuen i tre prestegjeld måtte Steener og den noe yngre Mattis Ereng ha nytt stor autoritet i lokalsamfunnet.
    Mattis og Steener talte nå øvrigheten midt imot. De ville slett ikke sende noen supplikk til Hannibal Sehested, da de hadde gjort dette to ganger tidligere uten resultat. Sist vinter hadde de til og med fått den høye herren personlig i tale, og noe godt ventet de seg ikke av ham. De ville heller sende en supplikk til hertug Frederik. Mattis og Steener snudde seg så mot bøndene og spurte om ikke dette var alles mening: «Raabte de daa och Sagde, Jaa». Da fogden ville føre dette til protokolls, ble bøndene sterkt provosert og ropte i munnen på hverandre: «Wj will Inted Att i worris ord schall opschriffue». Fogden så seg dermed tvunget til å streke over det han hadde skrevet ned.
    Hannibald Sehested fikk likevel siste ord. Alle som hadde vist seg oppsetsige ble innstevnet til lagtinget 04.11.1648 på Fredrikstad rådstue, og straffene ble harde til tross for at ikke en blodsdråpe var blitt utgytt. Mattis Ereng og Steener Hoel ble dømt til arbeid i jern på Bremerholm «formedellst saadan dieris opsetzighed, och som hoffuettmend thill rebelion for dj Andre». Mattis fikk to års straffarbeid ettersom han også hadde deltatt på bondemøtet ved Sannesund, mens Steener, «Som Iche befindes med saa groff forseellse», slapp med ett år.
    Det var sterkt behov for klingende mynt i kongens kasse og de dømte opprørerne fra Heggen og Frøland fikk snart vite at de kunne slippe frihetssstraff mot å avsone en større pengesum. Steeners sønn. Thore, tilbød seg i et brev av 31.05.1649 på egne og søskens vegne å betale 100 riksdaler for farens forseelse, og opplyste at sikkerhet kunne tas i deres 2 skippund i Store Hoel. Steener var da avgått ved døden, og hans enke satt på kår. Stattholderen anbefalte i mars 1650 at halve beløpet burde ettergis de dømde «saafrembt de hereffter will wehre erlige».

    Sønnen Thore var gift allerede i 1645, og drev nok i realiteten Store Hoel alt da. Det ble likevel hans eldre bror Olluff som overtok farsgården. Thore flyttet til den gamle lensmannsgården Øvre Eikeberg i Trøgstad, der svigerforeldrene Aslak Rolvsen og Berte Trulsdatter fortsatt var i live.

    Hans bror, Olluff, hadde i 1629 fått bygselen av to tredjedeler i krongodset Dæli i Askim som den gamle brukeren Tormod hadde opplatt for ham. Berger Tormodsen, Tormods sønn, brukte resten av Dæli, som var nabogård til Store Hoel. Det var etter alt å dømme Tormod Dæli som i 1615 hadde eid en part i Søndre Næs, men han hadde ikke fast eiendom i 1624. Det kan virke som mer enn et sammentreff at nettopp Olluff skulle overta bygselen i Dæli etter Tormod, og det kan ha vært et slektsforhold her.

    I 1620 ble Asser på Øvre Rud i Trøgstad dømt til å bøte 3 mark sølv fordi han ikke ville vitne i en sak mellom Steener Hoel og Engebret Årstad i Trøgstad. Asser satt på Østre Rud fra senest 1612, og det kan ha vært hans forgjenger Bjørne som i 1610 var blant Bottel «Brattis» arvinger. Vi vet ikke hva saken gikk ut på, men i ett av Riksarkivets innlånte diplom kan vi se at Engebret Årstads farsnavn var Tormodsen, og Tormod var ikke blant de vanligste navnene. Tankene går raskt til Tormod Dæli, som trolig eide en part i Søndre Næs. Av gårdshistorien for Rødenes fremgår det imidlertid at Engebret Årstad var sønn til Tormod Engebretsen, som i 1573 var part i en strid om Folkenborg.

    Martha Østensvig har i gårdshistorien for Askim pekt ut Sjur Anonsen på Søndre Kolstad som Steener Hoels svigersønn, men nevner også at han hadde to ukjente døtre som hver arvet 3 lispund i Hoel. Hadde hun hatt odelsskatten 1650/51 for hånden, kunne hun sett hvordan Steeners gods fordelte seg på barn og svigersønner. Det var åpenbart foretatt skifte i tråd med gjeldende lov, der bror arvet dobbelt så mye som søster. Skattelisten stemmer ikke helt med dette, men det kan ha skjedd mindre transaksoner i ettertid:
  Olluff Steenersen Dæli: 25½ lispund i Store Hoel.
  Thore Steenersen Hoel: 5½ lispund i Store Hoel og 24 lispund i Søndre Bunes.
  Svigersønnene Sjur Gudim, Sjur Kolstad og Brynild Skjørten hver:
                3 lispund i Store Hoel, 10 lispund i Søndre Nes og 1 lispund i Store Rud.
    Partene i Store Rud var året etter overtatt av oppsitteren Jon Arenesen, Arne Asbjørnsens sønn, som nå eide hele gården. I samme liste står nå Olluff som bruker av Hoel og Tore av Øvre Eikeberg i Trøgstad, rett over sognegrensen. 1